Barn og snop, sukker osv.

[Anonym bruker]

Hadde vore morsomt å sett korleis det gjekk med barn med foreldre som er veldig opphengt i kosthold og barn med foreldre som har et helt normalt forhold til mat og snop.

 

Om det er stor forskjell i helse, overvekt, tanker og holdninger seinere i livet osv.

Anonymous poster hash: 91488...d91

[Anonym bruker]

Kan jo bare høre her. De fleste av oss husker vell omtrent hvordan kostholdet vårt var som barn og hvilket fokus foreldrene hadde.

 

Selv vokste jeg opp i et hjem med faste måltider, men fri tilgang på for eksempel syltetøy og honning som pålegg. Vi spiste bestandig middag sammen. Moren min var ikke noen spessielt dyktig kokk, men ok. Poteter minst 6 dager i uka, grønnsaker hver dag, fri tilgang på frukt og saft eller melk som tørstedrikk. Jeg hadde knapt drukket rent vann da jeg var 10.

Moren min hadde et litt forvridd syn på hvor tynn man egentlig burde være, men slanket seg aldri det jeg så.

 

Hverken jeg eller søsteren min er overvektige og vi har begge et trygt forhold til egen kropp. Ingen av oss har kjente sykdomer (annet enn en forkjølelse nå og da ol) og er i ganske god form.

Anonymous poster hash: cacc9...c8e

[Gjest Julia1984]

Hos oss er ALT lov, men måtehold!!

[Anonym bruker]

Min halvbror og jeg har vokst opp hos våre respektive mødre, far stort sett fraværende.

 

Min mor var vært veldig kostholdsbevisst i hele mitt liv, hun var i mange år (det meste av min barndom/ungdomsår) vegetarianer. Jeg spiste det samme som henne, men med kjøtt/fisk i tillegg. Det var mye grønnsaker hver dag, spirer, frukt, hjemmebakt grovbrød osv. Vi koste oss alltid med maten, både i hverdagene og i helgene, alltid sunne og gode middager sammen. I tillegg mye ute i naturen. Jeg var nesten aldri syk som liten.

Jeg er i dag slank og har et kosthold som er i stil med det jeg vokste opp med, mye grønnsaker, fisk og kjøtt av god kvalitet, gode fettsyrer, nøtter og bær. Spiser lite kornprodukter fordi dette gjør at jeg legger mye på meg og får ustabilt blodsukker. Jeg er aktiv i hverdagen.

 

Min halvbrors mor mente man kunne spise akkurat det man hadde mest lyst på, og var det bare nugatti og syltetøy som pålegg var det ok. Hun valgte som regel alltid lettvindte middagsløsninger som pasta og pizza, kun en sjelden gang grønnsaker, og barna trengte ikke spise det de ikke ville, og ville de droppe middagen og heller spise pizza eller potetgull eller bare skive i steden for så var det også greit. Hun var i alle år overvektig og sjeldent ute i naturen eller fysisk aktiv. Min bror var mye syk helt fra han var baby.

Min halvbror er i dag glad i mat, også å lage selv. Men han har fremdeles et kosthold med lite grønnsaker. Og han er dessverre også noe overvektig, selv om jeg ikke tror han blir slik som sin mor. Han er heldigvis mer i bevegelse, selv om han ikke trener aktivt.

 

Det er ingen tvil om at oppveksten har hatt stor påvirkning på oss, det har formet oss ift både kosthold og ernæring og fysisk aktivitet, samt i holdning til eget ansvar for egen helse.

Anonymous poster hash: e5ea8...94c

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp med foreldre der det var mye godteri, is og brus. Kan ikke huske at jeg noen gang fikk beskjed om at det ikke var bra for meg. Middagene var vanlig norsk husmannskost, men alltid saft til middag.

 

Jeg er idag slank og mye mer kostholds bevisst enn jeg er oppvokst med, men jeg er sukkeravhengig så det holder. spiser mye grønnsaker og drikker vann, men smugspiser godis på jobb og etter barna er i seng. Som familie drikker vi vann til middag, kun godis på lørdag og bursdag, og en is på varme dager (ikke til kartongen er tom som da jeg var liten).

 

Jeg lurer forresten på hvor alle sunnhetsfreakene som skriver her er i det virkelige liv? Hver gang vi reiser bort på ferie blir jeg helt satt ut av hvor mye brus, søtsaker og drittmat foreldre tillater at barna spiser!

 

Anonymous poster hash: 4e27e...635

[nagini]

Tror ikke det er noe mønster der. Vi hadde aldri sukker og snop hjemme, og ingen av oss er eller har vært det minste interessert i det. Venninnen min fikk godteri, men med nazi regler (type spare alle bitene i sjokoladekalenderen til lørdag, da er det da bedre å droppe sjokoladekalender!), og stjal snop, elsker søtt, og er overvektig nå. De fleste jeg kjenner som har fått mye usunn mat har like usunt kosthold nå. Ikke nødvendigvis tykke, men usunne. Et par av dem har avsmak for den usunne maten de fikk som barn, og er derfor veldig strikte nå både med seg selv og barna.

 

De fleste jeg kjenner er usunne, men har noen venner som er enige med meg

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp med et enormt fokus på sunn mat, null sukker og snop, mye trening og kroppsfokus.

Jeg utviklet anoreksia da jeg var 12 år

Anonymous poster hash: 74b22...410

[Anonym bruker]

Hjemme hadde vi et ganske normalt sunt kosthold. Middag hver dag med grønsaker. Godteri kun på Lørdager. Men dette var på 80 tallet, så vi hadde hapå eller syltetøy på brødskiva om vi ville. Og Gøysaft og drikke. Dette tror jeg var veldig vanlig. Men ikke noe jeg gir mine barn. Og broren min og jeg er veldig opptatt av sunt kosthold, men ikke overdrevent. Og vi er nesten aldri syke og ikke overvektige.

