Fler med perfeksjonistiske barn? Små glupinger....

[Anonym bruker]

Noen med erfaringer på hvordan takle perfeksjonistiske barn? Min datter er nettopp fyllt 6 år og begynner på skolen til høsten. Hun leser og skriver og regner på minst 2. Klasse nivå og er en svamp for læring. Bra egenskaper egentlig men hun er sååå perfeksjonist at det gjør henne mye lei seg og selvkritisk... Hva gjorde du?

 

Anonymous poster hash: 72ce0...b5a

[Anonym bruker]

Jeg har en slik datter på 8. Jeg valgte bevisst å ikke lære henne å lese før hun begynte på skolen slik at hun skulle ha noe å lære der, men nå er hun omtrent klassens beste til å lese og skrive. Jeg har derimot lært henne og diskutert en del naturfag og samfunnsfag med henne, for selv om hun kan en del om det vil hun likevel ha glede av det de holder på med på skolen. Jeg jobber selv med matematikkdidaktikk og hjelper henne ofte til å få en god forståelse og godt språk rundt det de holder på med i matte uten å gå videre i pensum.

 

Jeg har ikke klart å finne noen god løsning på å få henne litt mindre perfeksjonistisk. Hun har f.eks. gruet seg så til å gå på skolen på fredager at hun har fått vondt i magen og heller vil være hjemme fordi hun er redd for ikke å få alt riktig på ukestestene, og det virker ikke som hun tror verken oss eller læreren sin når vi sier at det ikke er nødvendig å ha alt riktig og at det går greit å få hjelp hvis det er noen ord hun ikke husker. Samtidig trives hun veldig godt sosialt og ser ikke ned på dem som ikke er like flinke, tror jeg. Vi prøver å si at det ikke gjør noe om ikke alle er flinke til alt. De er likevel flinke til noe og kan derfor være gøy å leke med (like mye verdt) likevel.

 

Anonymous poster hash: 53310...bda

[Anonym bruker]

Noen med erfaringer på hvordan takle perfeksjonistiske barn? Min datter er nettopp fyllt 6 år og begynner på skolen til høsten. Hun leser og skriver og regner på minst 2. Klasse nivå og er en svamp for læring. Bra egenskaper egentlig men hun er sååå perfeksjonist at det gjør henne mye lei seg og selvkritisk... Hva gjorde du?

 

Anonymous poster hash: 72ce0...b5a

 

Åja.. Vi har jobbet med det, og det har blitt bedre.

 

Min jente ville f.eks. ikke tegne en katt, for det KUNNE hun ikke, og da kom det ikke til å bli fint.

Hun brukte eeeevigheter på de første leksene, som kun var tegning, fordi det måtte være nøyaktig likt som det hun tegnet av f.eks.

 

Heldigvis har det kommet seg nå, og hun kan til og med finne på å slurve litt om hun har det veldig travelt, hehe :-)

 

Vi har snakket masse med henne. Om hvordan hennes tegning er flott fordi den er slik HUN har laget den, ikke fordi den er perfekt. At det er sjeldent man kan noe første gangen man prøver, og at man som regel må øve litt før man blir fornøyd. At det er ok å senke skuldrene litt og ikke hele tiden måtte ha ting på stell.

 

Bare pass på å ikke gå i fellen hvor leksene blir så lette at alt blir kjedelig. Det er lett for når boken er veeeeldig enkelt bygd opp i starten. Be heller om lekser tilpasset nivået, ellers blir lekser fort noe som ikke er så lysbetont. 

 

 

Anonymous poster hash: 5c5f9...f29

[Mamma`n til Will& Ailo]

Min 6 åring er veldig god på tall. Både regning og lese tallene. Han har også et veldig stort ordforråd. Logopeden i bhg ble veldig overrasket og sa han aldri hadde vært borti en 5 åring som kunne så mange ord og at han klarer å bøye og bruk de riktig til en hver tid. Han er også veldig god på kunnskap og første gang han spilte spillet se hva jeg kan i bhg klarte han 49 av 50 spørsmål

 

2 åringen min (nettopp fylt 2 år) kan hele alfabetet og har kunnet det i 3 mnd .

