I gamle dager gikk kvinner og barn hjemme

[Anonym bruker]

Og var sosiale med hverandre. Jeg blir så trist av trådene her inne. Så mange ensomme damer. Mange bor på mannens hjemsted og har ingen. Jeg skulle ønske det fremdeles var vanlig å være sammen med alle naboene. Dra på kaffebesøk til hverandre. Alle så til alles unger. Og ingen var ensomme. I dag er alle nødt til å jobbe hele dagen og ser nesten ikke egen familie engang. Hvem har tid til å få nye venner?

 

Anonymous poster hash: e0aa8...6a1

[Gjest Lykkeliggift_]

Og var sosiale med hverandre. Jeg blir så trist av trådene her inne. Så mange ensomme damer. Mange bor på mannens hjemsted og har ingen. Jeg skulle ønske det fremdeles var vanlig å være sammen med alle naboene. Dra på kaffebesøk til hverandre. Alle så til alles unger. Og ingen var ensomme. I dag er alle nødt til å jobbe hele dagen og ser nesten ikke egen familie engang. Hvem har tid til å få nye venner?

 

Anonymous poster hash: e0aa8...6a1

 

 

Jeg synes det er bedre å være ensom enn å være lenket til kjøkkenbenken, uten intellektuell stimuli, egne penger og bestemmelsesrett over meg selv

[☆☆☆]

Dette gjaldt ei kort stund på 50-70-talet. Før det var både mor og far i arbeid, på bygda var det gardsarbeid og i byane fabrikkar, verkstader og vasking for borgarskapet.

 

I eit historisk perspektiv er den heimeverande kvinna med mykje fritid ein parantes. Vi arbeidar meir enn generasjonen før oss og kanskje den før, avhengig av kva alder vi er i, men samanlikna med oldemødregenerasjonen lev vi eit slaraffenliv med mykje tid til sosial kontakt utanom familien.

[Anonym bruker]

Tror det går mer på at mange ikke tar vare på vennener og naboer, at man har rigide regler som skyver folk bort og at man ikke prioriterer vennskap. Da blir venner borte og naboer gidder ikke ta kontakt.

 

Anonymous poster hash: 5906c...85d

[Anonym bruker]

For å si det slik, så tar jeg meg til takke med ensomheten, fremfor å måtte legge alle drømmer om utdannelse og arbeid på hylla så fort jeg fikk ungene.. Ja, jeg er mer ensom nå, men jeg trenger hvertfall ikke leve på samboeren min sin inntekt i all tid, og bli lutfattig som pensjonist..

Anonymous poster hash: 49303...92c

[Anonym bruker]

Det er ikke det at folk jobber som gjør at det blir mindre vennskap, hvis det blir det. Det var mye ensomhel tidligere også.

Jeg tror TV, flytting og at folk er så nøye på å ha det perfekt hele tiden er en viktigere årsak til at folk blir ensome. I tillegg er det veldig mange som prioriterer høyt å reise bort i ferier og helger, bruke tid på egne hobbyer ol i stedenfor å bruke nærmiljøet. Legg til alle som mener det er uhøflig å stikke innom uten å avtale på forhånd og de som ikke tør å ta kontakt først så tror jeg du har mye av årsaken.

Anonymous poster hash: bd9ac...2a8

[Gjest]

Nja... skal vel ikke helt tilbake til 60 tallet for vi kvinner var hjemme. Kan bare snakke for meg selv og de vennene som jeg hang sammens med på 90 tallet. Da var "alle" hjemme med unger, mens vi mødre hang på lekeplassen, åpen helsestasjon, Saft & boller på Metodistkirken m.m

Vi hadde ikke en kjedelig dag.

 

OG alle hadde utdannelse i bakhånd som adjunkter, sykepleiere,og annet. Mennene våres jobbet og vi gikk hjemme. Savner virkelig den tiden der, hvor vi slapp dette stresset med barnehage, opp føre sola, kave til jobb og stresse hjem igjen. (glemte at vi hadde ungene i barnepark noen ganger gitt...og vi fikk 3 timer "fri" til andre gjøremål)

Endret 8. juli 2013 av Gjest

[Anonym bruker]

Nja... skal vel ikke helt tilbake til 60 tallet for vi kvinner var hjemme. Kan bare snakke for meg selv og de vennene som jeg hang sammens med på 90 tallet. Da var "alle" hjemme med unger, mens vi mødre hang på lekeplassen, åpen helsestasjon, Saft & boller på Metodistkirken m.m

Vi hadde ikke en kjedelig dag.

 

OG alle hadde utdannelse i bakhånd som adjunkter, sykepleiere,og annet. Mennene våres jobbet og vi gikk hjemme. Savner virkelig den tiden der, hvor vi slapp dette stresset med barnehage, opp føre sola, kave til jobb og stresse hjem igjen. (glemte at vi hadde ungene i barnepark noen ganger gitt...og vi fikk 3 timer "fri" til andre gjøremål)

 

 

Men det som er spennende for dere er ikke nødvendigvis spennende for andre. Jeg anser ikke kaffesladder, vasking og rydding som spennende. Holder på å kjede vettet av meg i permisjon nå som jeg går hjemme. Hater å vaske og når det er det eneste man rekker bortsett fra amming, stell og lek med barnet osv. Jeg trenger mer enn å være dassvasker dag ut og dag inn altså...

