Hvordan forklarer man det egentlig til små barn?

[Anonym bruker]

Hvordan kan man best mulig forklare døden for små barn?

Vi har 2 familiemedlemmer som har gått bort nå nylig og selvfølgelig lurer minste på HVOR de er nå??

 

Jeg gav denne forklaringen kort: at de var syk og gammel og er i himmelen nå.Der passer de på hverandre.

 

Jeg vet ikke om det er riktig eller galt av meg.

Jeg synes det er så brutalt å stå på grava å si at under her ligger bestefar eks. hun er så lita enda, men samtidig så skjønner hun så mye og tar det så til seg.(hun var ikke med i begravelsene)

 

Hun tror de har tatt fly til himmelen............

 

Anonymous poster hash: 3dc36...c45

[LillaGorilla♥♥]

Jeg forteller sannheten, men litt enklere og mer skånsomt alt etter alder.

 

At de som er veldig gamle, og noen gang de som er veldig syke dør. Og når man dør, blir man på en måte borte, man er ikke mer. Kroppen ser ut som den sover, men man gjør ikke det, man er død, og skal aldri komme tilbake igjen. Da kan man ikke snakke med de som er døde, besøke dem eller ringe til dem (jenta mi er opptatt av det siste ).

 

Og når man dør, så legger man kroppen i en kiste som man graver ned på kirkegården der man planter fine blomster, slik at de som er igjen kan komme og huske på den døde og tenke på dem.

 

Så sier jeg at minnet om den døde lever videre i hjertet vårt, og at vi alltid har dem med oss i hjertet.

 

Så kan man jo legge til ting alt etter hvaslags religion man tror på da. Hvis du er kristen og tror at sjelen til de døde kommer til himmelen, så kan du jo si det om du vil. Jeg gjør det foreløpig, selv om jeg ikke er veldig religiøs. For jenta mi på 4 har lært litt om Jesus, engler og Himmelen osv i barnehagen, og finner en slags ro i det å tro at for eksempel oldefar er i himmelen sammen med Jesus.

[Tigerpote]

Jeg bruker ordet død. Det beste er å være konkret og være ærlig overfor barna. Vi leser Lillesøsterbøkene, der er det en fin bok som tar opp tema døden.

[Anonym bruker]

takk for svar:-) ja jeg forklarte når man er syk og gammel så dør man. Men hun trodde liksom de døde skulle være på kirkegården når vi kom dit, at de var som normalt der.......ikke lett det der.-S

Anonymous poster hash: 3dc36...c45

[Superdolly]

Jeg har brukt begrepene død og døden. Jeg har sagt at når man dør, slutter alt å virke. Pusten virker ikke lenger, tanker og følelser virker ikke lenger, kroppen virker ikke lenger.

 

Jeg har valgt å styre unna eufemismer som sovnet inn og gått bort, fordi jeg har hørt om barn som har blitt skremt av dette. At de for eksempel har fått problemer med å legge seg og med søvn fordi de har blitt redde for å dø, at de har fått panikk dersom en av foreldrene skal bort en gang, fordi de forbinder det med døden. Jeg vet ikke om dette ville ha blitt et problem for oss, men jeg har nå valgt å ligge unna akkurat de begrepene uansett.

[Anonym bruker]

Til de minste så sier jeg at man blir borte, og ikke kan komme tilbake. 

Eldste er syv og vet litt mer om hva døden innebærer, men det er fortsatt ikke enkelt å forklare på en god måte. 

Anonymous poster hash: eaa69...c64

[Anonym bruker]

Har alltid vert ærlig. Døden er ikke farlig. Vi går på graven til de som har gått bort, og setter på blomster. Og så snakker vi mye om de som er døde. Gode og morsomme historier. 

De vet gamle folk dør, og av og til kan også små barn bli alvorlig syke og dø. Slik er livet, og man bør være glade for at man er friske. De har et avslappet forhold til de, selv om vi er "brutalt" ærlige.

 

Anonymous poster hash: 06fa1...81c

[Anonym bruker]

Jeg fortalte til min da hun var 3,5 om at to familiemedlemmer var død. Jeg sa de er død, at de ikke bor i huset lengre, at de ikke er her mer, at vi har en grav å gå til for å minnes dem. Hun aksepterte det og spurte ikke mer. Hun spurte ikke hvor de var eller noe, men gjentok flere ganger at ..... er død osv....

Anonymous poster hash: 2c9c8...ded

[Tigerpote]

Jeg jobbet en gang med en nydelig dame med Downs syndrom. Hun var så redd for døden. Mye av det tror jeg skyldtes at hun hadde fått slike svevende forklaringer under oppveksten. Hun kunne ofte spørre om jeg trodde at hun døde i natt, mens hun sov.

 

Jeg har tatt med meg min datter på snart fire år og lagt ned blomster på graven til oldefar, det var noe hyggelig vi gjorde sammen.

[3 er nok!]

Alltid sannheten! Noen ganger i forenkla versjon. Å ikke ta med barn i begravelse er bare teit, fordi de gjennom begravelsen enklere ser og forstår hva som skjer.