[Twintipp og himmelblå]

Akkurat sånn er min sønn på 7 år også. Perfeksjonist til fingerspissene.

Vi har klart å avkode en del som f.eks at han ikke ville gjøre ting fordi han var usikker på om han var best i det etc. Vi har forsterket opp innsats istedet for prestasjoner etc.

 

I alle år siden han var liten har han vært sånn. På skolen har han ekstraoppgaver. Kunne også skrive, regne, gange, dele og lese små og store bokstaver når han begynte på skolen.

Og nå som det er sommerferie fra fotballen så er han med ut og løper og driver med egentrening.Skal være med å løpe løp i en alder av 7 år osv. Når han løper ute har han telefonen på armen og en tracking app som viser hvor fort og langt han har løpt:) Han sier det selv, at hvis man ikke står på så blir man ikke best.

Har ikke opplevd en unge med et så intenst indre driv i seg. Han gir seg ikke før han mestrer det han har satt seg fore. Konkurranseinstinktet er hans indre motor tror jeg.

 

Jeg bekymrer meg ikke så lenge han er en rolig og harmonisk unge ellers. Nå har han fått med mora ut på en løpetur i dag også)

Nå har han fått med mora ut på en løpetur

[Anonym bruker]

Min 6 åring er veldig god på tall. Både regning og lese tallene. Han har også et veldig stort ordforråd. Logopeden i bhg ble veldig overrasket og sa han aldri hadde vært borti en 5 åring som kunne så mange ord og at han klarer å bøye og bruk de riktig til en hver tid. Han er også veldig god på kunnskap og første gang han spilte spillet se hva jeg kan i bhg klarte han 49 av 50 spørsmål

 

2 åringen min (nettopp fylt 2 år) kan hele alfabetet og har kunnet det i 3 mnd .

Du kommer ikke akkurat med noe konstruktivt for HI?

 

Anonymous poster hash: 96806...581

[aanonym]

Det viktigste ved skolestart er at de kan kle av/på seg selv, gå på do, holde orden på tingene sine os slikt. Det med lesing osv er ikke så viktig, de aller fleste barn kommer på samme nivå etter kort tid.

[Anonym bruker]

 

Min 6 åring er veldig god på tall. Både regning og lese tallene. Han har også et veldig stort ordforråd. Logopeden i bhg ble veldig overrasket og sa han aldri hadde vært borti en 5 åring som kunne så mange ord og at han klarer å bøye og bruk de riktig til en hver tid. Han er også veldig god på kunnskap og første gang han spilte spillet se hva jeg kan i bhg klarte han 49 av 50 spørsmål

 

2 åringen min (nettopp fylt 2 år) kan hele alfabetet og har kunnet det i 3 mnd .

Du kommer ikke akkurat med noe konstruktivt for HI?

 

Anonymous poster hash: 96806...581

 

Greit å kunne skryte litt når sjangsen byr seg.

 

Anonymous poster hash: 945d6...6a5

[Fruen i huset]

Min sønn er ikke sånn, men JEG var sånn. Kjedet meg spesielt hele barneskolen, selvom jeg fikk nøtteknekkeroppgaver i både norsk og matte, husker jeg. Jeg tok alt på første forsøk og hatet når læreren gjentok og gjentok... Jeg MÅTTE også få alt riktig og kunne føle meg forferdelig mislykket om jeg hadde én feil, osv. Min mor var veldig opptatt av feil og påpekte alltid den lille feilen (kanskje spesielt den feilen som læreren ikke hadde påpekt) istedet for å skryte av alt som var riktig/innsaten, og min verden raste ofte sammen pga småfeil. Måtte lære meg i voksen alder at 90 % også er BRA og på ingen måte mislykket.

