Hårete damekropper er æsj?

[Lammelåret]

Jeg må le når jeg leser påstander om at hårete kropper er uhygienisk, tenker at her er det noen som virkelig har misforstått. 

 

Har skrevet et innlegg om kroppsfokus og selvbilde, se her: Hårete bikinikropp

 

Her lurer jeg på om selvbildet ditt er endret etter du fikk barn? Bryr du deg mer eller mindre om hvordan du ser ut nå? Bruker du mer tid på å korrigere utseendet enn før du ble mor? Bryr du deg om hvordan andre ser ut?

[Anonym bruker]

Vet ikke

 

Anonymous poster hash: 31623...8a2

[Anonym bruker]

Jeg må le når jeg leser påstander om at hårete kropper er uhygienisk, tenker at her er det noen som virkelig har misforstått. 

 

Har skrevet et innlegg om kroppsfokus og selvbilde, se her: Hårete bikinikropp

 

Her lurer jeg på om selvbildet ditt er endret etter du fikk barn? Bryr du deg mer eller mindre om hvordan du ser ut nå? Bruker du mer tid på å korrigere utseendet enn før du ble mor? Bryr du deg om hvordan andre ser ut?

Selvbildet har blitt verre etter at jeg fikk barn, mest fordi magen er skikkelig herpa.

 

Jeg bryr meg like mye om hvordan jeg ser ut, men som 3 barns mor har jeg ikke allverden av tid til å stå og dulle på badet. Ikke synes jeg det er gøy heller. Jeg barberer det som skal vises, men gjemmer heller vekk legger, bikinilinje og armhuler om jeg ikke har tid til å gjøre noe med det. Av sminke ol. holder det lenge med maskara og en børste gjennom håret, så er jeg fornøyd.

 

Jeg gir en lang beng i hvordan andre ser ut så lenge de ikke lukter vondt.

 

Anonymous poster hash: 36f08...d07

[Anonym bruker]

Bryr meg like mye som før jeg fikk barn. Nekter å la meg forfalle og vil holde meg så strøken som mulig så lenge som mulig. Bruker vel ikke like mye tid på det nå som før, siden jeg har en time alenetid i døgnet. Men dusjer hver morgen, sminker meg lett, barberer meg under armene, har ikke hår på hverken mus eller legger.

Og ja, det er ekstra viktig for meg etter to tette graviditeter med 30 kg vektøkning, store kviser, blass hud, våkenetter, ringer under øynene osv osv. Føler jeg endelig har funnet tilbake til en enda bedre utgave av meg selv etter at jeg har gått ned 28 kg igjen. Elsker å pynte meg og kle meg i sexy undertøy. Ingen grunn til å slutte å shave seg eller å ta vare på utseendet sitt fordi man får barn. 

 

Og ja, jeg ser på andre og tenker at hun er opptatt av hvordan hun ser ut, og hun er det ikke. Dem om det, jeg registrerer det og konsentrerer meg om meg og mine igjen.

Anonymous poster hash: 8fa1e...5b5

[valkyrien]

Jeg så jævlig ut i bikini før barn, og jeg ser jævlig ut i bikini etter barn. Siden jeg eier selvinnsikt, så skåner jeg omverdenen fra synet

[Lammelåret]

Hm.. interessante svar! En del undersøkelser viser jo at folk ikke klarer å akseptere de kroppslige forandringene som ofte følger fødsel og svangerskap og i økende grad ser på f.eks brystimplantat som en aktuell løsning. En skulle kanskje tro at fødsel gjorde en mindre overfladisk og mer knyttet selvfølelsen til det å være mor enn det å se ut på bestemte måter. 

[BellaSuz]

Har alltid tatt vare på kroppen, dvs shavet de viktigste stedene (bikinilinje, legger/lår og under armene), og gjør det fortsatt, selv med en 3 mnd gammel baby.

Jeg gjør det for syns skyld, hårete legger på sommeren er ekkelt, og jeg gjør det for min egen velvære.

Prøver f.eks også å dusje, sminke meg og ha på ok klær selv om jeg er syk eller bare skal være hjemme en dag. Jeg gjør det for meg selv.