Anonymous poster hash: 21a1f...4ff

[Anonym bruker]

Vi vokste opp med et relativt avslappet forhold til mat. Jeg er lettere overvektig (Dvs at jeg har en BMI på litt over 25), men har størsteparten av livet mitt vært normalvektig.

 

Var mye i aktivitet som barn/ungdom, men i slutten av tenårene så sluttet jeg med alt av idrett dessverre. Har for mye kaker/sjokolade i hverdagen, og problemer med å begrense porsjonsstørrelsene i tillegg.

 

Jeg er 171 høy og veier 73 kg.

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: cf196...a54

[❤lille stjerne❤]

Vi hadde et relativt sunt kosthold, mye fisk og var mye i aktivitet, på ski, tur osv. Haddde det ikke spesielt strengt, fikk nugatti, is og lørdagsgodt i passelige mengder. Vann som tørstedrikk, men hadde ofte saft og juice også. Både jeg og beggr mine søsken er og har alltid vært tynne.

[Gulosten™]

Vokste opp alene med mamma, var ganske aktiv og tynn til jeg var ferdig med VGS. Hadde sjeldent skikkelig god mat, mye poteter (som jeg fremdeles ikke er spesielt begeistret for), kokt blomkål og schnitzler. Sjelden godteri utenom lørdagene, aldri cola og var på lange skiturer fra jeg var bitteliten. Nå er jeg 32, veier over 100 kilo. Kan nesten ikke gå på butikken uten å "unne" meg noe. Cola er det eneste jeg ønsker meg som tørstedrikk. Spiser en eller annen form for godteri hver dag, elsker å lage god mat og gjerne med saus. Tror mammas fanatisme har litt å gjøre med at jeg nå spiser fordi jeg har mulighet og bestemmer selv. Samme med røyking, mamma var/er helt fanatisk mot røyking og jeg røyka selv i flere år. Det KAN jo ha noe med saken å gjøre.

[Anonym bruker]

Vi vokste opp med vanlig norsk husmannskost, mye kjøtt, fisk og poteter.

Vi hadde alltid grønnsaker eller salat til middagene uansett hva det var vi hadde. Saft muggen var det bare til å forsyne seg av, samme med melk og juice.

 

Kneipbrød var vel det vi hadde mest (pappa elsker kneip av alle ting) nugatti, fårepølse, hvit- og brun ost var standard pålegg. Vi fikk alltid nugatti på skolematen. Jeg pleide å bytte skiver med venninna mi som hadde grovbrød med rødbetsalat for hun hadde ikke lov til å spise nugatti eller sukker

 

Lørdag fikk vi brus til maten, men klarte aldri å tømme en 1,5 liter for det stakk

sånn i nesen. Lørdagsgodt hadde vi bare med oss på liggebesøk eller hvis vi hadde liggebesøk. Ellers laget vi alltid god mat på kvelden og hadde chips og peanøtter på bordet.

 

Både jeg og brødrene mine er slanke ennå og alle har et avslappet forhold til mat. Vi føler at halve middagen mangler om det ikke er grønnsaker eller salat til. Og tar oss gjerne en skive eller tre med nugatti uten å tenke mer på det.

Smågodt liker ingen av oss. Ene broren min liker sjokolade og jeg liker lakris, thats it.

Venninna mi som ikke fikk spise søtt derimot, har tatt igjen så.til de.grader etter hun flyttet for seg selv. Nå ti år seinere skal hun fettsuge seg men klarer ikke å legge bort sjokoladen og godisen hun belønner seg med.

 

Anonymous poster hash: fbfec...a3b

[Anonym bruker]

Hadde et normalt kosthold. Hadde pannekaker, fiskekaker,fisk, supper, kylling, fiskegrateng fra Findus, osv osv. Syltetøyet stående i kjøleskapet hvis vi ville, samme med hapå.

Lørdagsgodt og litt potetgullet på fredag. Et par glass brus i helgene.

 

Vi er begge ganske slanke og sunne og friske idag glade i å trene, da familien løpte orientering fra vi var små. En fin oppvekst, og er super fornøyd

 

Anonymous poster hash: 358a8...016

[Anonym bruker]

Mine foreldre trodde de var flinke og strenge siden jeg fikk godteri bare på lørdager. Men jeg hadde så og si fri tilgang på nugatti, syltetøy, is, kjeks, kake osv hele uka, fordi det ikke ble regnet som "godteri". Hadde ikke begrensninger eller metthetsfølelse, og ingen sa noe på at jeg spiste opp hele skåla med kjeks hvis mamma hadde kaffegjester.

 

Jeg har aldri hatt et normalt forhold til mat, ble også opplært til at mat var symbolet på både trøst og feiring, jeg bruker mat til å takle alle slags følelser, og er i dag sykelig overvektig. (Har to brødre som også er det.)

 

Har lagt om kostholdet etter jeg fikk barn. Jeg har opplevd selv at det er vanskelig å endre dårlige vaner man har med seg fra oppveksten, og håper det blir lettere for mine barn å beholde de gode vanene vi prøver å gi dem. Men det er ikke lett å innføre et normalt kosthold når man aldri har hatt det og ikke har begrep om hva det innebærer. Mange rundt oss mener vi er for strenge, men jeg tror egentlig vi klarer det ganske bra. Grønnsaker, sunn mat og vann til tørstedrikk i hverdagen, også får besteforeldrene lov å skjemme dem bort litt i ferien...

Anonymous poster hash: 04b12...af4