 

Vet ikke om jeg har noen flere råd enn de du har fått, men for min del gikk det mye på et dårlig selvbilde... (samt at jeg selvfølgelig var flink og lærenem). Skulle ønske noen fortalte meg at jeg var god nok, ga meg masse betingelsesløs kjærlighet, osv (selvom jeg på en måte fikk det også, mamma var kjærlig, men som sagt påpekte hun feil...)

Endret 10. juli 2013 av Fruen i huset

[Anonym bruker]

Det viktigste ved skolestart er at de kan kle av/på seg selv, gå på do, holde orden på tingene sine os slikt. Det med lesing osv er ikke så viktig, de aller fleste barn kommer på samme nivå etter kort tid.

Jaha? Det som er viktig er vel også at et barn med store evner innen norsk eller matematikk også opplever anerkjennelse og oppmuntring her fra læreren, selv om det sliter med å huske hvor det la heftet sitt eller er helt trygg på å gå på skoletoalettet?

 

Naturligvis er slikt veldig viktig, men det ene behøver vel ikke å utelukke det andre? En innstilling fra læreren om at slikt du beskriver er det som skal prioriteres det første året og er viktigere enn evner og innsats i fagene kan vel komme til å drepe enhver lærelyst...?

Mitt barn som var veldig flink på noen områder, mistet en del motivasjon da læreren ville at h*n skulle prioritere å øve på å holde blyanten bedre istedenfor å gjøre oppgaver. H*n følte seg plutselig litt usikker og mislykket, og jeg følte at det h*n var flink på måtte bremses slik at h*n ikke kom for langt foran de andre i klassen.

 

Anonymous poster hash: 637b8...82d

[aanonym]

 

Det viktigste ved skolestart er at de kan kle av/på seg selv, gå på do, holde orden på tingene sine os slikt. Det med lesing osv er ikke så viktig, de aller fleste barn kommer på samme nivå etter kort tid.

Jaha? Det som er viktig er vel også at et barn med store evner innen norsk eller matematikk også opplever anerkjennelse og oppmuntring her fra læreren, selv om det sliter med å huske hvor det la heftet sitt eller er helt trygg på å gå på skoletoalettet? Naturligvis er slikt veldig viktig, men det ene behøver vel ikke å utelukke det andre? En innstilling fra læreren om at slikt du beskriver er det som skal prioriteres det første året og er viktigere enn evner og innsats i fagene kan vel komme til å drepe enhver lærelyst...?Mitt barn som var veldig flink på noen områder, mistet en del motivasjon da læreren ville at h*n skulle prioritere å øve på å holde blyanten bedre istedenfor å gjøre oppgaver. H*n følte seg plutselig litt usikker og mislykket, og jeg følte at det h*n var flink på måtte bremses slik at h*n ikke kom for langt foran de andre i klassen. Anonymous poster hash: 637b8...82d

Det er selvsagt mulig å ha to tanker i hodet på en gang, men det er klart at ungene må ha grunnleggende ferdigheter på plass før det er viktig å jobbe med "oppgaver", herunder påkledning, dotrening og blyantgrep... Endret 13. juli 2013 av aanonym

[Anonym bruker]

Seriøst? Min sønn, som snart blir 5 år, har kunnet kle på seg og gå på do selv i minst ett år nå. Er det dette de skal trene på første året på skolen (om ett år!) kommer det til å bli drepen for han, som allerede nå kan de små og store bokstavene og leser enkle ord.

 

Anonymous poster hash: 460d3...7a9

[Anonym bruker]

Mitt barn er bare 4 år, men vi får hjelp fra PPT som i samarbeid med barnehagen og meg jobber med å utfordre barnet på dette med at ting ikke alltid må være perfekt, hjelpe til med det sosiale (hun sliter litt sosialt) og med å gi henne flere utfordringer intellektuelt.

PPT har vært til veldig stor hjelp og støtte.

Anonymous poster hash: 83d12...0d6