Hatt høy BMI og blitt normalvektig?

[Anonym bruker]

Jeg trenger solskinnshistorier og inspirasjon. BMI på 40 er veldig helseskadelig men prøver jeg å miste vekt kommer det heller 2 kg på.

 

Jeg vil ikke være den feite mammaen andre barn peker på

 

Begynte å gå opp i vekt etter voldtekt og påfølgende depresjon da jeg var 19. Nå er jeg 33 og er klar til å ta kontroll på livet. Men hvordan?

 

Vil du dele din vei mot normalvekt?

 

 

 

Anonymous poster hash: 3bdd4...7fb

[Anonym bruker]

Opp igjen

 

Anonymous poster hash: 3bdd4...7fb

[Anonym bruker]

hva har du gjort når du prøver å gå ned? her har jeg kutta snop og sukkerholdig brus.

en dag kan se sånn her ut.

frokost: all bran m litt skummet melk

lunsj: det samme, eller 2 rugspø m makrell i tomat

middag: liten posjon, evn kutt ned potet/pasta/ris og erstatt med ekstragrønnsaker

kvelds: rugsprø med noe godt

ellers spiser jeg gulrøtter og lakerol, drikker kaffe, te(med stevia) og mye vann ellers ila dagen.

trener ved å gå og jogge en times tur 3 dager i uken. gått ned ca 28 kg på et drøyt år.

 

Anonymous poster hash: e21a5...437

[Anonym bruker]

Hei! Kom bare delvis på vei til normal BMI, er ikke helt i mål. Min personlig erfaring som evig yo-yo slanker var at dersom jeg begrenset inntaket over for lang tid, så gikk jeg gradvis langsommere ned i vekt og deretter gikk jeg opp på rekordfart. Vi er en matglad familie som spiser sunt (men ofte for mye) og reiser mye og spiser dermed mye på restaurant, jeg er den eneste overvektig. Hadde BMI på 39, nå 37. Har flørtet med spiseforstyrrelser som ungdom og sammen med depresjoner har det førte til at jeg har bikket over fra litt rund til sykelig overvektig.

 

For snart 3 år siden bestemte jeg meg for å prøve å gjøre det litt annerledes. Spiste lavkarbo i 1 mnd og gikk ned 10 kg. Deretter har jeg holdt meg til sunn mat og hatt fokus på måtehold, som f.eks. ikke spise mer på ferie enn til vanlig. Har klart å holde vekten i 3 år uten ansengelser, er VELDIG fornøyd med det. Nå som jeg føler at vekten er stabilisert der, tenker jeg å gjøre det samme til høsten, målet er å gå ned 10-15 kg, da er jeg ned i "overvektig" kategorien og vil være fornøyd.

 

Det hele ble mye lettere når jeg avklarte mine forventninger (mer trivsel i hverdagen med lettere kropp, mindre risiko for sykdommer, lettere å handle klær), satte mål (-10 kg) og identifiserte mine grenser (vil ikke kutte ut matvarer for godt, må kunne fungere på reise, osv). Det siste er viktig for å avklare om målene er realistiske: for meg er det urealistisk å ønske Fotballfrue kropp ettersom jeg ikke ønsker å kontrollere matinntaket like strengt som hun gjør.

 

Anonymous poster hash: c343d...4e5

[Anonym bruker]

I en alder av 45 år har jeg nå endelig bestemt meg for slankeoperasjon, har etter 2 års ventetid fått dato for operasjon. Grunnen til at jeg til slutt valgte dette er som følger:

 

Jeg har fra 5 års alder vært sykelig overvektig, og har nå en BMI på 42.Jeg har slanket meg hele livet og har flere ganger vært nede i tilnærmet normalvekt. Dessverre har vi med sykelig overvekt alle odds mot oss da faktisk så mange som 97% av de som går ned er tilbake på utgangsvekt etter 5 år! 97% vil si at det faktisk nesten er ingen som kan greie å slanke seg og beholde denne vekten!

