Mange kristne damer med et problematisk forhold til egen kropp

[Anonym bruker]

`det er mitt inntrykk etter å ha sett bekjente, venninner, barn av venninner osv opp gjennom årene. så og si alle som har vokst opp med en barnetro, har fått et veldig problematisk forhold til sunnhet/tynnhet. hvordan kan det henge sammen? og så har de da overført det på døtrene sine. kjipe greier, det der.

Anonymous poster hash: 8bea9...96a

[Anonym bruker]

Det var rart. Jeg kjenner da også mange kristne. Har aldri oppfattet at de har noe dårligere forhold til egen kropp enn andre, heller bedre kanskje.

Det jeg derimot er enig med deg i er at veldig mange damer har et problematisk forhold til egen kropp, uavhengi av livssyn. Kansje det mer er miljøet enn religionen, slik at det kristne miljøet der du kommer fra har hatt stort kroppsfokus mens det ikke har vært et slikt fokus her?

Anonymous poster hash: 9db36...6bd

[Anonym bruker]

Hm, jeg har vanket i kristne miljøer hele livet, og opplever egentlig det motsatte...  Selv har jeg også et ganske avslappet forhold til kropp.  

Anonymous poster hash: 2fe15...a4e

[Anonym bruker]

Min opplevelse er helt motsatt. Her jeg bor er frikirka veldig utbredt, og der er det null kroppsfokus blandt ungdommen. Alle er like gode venner og aksepterer hverandre slik som man er, tykk som tynn, jålete som jordnær og naturlig.

Anonymous poster hash: 6fc7a...3df

[Anonym bruker]

For all del, la oss skylde på kristendommen for enda mer... Her fikk jeg dårlig selvbilde pga moren min og søsteren min, mor maste alltid om vekten sin foran oss ungene, hun var jojo slanker uten sidestykke, og klagde høylytt på kroppen sin.. Søsteren min, som er naturlig slank (spiser hva enn hun vil, og legger ikke på seg et gram) bidro med å kalle meg for "feita", "bulldoggen" osv.. Det skapte mitt syn på egen kropp..

 

De jeg kjenner som er kristne har ingen problem med egen kropp, de sier alltid at jeg er jo pen som jeg er (jeg er ikke overvektig, men har problemområder jeg hater) De er fornøyd med både vekt og utseendet sitt, og kan fint komme på å si "jeg har da fin rumpe å da" ol, uten at det handler om noe "se så peeeeen jeg er"

 

De andre jeg kjenner som sliter med kroppen, har alle uten en, vokst opp med mødre som klaget på egen kropp mens de hørte det.

Anonymous poster hash: c3071...788

[Elsker livet]

Her har det vært lite press på dette med utseende og kropp i det kristne miljøet. Jeg tror heller det er motsatt, men kanskje jeg tar feil. Her er det vel heller mora mi som skulle fått skylden om jeg hadde hatt problemer med å godta kroppen min. Men ved hjelp av livssynet mitt er jeg sterk nok (har god selvtillit) til å la hennes dårlige innflytelse prelle av.

[Anonym bruker]

Ikke drit deg ut! Skal kristendomen få skylda for det nå også....

 

Anonymous poster hash: 4d76b...979

[Anonym bruker]

Jeg har inntrykk av det motsatte. Hvordan det er i enkelte familier, vet jeg jo ikke, men har ikke inntrykk av at det er verre i kristne familier iallefall.

Anonymous poster hash: 1819f...8de

[Anonym bruker]

Jeg har og inntrykk av at det heller er motsatt. Kristne er relativt fornøyd med den kroppen Gud har skapt, og pene kristne har lettere for å godta også de som ikke bryr seg om hvordan de ser ut...

Anonymous poster hash: 6814c...f40

[3 er nok!]

Jeg kjenner mange kristne damer, både de som vil bli klassifisert som sykelig overvektige, de mer normale, og også de som lett kunne vært forsidepike i vi menn, og jeg har aldri møtt noen med noe som helst komplekser. De som er veldig store trives med det, bryr seg ikke og kler seg som hvem som helst andre mens de som er så modelpene at hvilken som helst annen dame ville blitt sjalu, vet det ikke selv.

 

Mitt inntrykk er altså totalt motsatt av det du påstår, og jeg tør innrømme at jeg gjerne skulle hatt deres selvfølelse og likegyldighet til kropp og mote.

[LittLykkelig]

Har også motsatt inntrykk. Er større fokus på indre verdier.

[Anonym bruker]

Mitt inntrykk er iallefall uten tvil stikk motsatt. 

Anonymous poster hash: 8904f...093