Dønn sliten som alenemor, et vanlig fenomen?

[Anonym bruker]

Er på randen nå i ferien må jeg innrømme. Det er sikkert fordi jeg sliter med en usynlig diagnose som gir meg sterke smerter. Hvor sliten er dere andre alenemødre? Kjefter dere mye på ungene? Jeg jobber hele tiden med meg selv, men av og til blir det litt kjefting. Jeg dør av dårlig samvittighet siden de uskyldige små barna mine må ha slitne meg som mor. De fortjener en opplagt, tilstedeværende mor, men jeg får sjelden hentet meg inn litt. 

Anonymous poster hash: e6471...b41

[Anonym bruker]

jeg har bare ett barn har vært alene siden fødselen og kan si at ja jeg er sliten for tida.

 

gutten blir snart 2 år og det siste året har jeg jobbet mye og byttet jobb. <den jobben jeg har nå krever veldig mye av meg og er avhengig av søvn. Men siste mnd har han sitt mye med tenner osv og har våknet mye om natten og jeg holdt på å gå i bakken på slutten her nå. Forrige helg var jeg så heldig at en i familien tok han fra fredag til søndag....det var helt vidunderlig

 

men ja kan være så langt nede at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg..

Anonymous poster hash: fb4f0...b0a

[Anonym bruker]

Tror det er ganske vanlig.

 

Jeg er 100% alene uten familie i nærheten og ja, jeg er super sliten! Barnet er 3 år og jeg har vært alene med henne siden fødselen. Har ingen avlastning eller hjelp, vi er sammen 365 dager i året og nå som trassen stormer som verst så er jeg helt utslitt.

 

På den positive siden så er vi veldig nær hverandre, finner på mye morsomt, vi kan gjøre som vi vil og vi er mye ute på tur

Anonymous poster hash: a204a...8c2

[Anonym bruker]

Var også alene uten avlastning med kronisk sykdom og 2 små. Var veldig sliten tidvis, og så hadde man alle som skulle fortelle meg hvor fantastisk det var å være alenemor og at jeg måtte lære å eeelske å være singel, og de kunne ikke skjønne hvorfor jeg hadde lyst på kjæreste. Hadde lyst til å punche disse folkene fra tid til annen. Ingen av dem har vært singel i "voksen" alder og i hvert fall ikke alene med barn.

Anonymous poster hash: feb22...1f1

[Isola&Lille+julegave]

Jeg er alene med ei på 2,5 og får ei til i slutten av året. Selvfølgelig er jeg sliten innimellom, og legger meg klokka 9 noen dager for å hente meg inn. Men med akt trøbbelet jeg har hatt/har med BF nr 1, er jeg skjeleglad nr 2 er donorbarn. Tør ikke å risikere en BF fra helvete til. Og trives supert alene, faktisk! vi har det kjempe bra sammen og koser oss!

[Anonym bruker]

Jeg er alene med ei på 2,5 og får ei til i slutten av året. Selvfølgelig er jeg sliten innimellom, og legger meg klokka 9 noen dager for å hente meg inn. Men med akt trøbbelet jeg har hatt/har med BF nr 1, er jeg skjeleglad nr 2 er donorbarn. Tør ikke å risikere en BF fra helvete til. Og trives supert alene, faktisk! vi har det kjempe bra sammen og koser oss!

Ja, det skjønner jeg. Men du har ikke fått nummer 2 enda da. Det er stor forskjell på ett og to barn.

 

Anonymous poster hash: e6471...b41

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er alene med ei på 2,5 og får ei til i slutten av året. Selvfølgelig er jeg sliten innimellom, og legger meg klokka 9 noen dager for å hente meg inn. Men med akt trøbbelet jeg har hatt/har med BF nr 1, er jeg skjeleglad nr 2 er donorbarn. Tør ikke å risikere en BF fra helvete til. Og trives supert alene, faktisk! vi har det kjempe bra sammen og koser oss!

Ja, det skjønner jeg. Men du har ikke fått nummer 2 enda da. Det er stor forskjell på ett og to barn.

 

Anonymous poster hash: e6471...b41

Ikke enig i det.

 

Anonymous poster hash: d81cc...4d4

[Anonym bruker]

Jeg er ikke alenemor, men er alene opp til 3 uker om gangen, og må sinat jeg har så stor respekt for aleneforeldre!

 

Det tøffeste er jo å ha null tid til seg selv. Bare det å få gå på do når man må og ikke når det passer er jo en luksus

 

I tillegg å være helt alene om både ansvar og glede må være utrolig tøft.

 

Dere gjør en strålende jobb og det er ikke merkelig at dere blir ganske utslitt iblant. Eneste trøsten jeg har er at det blir bedre når de vokser til. Det blir fremdeles travelt, men på en annen måte. De er litt mer selvgående og man kan få 10 min for seg selv uten at katastrofen rammer.

 

Hold ut

 

Anonymous poster hash: a2904...a72

[Anonym bruker]

Heia dere enestående mødre!

 

Anonymous poster hash: bbd61...da7

[Anonym bruker]

Jeg er "alenemor" til en baby på 5 mnd og en gutt på 37 år. Er også dønn sliten fordi guttevalpen aldri hjelper til.

Jeg beundrer alenemødre, alt dere får til! Dere har all rett til å være slitne og kjefte på rampete barn innimellom.

Skulle ønske jeg var alenemor til bare babyen. Den store babyen skulle jeg gjerne vært kvitt. Helle sliten alene enn sliten med en "partner".

 

Anonymous poster hash: 581c9...b54

[Lille- MO]

er 100% alene med en på drøye 2. og ja i ferien er det mer intenst. jeg merker at barnehage har vært en grei avlastning 3x i uken.men nå er det ferie og jeg har kjeftet mer enn normalt og nødvendig, desverre.

det som snudde flisa her var at jeg så selv at jeg kjeftet før jeg prøvde å finne løsninger på utfordringen, og at jeg var ute en kveld med damene fra barselgruppa. koste oss med god mat og vin, lillegutt var hjemme med bestefaren sin. Noen timer EN kveld var faktisk nok for at vi begge sto opp neste morgen med en helt annen tone og det har jammen fortsatt sånn og. så jeg anbefaler deg å få noen timer avbrekk, for å få senket skuldrene litt

sist jeg var ute sånn var i januar. så det holder lenge med et par kvelder i året.

Endret 14. juli 2013 av Lille- MO