 

Og innen helsevesenet vet man i dag heldigvis mye mer om diagnose og behandling enn bare få år tilbake. F.eks vet man hvorfor det ikke er bare "å spise sundt å trene mer" (som man her inne og ute i dagliglivet stadig hører). Faktisk har trening lite med vektnedgang å gjøre! Det er kun mat som spiller en rolle mht slanking iflg de spesialistene jeg har kontakt med nå i fbm med utredning til operasjon.

 

Du har så høy BMI at jeg faktisk vil råde deg til å begynne å tenke operasjon! Utfra det vi vet i dag er det KUN operasjon som gir langvarig effekt ved behandling av sykelig overvekt.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: ce924...a89

[Anonym bruker]

Jeg har gått ned flere ganger, men lagt på meg alt igjen + 5 kg hver gang. Så jeg kan iallefall fortelle hva som er en dårlig idè. Pulverkurer, lavkarbo og alle kurer som fører til at man må totalt forandre kostholdet og spise noe annet enn vanlige folk. Å spise alt man vil for så å kaste opp er heller ikke effektivt. Fort ned i vekt og enda fortere opp.

 

Jeg har også gått en del ned i vekt med trening, men har funnet ut at en daglig rask spasertur på 1,5 timer er det eneste som funker på sikt. Jeg har nå nådd en bmi på 31 og det har tatt 1,5 år. Jeg har gått hver eneste dag, selv om noen dager har jeg ikke klart mer enn 2-4 km. Noen ganger tar jeg to kortere turer. Men jeg må ut hver dag. Jo mer jeg går, jo mindre behov har jeg egentlig for å spise. Jeg håper og tror at jeg innen et år er normalvektig. Jeg spiser som vanlig nå, men har kuttet sjokolade, chips, brus o.l. Det var vel for mye sjokolade i en periode av livet da jeg var deprimert som førte til at vekta mi kom ut av kontroll. Så har det bare ballet på seg. Jeg har ikke smakt sjokolade på 1,5 år nå.

Anonymous poster hash: 8f0e1...386

[Anonym bruker]

I en alder av 45 år har jeg nå endelig bestemt meg for slankeoperasjon, har etter 2 års ventetid fått dato for operasjon. Grunnen til at jeg til slutt valgte dette er som følger:

 

Jeg har fra 5 års alder vært sykelig overvektig, og har nå en BMI på 42.Jeg har slanket meg hele livet og har flere ganger vært nede i tilnærmet normalvekt. Dessverre har vi med sykelig overvekt alle odds mot oss da faktisk så mange som 97% av de som går ned er tilbake på utgangsvekt etter 5 år! 97% vil si at det faktisk nesten er ingen som kan greie å slanke seg og beholde denne vekten!

 

Og innen helsevesenet vet man i dag heldigvis mye mer om diagnose og behandling enn bare få år tilbake. F.eks vet man hvorfor det ikke er bare "å spise sundt å trene mer" (som man her inne og ute i dagliglivet stadig hører). Faktisk har trening lite med vektnedgang å gjøre! Det er kun mat som spiller en rolle mht slanking iflg de spesialistene jeg har kontakt med nå i fbm med utredning til operasjon.

 

Du har så høy BMI at jeg faktisk vil råde deg til å begynne å tenke operasjon! Utfra det vi vet i dag er det KUN operasjon som gir langvarig effekt ved behandling av sykelig overvekt.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: ce924...a89

For 1 år siden nevnte legen operasjon som mulighet- men jeg var for sta da og sa nei, dette vil jeg klare selv.

Nå er jeg lun 1 kg lettere enn da.

 

Var alltid rund som barn og inn i ungdom. Begynte å like kampsport og fikk en flott kropp, men etter voldtekten smuldret all kontroll over mat og sukker bort.

 

Jeg har prøvd lavkarbo- minus 16 kg. Ble gravid -pluss 25 kg.

Reductil- minus 20 kg, det ble forbudt, pluss 20 kg.

Xenical - minus 15 kg, lei av å gå med bleie pga oljelekasje. Opp 10 kg.

Trene styrke- opp 5 kg.

