Hvordan bli en gladere familie

[Anonym bruker]

Håper på svar her inne:) Skrev også på skravle..

 

Vi er en familie på 4, og vi har det relativt bra. Men jeg har bare et ønske og det er at vi skal bli en gladere familie, høres kanskje rart ut og føles merkelig å skrive dette men.. Vi sliter med å få hverdagene til å gå smertefritt.. Hver eneste morgen er det et eller annet, mannen er sur, barna vil ikke kle på seg. Det ender opp med at jeg og mannene er uenige om alt, så var det resten av dagen.. Diskusjoner, uenigheter i nesten alt. Barna er også uenige om alt. Jeg legger meg hver kveld med en klump i magen.

 

Prøver å snakke med sambo om dette, han må hjelpe til mer, han må slutte å bli så lett sur (det må nok jeg også).. Vi har forskjellige meninger om nesten alt.  At jeg begynner å lure på om vi kanskje bare ikke er riktige for hverandre..

 

Han er gnien, skal spare på hvert øre, det fører også til at vi sjeldent drar på ferie eller finner på noe sammen. Og hver gang jeg kjøper noe til barna blir han bare sur. 

 

 

Har veldig lyst å endre på disse rutinene vi har, men aner ikke hvor jeg skal start, og om det hele tatt går?

Anonymous poster hash: 934f8...18a

[Himmel og hav]

Ta tak i én konkret ting som du ønsker å endre. f.eks det at morran er et kaos. Om du ikke får med deg samboeren på å finne løsninger, så start i det små selv med å lage løsninger som letter, så følger kanskje han etter. Vil det hjelpe om matpakkene er smurt dagen før, og kaffetrakteren er klar til å startes? Kan det være en idé at den mest morragretne av dere får 15 minutter for seg selv med en kaffekopp før de andre står opp? Blir barna mer medgjørlige med påkledningen om de er med på å finne fram klær kvelden i forveien? osv.

 

Prøv ut ulike løsninger, men jeg tror at cluet er å være løsningsfokusert, for det skjer ikke så mye av å snakke om hvordan man ikke vil ha det. I en periode når ungene var små og det å få dem til å kle på seg var en jobb, så la vi ut klærne på stuegulvet. Et "tog" for hvert barn i den rekkefølgen de skulle på, og så en belønning i enden av toget (noen rosiner, vitaminbjørner, druer el). Da gikk det som en lek. Men all endring tar tid, så prøv deg fram og hold fast ved det som virker. Tenk på deg selv også. Hva skal til for at DU er mer opplagt og i et bedre humør om morran? At én i familien har overskudd til å ignorere andres grettenhet kan gjøre mye for hele stemningen i huset.

 

Og så, når du har "fikset" en situasjon, så tar du neste, og neste... og vips så er ungene 19 og 21 og du lengter tilbake til strømpebukseføtter, gensere i str 104 og det som da står for deg som deilige dager . 

[Anonym bruker]

Dere må i alle fall være to om det, nytter ikke stort at du skal bære lasset alene og prøve å skape positive stemninger dersom mannen fortsatt er sur. Vi har også hatt litt "mørkere" perioder, hovedsaklig pga hvordan vi håndterer trassen til vårt yngste barn (som har vart veldig lenge, og som går ut over hele familien - meget viljesterkt og til tider utagerende barn), og da pleier jeg å lese sånne oppdragelsesartikler ("hvordan takle trass", "slik får du glade barn" osv) på klikk også sender jeg de på mail til mannen

 

Også prøver jeg å finne på noe nytt i hverdagen, feks spise ute i hagen, lage vafler etter middag, spille brettspill etc. Men mannen MÅ komme på banen, ellers nytter det ikke.

Anonymous poster hash: df4c9...f98

[Anonym bruker]

Snakk med samboeren igjen uten å være anklagende. På måten du skriver det på, høres det ut som du i "samtalen" deres har anklaget han mer enn du har snakket om ting som burde bli bedre. Prøv å spørre han hva han syns dere kan gjøre for  at morgenene kan bli bedre, si at du vet du ofte er sur om morgenen og at du trenger hjelp for å slutte og være det. 

Anonymous poster hash: 384ac...78a

[Anonym bruker]

Ja du har rett at jeg kan virke anklagende, men på den andre siden er det litt vanskelig å IKKE være det.. Synes jeg da.. Men jeg synes jeg prøver veldig hardt, våkner om morgen og er blid. Gjør alt klart, lager frokost til sambo, severer han kaffe på sengen.

 

Men det er de dagene da jeg er trøtt og sliten det går som regel skeis, som i natt var jeg våken hele natten nesten. Og ba om å få sove en ekstra halv time..

 

Så skjer dette;

 

Jeg våkner, går ned til stuen, han har ikke byttet bleie, kun severt barna ltit frokost. Ingen klær på barna, han skylder på meg at jeg ikke la ut klærene i går kveld til de.Det gjorde jeg alt lå på soverommet. Datteren vår begynner å bli sur, vil ikke gå med de klærene, jeg stresser med å lage til matboksen mens jeg påpeker til mannen at han kunne ha hjulpet meg litt med å rydde på kjøkkenet og gjort ting klart. Ettersom det er som regel jeg som må rydde kjøkkenet.

 

Siden det har han vært dritsur, rydder hele huset nå siden han sier jeg mener han gjør ingenting.. Jeg blir kvalm og får angst av alt dette.. Orker ingenting og nå sa jeg rett ut til han at jeg ikke orker mer... Helvete på jord igjen..

 

 

Hilsen hI

 

Anonymous poster hash: 934f8...18a

[magica fra tryll]

Parterapi...? Høres ut som dere trenger hjelp til å kommunisere. Ellers er det jo den gyldne regelen om at man kun kan forandre seg selv,da.....

[Anonym bruker]

Har vurdert det, men han nekter parterapi....

Anonymous poster hash: 934f8...18a

[Anonym bruker]

Da har jeg et godt forslag. Du står opp, kler på deg og går ut. Kom tilbake når ungene er levert i bhg  

 

Da MÅ han gjøre alt selv, han MÅ finne klær, lage matboksene klar, få dem inn i bilen osv. Og er det noe han har glemt tipper jeg bhg sier fra gitt

 

Høres ut som han ikke skjønner at dere faktisk må få ting gjort om morgenen og at han bare kan sulle rundt uten å gjøre noe siden du gjør det likevel. SLUTT å gjøre ting for ham. 

 

 

Anonymous poster hash: c75cb...0b9