Samboer vil ikke ha barn før jeg..

[Anonym bruker]

har kvittet meg med lille nurket av en liten Russisk Toy Terrier jeg har..
Den er snart ni år gammel, og jeg hadde hunden min lenge før jeg møtte han.

For 2 måneder siden hadde jeg en MA i uke 9, som ikke ble oppdaget før uke 15. 

Vi var begge enige om å prøve igjen såsnart etter første mens var overstått, men nå har han forandret mening pga han mener hunden er så travel, fordi vi aldri får være alene osv.
Nå skal det også sies at hunden er veldig mammadalt, og benytter hver en mulighet til å sitte på fanget, ligge i armkroken min og lignende. 
Føler at dette er et vanskelig valg for meg, da hunden har vært min "baby" i mange mange år nå..  
Han har jo aldri sagt noe på hunden før etter MA'en...

Anonymous poster hash: de609...f92

[Anonym bruker]

Høres utrolig merkelig ut.... Sikker på at det ikke bare er et påskudd han bruker fordi han ikke er helt klar for barn ennå? (Og føler seg trygg på at du ikke kommer til å kvitte deg med pelsdotten)

 

Anonymous poster hash: c8a62...a68

[Anonym bruker]

Høres utrolig merkelig ut.... Sikker på at det ikke bare er et påskudd han bruker fordi han ikke er helt klar for barn ennå? (Og føler seg trygg på at du ikke kommer til å kvitte deg med pelsdotten)

 

Anonymous poster hash: c8a62...a68

 

Er usikker.. Første graviditeten var jo planlagt, da jeg sluttet å bruke pillen og han valgte å ikke bruke annen prevensjon..

Synes bare det er så rart at nå er hunden blitt et problem for han.

Var en del diskusjoner under første graviditet, om hvordan i all verden jeg skulle klare å ta vare på "to" barn..

Og han skal ta seg f** på at jeg ikke kvitter meg med hunden!  

 

Anonymous poster hash: de609...f92

[DaTuMa]

Jeg er gravid med mitt andre barn nå. Barn nr 1 er ganske stort. Har også en liten hund som har vært babyen min i flere år. Den vil sitte på fanget, ligge med meg i senga og sofaen (den sover i bur om natta da)

Tror nok ikke jeg ville ventet såpasa lenge med å få barn nr 2 hvis jeg ikke hadde hatt hunden

Men kan aldri i verden se for meg at hunden skal være noe problem nå som ny baby kommer. Tror han kommer til å syns det er kjempestas med en til i familien. Han kommer jo til å få enda flere turer og mennesker rundt seg et helt år.

 

Tror mannen din feiger ut jeg....

[Gjest Sekretøsa]

Men tror han dere får mer tid alene med en baby?

[Tigerpote]

Det hadde jeg enkelt og greit ikke godtatt :-)

[LillaGorilla♥♥]

Jeg har og hadde både hund og 2 katter (og min hund er sikkert 20 ganger så stor som din), og for å si det sånn- det er ikke DE som tar mest tid og energi her i huset etter vi fikk barn..

[Anonym bruker]

Nei, dette er ikke noe jeg godtar under noen omstendigheter.
Jeg har jobbet mye med denne hunden, da den hadde endel problemer med de gamle eierne sine for etpar år tilbake og dermed hadde preg av dette, noe som er bra nå.
Det er verdens snilleste hund.
Jeg mener at når jeg tok på meg ansvaret  da bikkja inn i varmen her, så sender jeg den IKKE videre som en kasteball..
Som dere nevner over her, så håper jeg for guds skyld ikke han tror han får mer fred og alenetid med meg med et barn..
 

Har ikke fått inntrykket av at mannen min feiger ut, siden han prater mye om å få barn med meg, hvor deilig det skal bli osv. "Men så er det den helsikkes bikkja som er overalt!" :/

Anonymous poster hash: de609...f92

[LillaGorilla♥♥]

Da får du informere ham om at hvis han vil ha deg, så kommer bikkja på kjøpet. Dere er en pakkeløsning, feridg med det.

 

Mannen min er i utgangspunktet ikke noe dyremenneske, og kunne sikkert hatt det helt fint uten, men da jeg møtte ham og vi begynte å date, så gjorde jeg det klinkende klart at om han skulle dele livet med meg, måtte han også akseptere å ha hund (jeg hadde ikke hund den gang). For jeg kan ikke leve uten hund, for meg handler det om livskvalitet og glede i hverdagen. Jeg har det rett og slett best med hund i huset.

Og han har nå godtatt det- i tillegg til at jeg har fått lurt inn et par katter også.

[SameSara]

Jeg tror at han har endret mening fordi han har fått en reaksjon etter MA og han er redd for at det skal skje igjen. Å skylde på hunden er kanskje enklere enn å innrømme at man er lei seg, engstelig og redd

[☆☆☆]

Tenker hunden er ei unnskuldning, kanskje han treng meir tid etter MA før han er klar igjen.

[Flutterby]

Hvilket forhold har han til hunden/hunder?

 

Er han kanskje skeptisk til at hunden skal bli aggressiv mot en baby siden den er vant til at det er den som skal ligge i fanget og få kos, og plutselig kommer en baby inn på "området" hans?

