Føler meg awkward sammen med nye folk...

[Anonym bruker]

Har i dag vært i familiesammenkomst med mannens "side" og jeg får det ikke til! Er såklart helt greit med svigers og de nærmeste, som svigerbror, men resten var familie jeg aldri har hilst på. De er her på ferie. Alle de andre lo av alt, jeg presset fram noen smil... De drakk vin og øl, og humøret var på topp. Jeg drakk eplebrus, er gravid i uke 30. Følte meg rar og ubekvem hele tiden. Dette er en høylytt familie, ala italiensk. Og jeg er en rolig og beskjeden person. Etter 3 timer unnskyldte jeg meg med at jeg var sliten og desverre måtte forlate og at de måtte kose seg resten av kvelden.

 

Føler at noe er galt med meg som ikke klarer å drive litt small talk. Føler at ordene stokker seg i munnen og at alt jeg vil si føles dumt! Håper nesten at noen sier de har det likens som meg...

 

Skal sies at ting skjedde veldig fort med meg og mannen min, så vi er relativt ferske i forholdet og. Han ble igjen der, og det synes jeg bare var fint. Selv om jeg ikke ville bli der, er det en selvfølge for meg at han ble igjen for å prate med familien sin.

 

Anonymous poster hash: ff033...d9f

[Anonym bruker]

Ta det med ro Jeg er sånn blant egen slekt. Vi møtes sjeldent og det er stort aldersspenn, så vi har lite felles. Finner ingenting å spørre om eller å fortelle uten å føle meg tilgjort og flåsete. Hater det. Nå er jeg midtpunkt i tillegg pga min etterlengtede graviditet som skjedde mot alle odds. Alle de andre har konfirmanter og eldre barn enn det, eller er så unge enda at de leker med leker.. Føler meg overlegen, men samtidig kommer ingen bort til meg heller da, så tror faktisk alle føler seg litt sånn.

 

Anonymous poster hash: 10235...c72

[Anonym bruker]

Jeg har det på akkurat samme måte. Det er noe herk! Er helt håpløs når det gjelder smalltalk. Er rolig og beskjeden blant ukjente mennesker og i tillegg er jeg så "heldig" at jeg rødmer fort. Må virke som verdens mest kjedelige grå mus..

 

Anonymous poster hash: cdbe9...5ec

[Anonym bruker]

Jeg har det på akkurat samme måte. Det er noe herk! Er helt håpløs når det gjelder smalltalk. Er rolig og beskjeden blant ukjente mennesker og i tillegg er jeg så "heldig" at jeg rødmer fort. Må virke som verdens mest kjedelige grå mus..

 

Anonymous poster hash: cdbe9...5ec

Jeg også rødmer! Grrr Jeg er egentlig god på smalltalk, men hjelper jo ikke det når jeg får hjertebank og blir knallrød i ansiktet.

 

Anonymous poster hash: 1867d...f60

[Anonym bruker]

Jeg er sånn med nye mennesker generelt, familie eller ikke... Gruer meg hver gang jeg skal møte noen for første gang - føler også at jeg må holde samtalen i gang hvis ingen sier noe og da tenker jeg alltid etterpå at jeg sa noe dumt o.l. Huff.... slitsomt... 

Jeg får allikevel inntrykk av at de fleste jeg møter synes jeg er helt ok så kanskje jeg ikke er så verst allikevel - er helt sikker på at jeg hadde likt deg HI - men det hadde kanskje blitt en noe stille første møte mellom oss - he he he :-)

Anonymous poster hash: 65e1d...ad7

[Anonym bruker]

Det er som å høre meg. Du er helt ok som du er... ikke føl du må forandre deg for npen andre. Det blir nok lettere når du blir bedre kjent med dem.. og ting ikke blir så nytt og rart... noen mennesker er deeeeer oppe hele tiden, og jeg kjenner også at det blir mye... det er lov å være beskjeden og rolig. Så lenge du har det bra med deg selv, det er det viktigste. Tipper de synes bare godt om deg. Slapp av å prøv å kos deg med noe ikveld:)

 

Anonymous poster hash: b9f41...219

[Anonym bruker]

Takk for svar dere!

 

Ser at jeg kanskje ikke er så unormal likevel...? Men huff det er litt ekkelt å sitte sånn på "nåler" overfor fremmede. Glad det ikke skjer for ofte!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ff033...d9f