[Anonym bruker]

Jeg lider av hirsutisme. Kan si deg såpass at jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har vært på stranden og badet i bikini siden jeg var 14 år gammel. Stor skam og stigma.

 

Jeg ser jævlig ut og jeg vet det. Men har nå som 30 åring begynt å akseptere at jeg ikke kan gjøre noe særlig annet en å vokse hårene. Laser har jeg ikke råd til. Har fått bort ansiktshårene da!

 

 

Anonymous poster hash: 6b912...e33

[Lammelåret]

 

Jeg lider av hirsutisme. Kan si deg såpass at jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har vært på stranden og badet i bikini siden jeg var 14 år gammel. Stor skam og stigma.

 

Jeg ser jævlig ut og jeg vet det. Men har nå som 30 åring begynt å akseptere at jeg ikke kan gjøre noe særlig annet en å vokse hårene. Laser har jeg ikke råd til. Har fått bort ansiktshårene da!

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b912...e33

 

Nå måtte jeg google.. Sender deg en klem. Må være tøft i denne glatte tidsalderen.

[Anonym bruker]

Takk for det Lammelåret. Kjenner meg faktisk  personlig støtt når andre sier "hår her og der er æsj". Føler meg som et utskudd! Men men, har ellers veldig god helse! Fokuserer på det positive.

Anonymous poster hash: 6b912...e33

[Lammelåret]

 

Takk for det Lammelåret. Kjenner meg faktisk  personlig støtt når andre sier "hår her og der er æsj". Føler meg som et utskudd! Men men, har ellers veldig god helse! Fokuserer på det positive.

 

Anonymous poster hash: 6b912...e33

 

Utfordrende nok det, altså! Å kjempe for eget selvbilde når mediepresset er stort og normalitetsbegrepet er snevert, det krever ganske mye. 

[Eeniemeenie]

Barberer selv legger, bikinilinje, og under armene. Viser meg aldri i korte skjørt med hårete legger. Men tenker aldri negativt om andre om jeg ser hår på legger hos andre damer.. Smak og behag. Både sminker meg og barberer meg for mitt eget velvære, ikke for andres. 

[Gjest UndrendeUllteppe]

Kroppen min er ikke så veldig forandret etter to graviditeter, kanskje har jeg litt løsere mageskinn enn før, det gjenstår å se når kroppen har kommet tilbake til sitt vante jeg. Puppene var både lange og slaskete før jeg ble gravid (mulig enda verre nå da hehe), og jeg burde definitivt ha strammet opp musklene også, men dette har som sagt ikke noe med svangerskapene å gjøre. Men det jeg kan si, er at jeg føler meg tryggere og roligere i forhold til meg, min kropp og hva samboeren min måtte synes om den. Jeg vil jo veldig gjerne at han skal synes jeg er fin, men jeg føler samtidig 1) at jeg ikke gidder å kaste bort energi på å bekymre meg om hva han måtte synes på samme måte som før, og 2) at jeg kanskje er enda mer verdt for ham nå som vi har to barn sammen, og at han derfor kanskje ikke er like tilbøyelig til å se mot andre damer nå (ikke at jeg følte meg direkte utrygg ift utroskap før heller). Skjønner? Vi har vokst veldig på å være foreldre sammen, både som individer og som par.

 

Men jeg er er nok like sjenert som før i forhold til bikini og strand osv...

 

Når det gjelder hår, barberer jeg legger og armhuler og ser til at bikinilinja er presentabel.

[valkyrien]

 

Jeg lider av hirsutisme. Kan si deg såpass at jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har vært på stranden og badet i bikini siden jeg var 14 år gammel. Stor skam og stigma.

 

Jeg ser jævlig ut og jeg vet det. Men har nå som 30 åring begynt å akseptere at jeg ikke kan gjøre noe særlig annet en å vokse hårene. Laser har jeg ikke råd til. Har fått bort ansiktshårene da!

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b912...e33

 

Kan jeg spørre om hvordan du ble kvitt ansiktshåret? Pga PCOS har jeg nesten like godt anlegg for helskjegg som gubben...