 

Kanskje finnes det en mellomting; ikke kvitt dere med hunden (det var jo uansett ikke et alternativ), men kanskje ha litt alenetid hvor dere kan sitte i sofaen/finne på noe uten at hunden er med. Da kan ikke samboer si at "hunden er jo med overalt, jeg vil ikke ha barn", samtidig er det god trening for hunden å ikke være oppi dere hele tide, for det er jo uansett ikke et alternativ når dere har en nyfødt.

[Moosh]

Hehe. Er han sjalu på hunden?

[Anonym bruker]

Skjønner han litt jeg. Jeg ville ikke hatt hund og baby i samme hus.

Anonymous poster hash: 05ebd...2e9

[khm]

Hvis dere får barn ville jeg holdt ett godt øye med hunden. Den er 9 år gammel og som du sier så har du behandlet den som en "baby". Når de er såpass gamle kan de ha litt vanskelig for å ta inn en ny i "flokken", samtidig som den mister plassen sin for å si det sånn. Bare så du er obs på at det kreves mye trening og tålmodighet med hunden. Er kanskje en ide og begynne med å lage en ny plass til den, samtidig som du kutter ned på tiden den sitter i fanget sånn at det ikke blir en brå overgang for den. Kan skjønne litt skepsisen til samboeren din, men ville ikke kvittet meg med hunden før alt er forsøkt.

[Anonym bruker]

Tenkte selv også at dette kan være en reaksjon etter MA'en.
Han er vandt med store hunden, da han stort sett var oppvokst med to Alaskan Husky eller hva det nå heter..
Jeg mener på at man absolutt ikke kan sammenligne en som er mindre enn en Chihuahua med de store "beista" der..
Forrige eier omplasserte hunden til meg når barnet deres ble litt over 1 år.
Det var ikke for hunden var aggressiv el. lignende, men rett og slett fordi det var for travelt for de. 
Da mener mannen at det vil bli like travelt for oss, og "vi er ikke de, selv om de klarte å ha hund å barn for en stund"
Og når han sier "vi er ikke de", så har jeg sagt flere ganger at med de ordene der, så betyr det også at vi kan klare det helt fint, vi er trossalt ikke "de"  

Holder på med trening av vesla nå, med at hun sover i bur om natten, og ligger i hundesenga når vi spiser.
Han overdriver såklart når han sier hun er overalt. Plasserer jeg henne feks i andre sofaputa 1-2 ganger, så ligger hun der til slutt, selv om hun ikke vil

 

Jeg er selvsagt bekymret for enda en MA eller SA, men jeg lar ikke en hund stoppe meg fra å få barn.

Dessuten var jo hunden her først.
Hadde nok aldre funnet på å skaffet meg hund når jeg allerede hadde fått barn, men nå er situasjonen annerledes..

Hilsen HI

Anonymous poster hash: de609...f92

[Gjest <3Barn&Engler<3]

For meg virker det som om han bruker hunden som påskudd for å utsette.. Kanskje opplevelsen med MA har skremt han litt, men han ikke klarer å fortelle det til deg, så han lar hunden stå som påskudd til å vente?

Eller dere to ser forskjellig på det med hunden, men ikke ser hverandres side?

[Gulltopp&Lillebjørn]

Hvis dere får barn ville jeg holdt ett godt øye med hunden. Den er 9 år gammel og som du sier så har du behandlet den som en "baby". Når de er såpass gamle kan de ha litt vanskelig for å ta inn en ny i "flokken", samtidig som den mister plassen sin for å si det sånn. Bare så du er obs på at det kreves mye trening og tålmodighet med hunden. Er kanskje en ide og begynne med å lage en ny plass til den, samtidig som du kutter ned på tiden den sitter i fanget sånn at det ikke blir en brå overgang for den. Kan skjønne litt skepsisen til samboeren din, men ville ikke kvittet meg med hunden før alt er forsøkt.

 

 

Dette tenkte jeg også.

 

Hvis en hund ikke er behandlet som en hund, men derimot en baby, så kan overgangen bli vanskelig. Og hunden kan bli tverr, uansett hvor god oppførsel den har til vanlig.

 

Så du burde starte med å få den bort fra møbler og diverse En baby skal slippe hundehår i munnen, tross alt.

[Anonym bruker]

Tro meg damer, har vært mange våkne netter å tenkt igjennom dette. hehe  

Såklart skal en baby få slippe å ha munnen full i hundehår.
Jeg har jo selvfølgelig tenkt å gjøre tiltak om gubben vil møtes på halvveien.
Som at hunden skal venne seg av å være i møblene, og jeg er jo såpass oppegående at jeg er klar over at man ikke lar en hund være alene med et barn. selv om det bare er for et kjapt do-besøk feks. 
Kjekt at mange her kommer med eventuelle løsninger osv, også til dere som er skeptiske, så kanskje jeg skjønner mannen sitt synspunkt bedre, noe jeg allerede forstår godt. Jo mer jo bedre
 

Hadde nok ikke vært så happy om mannen hadde en hund og jeg var gravid. 
Men igjen, snakk om å gjøre tiltak å møtes på halvveien som jeg sa, synes jeg da..

 

HI

Anonymous poster hash: de609...f92