Greit å sove vekk halve dagen når man har barn?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen hadde en aldri så liten diskusjon om hvorvidt man kan sove så lenge man vil eller ikke når man har fri. Vi pleier å sove lenge annenhver morgen i helger og ferie. Jeg står som regel opp i 9 tida når det er min tur til å sove. Mannen derimot kan fint sove til 12-halv 1.  Eldste jenta spør ofte hvor pappa er, og blir lei seg når jeg sier han fortsatt ligger og sover.

Jeg mener det må være grenser for hvor mye av dagen man kan sove bort når man har små barn i hus, og å stå opp rundt lunsj er ikke greit etter min mening. Jeg har ikke samvittighet til å ligge å dra meg så lenge når jeg vet at barna venter på at jeg skal stå opp. Mannen derimot, mener han kan sove så lenge han vil når det er han sin tur. Hva mener dere??

Anonymous poster hash: 4f9b3...f39

[@nonym]

Enig med deg. Det finnes faktisk grenser synes jeg og! En gang i mellom, dersom det er noe spesielt er det klart man kan, men ikke til vanlig! Halve dagen til barna har jo gått allerede da!

[me_87]

Nei det syns jeg ikke er greit!

Sånn er barnefaren her og.

Sover gjerne til ett,mens barnet vært går å spør og spør etter pappa stakkar.

Å når han først står opp,så er det bare en halvtime til småen skal sove.

Skikkelig irriterenes at han ikke han være litt mer voksen!

Endret 9. juli 2013 av me_87

[valkyrien]

Ser ikke problemet altså... Her i huset sover den som får sove så lenge vedkommende vil.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Enig med deg.. Her har samboeren første dagen hjemme fra arb.perioden sin (jobber 12 dager i strekk) hvor han sover til 12 tiden, siden det blir labert med søvn pga mye overtid og ekstremt med støy på jobben, men ellers sover vi ikke lengre enn maks 10 når det er vår tid til å sove lenge.. Ungene står opp 7-8 tiden.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Men, om han hadde jobbet normalt, så tror jeg det hadde vært annerledes, men han har kun 9 dager hjemme av gangen, og vi utnytter de best mulig..

[Gjest Sekretøsa]

Jeg sover fort til kl 12 om jeg har mulighet. Men mannen kan ikke sove så lenge, da blir han ødelagt. Nå står ikke ungene opp tidlig da, så de slipper å vente så lenge

[Anonym bruker]

Jeg er også veldig enig med deg!! Vårt barn står opp mellom 7-9 i helgene. Pga jeg er et ekstremt b-menneske, så står far alltid opp med ham. Jeg er nødt til å sove lengre, ellers er jeg helt ødelagt hele dagen. Prøver å rive meg ut av sengen rundt 9, men det hender at klokken blir rundt 10. Og det syns jeg faktisk er å sove veldig lenge på fridagene!! Man vil vel gjerne finne på noe sammen som en familie i helgene, det prioriterer hvertfall vi, og da blir det veldig sent å skal dra seg ut av døra og "starte dagen" først kl 15 f.eks bare pga far har ligget i sengen til kl 13! En gang i blant går jo greit så klart, men hver helg? Skjønner godt at ungen spør etter faren sin..

 

Anonymous poster hash: 25f36...e9d

[Anonym bruker]

Synes grensen går ved rundt 10....om man ikke har vært på fest.

Anonymous poster hash: a9dc4...803

[LillaGorilla♥♥]

Tja, det kommer an på. Her ser vi det an, hvis den ene er veldig trøtt og har hatt en travel uke eller nattevåk, så får man sove så lenge man vil. Men det betyr likevel ikke at man sover til langt utpå ettermiddagen, ingen av oss sover lengre enn til 11-12 i tilfelle.

Lørdager står man alltid opp kl 9-10 uansett, for da skal vi handle, ut på tur eller besøk osv.

 

Men så har jeg unger som godt kan ligge i sengen til 9 i helgen da, så om noen sover et par timer mer enn det gjør ikke det noe. I tillegg er det "åpen dør", dvs at døra til soverommet står åpen, og eldstemann kan gå fritt inn der og kose med den som sover om hun vil det.

[You can do it!]

Kan dere ikke lage en avtale om det?? Prøve å komme til en enighet om når dere synes det er greit vekke den andre? Tassen her i huset har vært mye våken på natten og stått opp grytidlig en stund, så jeg og samboeren har blitt enige om at vi tar annenhver natt fremover og at den som har "fri" kan sove til kl 10.

[☆☆☆]

Er ikkje sikker på kva eg synes. Sjølv står eg opp seinast 10 på "min" dag, men det er mitt valg. Mannen kan godt drøye det til 12-13 innimellom. Det irriterar meg av og til, men eg tenker også at det sikkert er godt og at eg kanskje burde følge eksempelet..

[Anonym bruker]

Så bra å høre at dere ikke synes jeg er heeelt på bærtur..

 

HI

Anonymous poster hash: 4f9b3...f39

[Anonym bruker]

Her er vi beinharde på kl 10, om man har vært på fest eller ikke!

Anonymous poster hash: 187b3...299

[Anonym bruker]

Syns du er heldig! Her er mannen våken hele natten og sover til to-tre, og av og til står han ikke opp før femtiden.. Har sluttet å inkludere han, så vår familie består av meg og barna, og så han for seg selv..

 

Nå vil han ta oss med på ferie et sted kun for at han skal få spille poker...