[Anonym bruker]

Jeg er sikkert den eneste som viser meg med hårete legger, hår på magen, på bikinilinjen og hår på armene... Men jeg tenker at aldri i verden skal jeg tilbringe hele sommeren i dusjen for å få det bort. Jeg gir blaffen i om folk ikke liker det, og hvis det plager dem, så får de holde seg hjemme fra stranden, for jeg går i bikini!

 

Jeg har mye hår, og det er ikke gjort på 1-2-3 å bli kvitt det..

Anonymous poster hash: 05070...052

[Anonym bruker]

Pleide å vokse på salong mer før barn,gjerne alt på greiene også. Men så ble det ks med første, og jeg var redd huden ved såret ikke tålte voksing. Derfor har det blitt med barbering hjemme stort sett. Er jeg ute blandt folk barberer jeg leggene osv, men f.eks på hytta kun med familien kan det gå noen dager ( max 1 uke?). Det er ganske deilig å slippe;)

 

Jeg har mørke hår så har prøvd litt forskjellig; silkepil, voks, krem, laser ( laser er dyrt og ikke resultat etter flere ganger, så skuffet, kan ikke gjøres når gravid!). Dette fordi det er kjedelig å barbere, og som mange andre kan jeg gjerne få røde nupper ved bikinikant når barberer.

Er som flere her mest opptatt av meg selv og min kropp- gjør det for min egen del. Andre må gjerne ha hår, men jeg syns ikke det er fint med lange svarte hår inni nylonstrømpebukser! Og så syns jeg også det er litt ekkelt med langt svett hår under armene. Ellers er det jo litt tøft gjort å gi faen, men jeg er ikke helt der;)

 

Anonymous poster hash: f90a4...d77

[moota m storebror&lillebror]

Jeg bryr meg mindre om hvordan jeg ser ut nå enn jeg gjorde før jeg fikk barn, men det endret seg ikke med barna. Det er vel det at jeg har blitt eldre og slått meg til ro og blitt mer trygg på meg selv

[Anonym bruker]

Selvfølelsen min er nok lavere nå enn den var før, men jeg tror ikke det går så mye på kroppen og utseende, heller psykisk selvfølelse om det er noe. Har vært deprimert mer eller mindre i 4 år, helt siden jeg ble gravid.

 

Kroppen min har endret seg drastisk. Har gått opp 20 kg, fått noen strekkmerker og mistet sprettrumpa et sted på veien. Er i begynnelsen av 20 årene, så jeg kan ikke 'skylde' på alder. Likevel føler jeg meg fin, beundrer meg selv ofte i speilet (ikke sånn 'stolt-over-å-ha-båret-frem-et-barn'-stolthet, bare det at jeg synes jg er attraktiv) og ser ikke bare fett.

 

Jeg er ikke fokusert på utseende. Jeg bryr meg lite om hvilken kropp andre måtte ha og hvilken nese de har. Eller hvilke klær de går med.

 

Selv skjønner jeg ikke vitsen med å stå mange minutter ekstra i dusjen bare for å gjøre meg 'fin'. Hvorfor skal kvinner måtte betale for de ekstra minuttene i dusjen med masse varmtvann når det er helt akseptert at hårete menn skipper det? Og håret på leggene mine gir ingen form for ubehag eller helseplaager, så det får bli. Barberer håret under armene for å slippe den sterke svettlukten.

 

Nei, hårete damekropper er IKKE æsj. Og fy den som måtte tenke slik!

 

Anonymous poster hash: 99625...9b6

[Isola&Lille+julegave]

Når det gjelder hygiene og hår... En ting Dr hvertfall sikkert og det er at hvis jeg har hår under armene/på dotten, lukter det mye fortere enn hvis jeg ikke har det. Jeg shaver der det syns, og må det for å føle meg vel. Dusjer og sminker meg daglig som før jeg fikk barn.

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Er på hytta på høyfjellet hos mamma og stefar med mine barn og samboer og det er såååååå godt!

Har ikke sett en høvel på to uker!

Jeg synes ikke det er æsj med damekropper med hår på i det hele tatt, men min selvfølelse og selvtillit fikk seg en real knekk etter førstemann, gikk opp 29 kg, han kom med hastesnitt, hadde syndrom, vi var begge full av infeksjoner og til slutt og på toppen av det hele gikk jeg på en giga fødselsdepresjon.