 

Anonymous poster hash: a67ef...2e0

[Anonym bruker]

Hvordan var det og være alenemor før i tiden. hvordan var det og bryte ut fra ekteskapet som kvinne TOTALT avhengig av mannen for å få i seg mat??

 

Nok om det...Den viktigste grunnen til at man hadde tid til og besøke hverandre var at få barn gikk på organisert aktivitet,- de som gjorde det kom seg til og fra selv. Det var ikk 100 TV-kanaler som sendte noe 24t i døgnet,- det var ikke TV;- og når den kom var det knapt sending i hverdagen. Data og internett var vel ikke i tanken til noen og finne opp en gang..

 

Om dere slår av TV,- Internett og slutter og hente/bringe barn til og fra trening..Hvor mange timer blir da plutselig tilgjengelig for sosialt samvære med naboer? Selv om man jobber? og i dag er det sånn at fler og fler jobber skift, så mange er hjemme mens barn er i barnehage og på skole fordi de har ettermiddags/kveldsskift. Men det er denne vinnelige TV og Internett da......Jeg mener,- står man opp for og levere skole og barnehage rett tid,- trener en tme selv, dusjer på 15 min og deretter setter av 2 timer til husarbeid,- så har man ikke kommet til lunsj en gang....Og man har "Perfetk hus" i tillegg. PÅ 2tiemr rekker man over MYE:..Perfekt for og treffe naboer/-dra på besøk..Men da ma man se på Dr.Phil, legge ut på Face hva man har gjort,- eller,- skal man treffes, så må man jo på Cafe,- for og være "in i tiden":

 

Nei, det er ikke jobben som er problemet, det er våre egne fikse ideer om hva som er viktig..At barna er med på en aktivitet hver dag,- alt sosialt skal være ute på "offentlig sted" som i "resten av Europa";-og vi MÅ holde oss oppdaterte på tv-seriene vi følger og på internett.... Det er vi selv som har laget mye av tidsklemme,- og skaper oss "Behov" for og skulle gjøre alt "alle andre" gjør, samt skaffe oss de samme ting som "alle andre" har....

 

Tror vi alle skulle prøve og leve uten internett og tv i en måned (internett kun for og betale regniner på nettbank),- så tror jeg faktisk  vi hadde blitt skremt over hvor mye tid vi faktisk har til rådighet......Utfordrer dere som "streser" og savner "gamle dager" til og gjøre nettopp det....Så kommer dere tilbake inn hit etter en måned er gått,- så får jeg høre

 

Bruker selv lovlig mye tid på slike media, men siden jeg ikke føler jeg er i noe tidsklemme,- selv om jeg jobber fullt og har to barn og følge opp,- så har jeg ikke så stort behov for og "koble meg av" heller. Men igjen, dere som har "for lite tid"..PRØV!!

Anonymous poster hash: 1e948...281

[LittLykkelig]

Her skorter det på overskudd mens man er i full jobb og har små barn. Når man da er ferdig med middag, litt tid sammen med barna, litt husarbeid og legging av barn, er klokka plutselig 20.00 og man skal trene. Eller man faller kaputt om foran TVen. Tanken på å da møte venner i sitt lille vindu med sårt tiltrengt egentid, er lite fristende. Så når helga kommer skal alt prioriteres på to korte dager; husvask, venner, familie, handling og kvalitetstid med barna. Kravene til dagens kvinner har økt, huset skal være perfekt, kroppen i form, unger skal følges opp i større grad, parforholdet skal fungere, kontakter skal pleies og man skal samtidig jobbe fulltid. Imens øker statistikken over kvinnelige sykemeldte og antall skilsmisser. Det blir rett og slett for mye.

[Hjertefru]

Dette gjaldt ei kort stund på 50-70-talet. Før det var både mor og far i arbeid, på bygda var det gardsarbeid og i byane fabrikkar, verkstader og vasking for borgarskapet.

I eit historisk perspektiv er den heimeverande kvinna med mykje fritid ein parantes. Vi arbeidar meir enn generasjonen før oss og kanskje den før, avhengig av kva alder vi er i, men samanlikna med oldemødregenerasjonen lev vi eit slaraffenliv med mykje tid til sosial kontakt utanom familien.

Tror nok du har rett i den beskrivelsen der ja. Min ene oldemor vasket klær rundt i husene til folk, hun var enke tidlig. En annen jobbet i klesbutikk; hun sydde klær. Hun hadde hushjelp hjemme. Dette var rundt 1910. Hennes mor igjen døde tidlig. Fikk en infeksjon på jobb (Fiskearbeid). Harde liv, husmorperioden bare en parentes i historien.