 

Anonymous poster hash: 29453...fc8

[Guttaboys]

Vi sover også annenhver morgen, og står opp kl. 9, sånn som deg. Ingen spesialbehandling av mannen, nei. Om den ene har vært på fest, kan en sove lenger, men det blir aldri så sent som 12-13.

[Anonym bruker]

Spørs litt hvordan ting er ellers. Jeg tenker at hvis man har begov for litt aleinetid/fritid så kan tiden med barna deles opp. Da kan man kanskje avtale på forhånd hva man vil bruke tiden til. Mannen din vil kanskje sove lenge, mens kanskje du heller vil dra på cafe med en veninne i løpet av dagen/kvelden. Så lenge barna får tid med dere begge og ikke blir skadelidende slik sett (her bytter vi på å tilbringe tid med barnet mens den andre gjør husarbeid eller har egentid, andre ganger gjør vi ting sammen... Skjønte at det var lurt å dele det inn litt etter at vi merket vi ikke hadde energi nok hvis vinabsolutt måtte gjøre alt sammen alltid).

 

Anonymous poster hash: dcabd...e50

[Anonym bruker]

Oi så mange som må ha så strenger regler på det å stå opp først. What?? Her er vi forståelsesfulle med hverandre, blir ikke gretne om en sover lenger enn den andre, har en av oss hatt en beinhard uke med lite søvn, ja så får man sove lenge både lørdag og søndag. Her står ikke ungene opp før tidligst 08.00 så jeg har jo forstått at vi er veldig heldig... Forstår det er annerledes dersom barna våkner 05.00 og skal stå opp, men igjen så forstår jeg ikke at barn får stå opp midt på natten...

 

Anonymous poster hash: 64642...22f

[nagini]

Ser ikke problemet, hva er vitsen med å bytte på å stå opp om morgenen dersom man ikke skal få sove til man er uthvilt uansett?

[Anonym bruker]

Mannen er a-menneske, jeg utpreget b-menneske. Det innebærer at jeg ofte sover til 10-11, kanskje til halv tolv. Når ungene syns jeg har sovet lenge nok, så kommer de og kiler, maser og tuller til jeg blir såpass våken at jeg står opp. 

 

Men lørdag morgen er hellig, da står jeg ikke opp før jeg har lest avisen og drukket kaffe på senga, og aller helst sovet en liten time igjen etterpå. Dette gjelder alltid, bortsett fra hvis mannen er bortreist, selvfølgelig. 

Anonymous poster hash: 32ea2...9c0

[Major HotLips Houlihan]

Her liker vi å få dagen med oss så det lengste vi sover er til 10 det hender, hvis mannen er ekstra sliten, at han sover til 12. Det er ikke ofte og når han gjør det så får han sove i fred. Vi fortsetter dagen vår uansett

[Anonym bruker]

Her i hus er det som regel jeg som står opp med småen når han våkner i 7-8 tiden, lager frokost, gir han klær å ha på seg og setter på tv. (4 åring). Så legger jeg meg igjen til han er lei og vil leke, vanligvis en time eller to senere. Jeg er b-menneske og elsker den lille timen jeg får. Dette er når jeg jobber sent og ikke begynner før på ettermiddagen. Ellers er vi oppe begge to i 7 tiden. Samboer er ikke biologisk far og han slipper unna en del, noe jeg syns er greit i og med at han er oppe hver dag kl 06 når han skal på jobb og gjerne henter småen i barnehagen 2-3 ganger i uken.
Har litt dårlig samvittighet om jeg sover for lenge, men igjen tenker jeg at det var slik min mor gjorde med meg, og jeg husker godt at jeg elsket morgenene mine med barne-tv og mammas frokost


 

Anonymous poster hash: db29b...fd2

[BellaSuz]

Som oftest så har vi en uskreven regel om at vi står opp senest kl 10 når en av oss får sove lengre om morgenen. Som oftest så er det meg i 90 % av tilfellene  I dag våknet jeg og snuppa kl 11 (!!), men da følte jeg nesten at jeg hadde sovet bort dagen litt.

[Anonym bruker]

Hvis man har et behov for å sove til 12.30 en gang i uka så får man heller legge seg tidligere dagen før.

Anonymous poster hash: 2b644...72c

[ormeynglet]

I teorien så er jeg helt enig med deg, mye av dagen forsvinner hvis den ene sover til 12-13. Men, så er det virkeligheten da...Hos oss så er vi to B-mennesker som skal ta oss av 4 unger (to av dem ser ut til å arve vårt B-gen), til tider travle jobber og tidlige morninger.

 

Jeg skulle ønske at jeg kunne våkne 8 en lørdag og føle meg uthvilt! Det er aldri tilfellet. Jeg sliter meg opp av senga 0515 man-tors og jobber lange dager, fredag er innarbeidet i løpet av uken, men må alltid jobbe litt hjemmefra da også.

 

Jeg kunne sove til både 12 og 13 før, men nå har det blitt rundt 10 fordi jeg bare ikke får sove lenger. Gubben derimot sover like lenge som før. Ungene har heldigvis blitt større så det er ikke det store problemet lenger.

 

Det jeg tenker er at man må være litt romslig med hverandre så lenge det ikke går på natterangling og festing i tide og utide. Er det ingenting som er planlagt en helg, så la partneren sove litt ekstra, han eller hun trenger det sikkert. Vi har aldri hatt noen regler på sånt, men det har vært inneforstått hvis vi har planer for neste dag. Med småunger tett i alder så var det ofte en ren nødvendighet å få sove ut litt.

 

Alle må finne sin greie som fungerer for begge, og alle er ikke like:)