 

Klarte ikke gå ned igjen og selv etter at jeg ble kvitt depresjonen tok det mange år før jeg turte å tenke på nr to.

 

Etter at nr to kom så gikk jeg ned ganske mye og er nå 10 kg mer enn det jeg begynte på med nr1 og det er godt, men selvbildet og selvfølelsen er fortsatt der jeg var 30 kg for mye... Jeg ser fortsatt meg selv som giga!

Uansett hva jeg kler meg i eller hva folk sier så er jeg smellfeit i mitt hode. Og det gjør at jeg føler at det jeg kan fikse på må fikses før jeg er representabel.

 

Altså, jeg kan vise meg i bikini, men ikke uten å ha barbert alt først, og jeg føler meg som søppel...

Faens hjerne altså!

 

Men på andre så applauderer jeg behåring, damer med selvtillit og psyke til å være seg selv fullt ut!!

[Anonym bruker]

Det er greit nok at dere er trygg på dere selv og at dere godtar at kroppen har forandret seg, det er veldig bra.

Men hvorfor la alle hår vokse ut? Vil ikke dere være fin for deres mann? Vil ikke dere gjøre dere litt ekstra fin for han? Om nei så er det faktisk ikke rart mange menn er utro når de må ha sex med en ape

 

Anonymous poster hash: 424db...0d6

[Anonym bruker]

Det er greit nok at dere er trygg på dere selv og at dere godtar at kroppen har forandret seg, det er veldig bra.

Men hvorfor la alle hår vokse ut? Vil ikke dere være fin for deres mann? Vil ikke dere gjøre dere litt ekstra fin for han? Om nei så er det faktisk ikke rart mange menn er utro når de må ha sex med en ape

 

Anonymous poster hash: 424db...0d6

 

 

Nå finnes det faktisk menn som elsker kvinnen sin som den hun er, med og uten hår. Enkelte menn setter indre kvaliteter høyere enn overfladiskhet. Synd for deg at mannen din ikke er en av dem da.

 

Anonymous poster hash: 226a3...649

[☆☆☆]

Synes det er heilt vanvittig at folk knyttar det naturlege kroppshåret til dårleg hygiene, det er tydelig ei utbredt misoppfatting.

 

Det er også synd at det skal vere så vanskeleg å akseptere kroppsleg "forfall", samfunnet godtek snart kun det perfekte

[Modesty Blaise.]

Det er greit nok at dere er trygg på dere selv og at dere godtar at kroppen har forandret seg, det er veldig bra.

Men hvorfor la alle hår vokse ut? Vil ikke dere være fin for deres mann? Vil ikke dere gjøre dere litt ekstra fin for han? Om nei så er det faktisk ikke rart mange menn er utro når de må ha sex med en ape

 

Anonymous poster hash: 424db...0d6

Ehhh, hvis mannen min hadde syns at litt ekstra kroppshår hadde vært grunnlag for utroskap så tenker jeg at han i utgangspunktet ikke hadde vært mye å samle på...

Nå er jeg ikke selv superglad i skjegg på leggene osv, men dette går på at jeg syns det er viktig å føle seg ok.

Det er for min egen del at jeg tar vare på meg selv. Det å gå rundt med 3 cm hår på leggene og dra på seg en slitt joggebukse konstant hadde gjort noe med mitt eget selvbilde.

 

Selvfølgelig er mannen også mer happy når jeg er fornøyd med meg selv, men det har lite med kroppshår å gjøre altså...

[Elsker livet]

Selvbildet mitt blir bare bedre og bedre for hvert år som går. Jeg bryr meg muligens mer om hvordan jeg ser ut. Jeg bruker mer tid på klær og sminke, men bruker ikke tid på å tenke nedsettende om kroppen min. Kroppen er som den er, jeg bryr meg ikke om detaljene som strekkmerker, tunge pupper, mageflesk og føflekker. Men prøver å ta meg godt ut og se velstelt ut blant folk. Da er jeg påkledd. 

Hår barberer jeg bort, og det gjør jeg fordi jeg føler meg så mye mykere og renere. Det har ikke med hygiene å gjøre, men følelsen av å være stelt.