Trene kondisjon3 dager i uka, styrke 2 dager i uka. Matinntak likt i 6 mndr- ned 2 kg. Ble gravid- opp 10 kg.

 

Nå merker jeg at belastningen begynner å bli tung for kroppen. Konstant vondt i beina. Redd jeg vil få diabetes, bekymret for hjertet.

 

Kanskje jeg skal krype til korset... Jeg har kronisk syk mann og 3 små barn så å dra å trene har blitt vanskelig.

Når ungene er i seng har jeg 2-3 forberedelse til meste dags jobb.

 

 

Operasjon føles som et enormt nederlag. Men ...

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3bdd4...7fb

[Anonym bruker]

Nederlag? Hvorfor det? Ville du følt det som et nederlag å motta behandling om du f.eks fikk kreft på bakgrunn av røyking? Burde alle med lungekreft takke nei til behandling pga at det er selvpåført?

 

Anonymous poster hash: ce924...a89

[Anonym bruker]

Har du fått hjelp med å bearbeide voldtekten? Her fikk jeg en BMI på 38 etter flere år med traumer, depresjon og selvhat etter voldtekt, jeg kom til det punktet hvor jeg var klar for å gjøre noe med det, men uansett hva jeg prøvde, gikk jeg bare ikke ned.. Så startet jeg i terapi! Etter dette gikk vekten sakte ned igjen, den gikk helt klart fortere opp enn ned, men det gikk da rett vei.. Dette er 6 år siden nå, og nå har jeg en BMI på 24, og føler meg fornøyd med det

 

Så, om du ikke har bearbeidet voldtekten med hjelp, og samtidig kartlagt hvordan maten påvirker deg som individ, så prøve det før du gir opp kanskje?

Anonymous poster hash: ad7f3...341

[Anonym bruker]

opperasjon er den ENKLE løsningen til problemet. Du fikser ikke årsaken til overvekt. Du må ta tak i grunnen til at du er overvektig.

 

Det er alt for mange som velger å operere seg, og mange av de går faktisk opp i vekt igjen...og grunnen er at de ikke har fikset årsaken til hvorfor man gikk opp i vekt. 

Så mitt råd. Få tak i en som kan hjelpe deg med de indre årsakene, da er det enklere å ta ta tak i de ytre.

Har samme historie som mange av dere som skriver her. Veide faktisk 140 kg på mitt tyngste. Brukte tid på åraken og da etter en stund kunne jeg gripe fatt i det ytre. Har nå holdt vekta i 8 år.

Anonymous poster hash: ea476...dac

[Anonym bruker]

Jeg har siden nyttår gått fra bmi 42 til bmi 36 og er i sakte men sikkert på vei ned. (Fra 116,4 til 99,6)

 

Mitt beste råd er vektklubb.no

 

Det er en ting som gjelder og det er kalorier med omlegging av livsstil. Hodet mitt har endret syn på kaker og snop etterhvert jeg har lagt inn matvarer på vektklubb og sett kaloriene som finnes i alt. Sjokkerende.

 

Jeg har også gått opp og ned, men nå har jeg endret vanene istedet for ekstremdiett for å nå et mål..

 

Kjenner fire som er slankeoperert. Den ene er plaget med vond mage, men greier seg fint. Er så tynn at hun er syk ut. Nr 2 har rast opp i vekt 4 år etter fordi hun ikke endret livsstilen sin. Den 3 kan ikke spise mat andre plasser enn nær et toalett da alt renner gjennom henne. Hun sliter veldig psykisk fordi hverdagen hennes har blitt ødelagt. Den fjerde døde natten etter operasjonen.

 

Mitt råd er å søke hjelp til endringer istedet for operasjon.

 

Anonymous poster hash: ea9f0...b64

[Tigerpote]

Søk hjelp hos en fedmeklinikk!

[Anonym bruker]

Be legen din henvise deg til et 10 ukers livsstilsendrings opphold ved NIMI. (norsk idrettsmedisinsk institutt, de har 1 avd på Ullevål og 1 på Ringerike Hønefoss)

Funker som bare rakkern!

Anonymous poster hash: 81d27...91b