Flere med svigerforeldre som ikke bryr seg om barnet ditt?

[Anonym bruker]

Hvordan takler dere det? Er gravid med vår første og her er det ikke så mye som en sms å få om hvordan det går. Begynner å bli fly forbanna. Har ikke gjort noe galt, det bare er null interesse, ikke så my som en hilsen hjem engang når sambo har vært på hjemstedet. Hvordan kom dere over skuffelsen?

 

Anonymous poster hash: b6b19...88e

[Anonym bruker]

Høres ut som en drøm. Heller manglende interesse en innspill, meninger, og mas hele tiden. 

Anonymous poster hash: 75709...24f

[Zalosalutt]

Har aldri trengt bekreftelse fra svigers, kun fra sønnen deres Jeg hadde blitt gal om svigers skulle blande seg i mitt svangerskap! Det holdt i massevis at de kom på besøk på barsel.

[Anonym bruker]

Jepp... Altså, de få gangene vi møtes, som er 2 ganger i året (jul og bursdag), så er svigerforeldrene mine veldig opptatt av ungene og vil mer enn gjerne prate og leke med de. Ungene derimot aner jo ikke hvem disse folkene er. Ellers i året er omtrent ingen kontakt. De er ikke sure eller frekke eller noe, de er bare ikke interessert. De kjøper fantastisk flotte og dyre gaver, som feks lekestativ til flerfoldige tusen. Vi bor 20 minutter unna hverandre. Har etterhvert godtatt at slik er det bare, forventer ingenting av de lengre (ungene er nå 6 og 3 år gamle). Foretrekker likevel mine svigerforeldre fremfor min søsters sv.foreldre, som er innom omtrent daglig og blander seg inn i ALT de gjør.

Anonymous poster hash: b6f22...5f1

[Anonym bruker]

Jeg håper du tuller? Du kan ikke forvente at noen andre enn du og mannen din skal være interessert i magen din. Etter at barnet er født kan du kanskje begynne å lure hvis interessen fortsatt er laber.

Å ikke høre noe på ni mnd når de venter et barnebarn synes jeg er uhyre unormalt og uhøflig. Å ikke engang kunne si "hils hjem" er meg ei gåte. Hva du mener er revnende likegyldig, jeg spurte om svar fra andre som er skuffa. Barnet er mitt og samboer sitt ja, men å ikke få en gratulasjon engang når jeg er blitt gravid mot alle odds! Unormalt, og ikke noe annet enn unormalt!

 

Anonymous poster hash: b6b19...88e

[Anonym bruker]

Trist. Jeg klarer meg mer enn bra nok uten hans foreldre, vi har alt vi trenger og mere til. Synes bare det er ytterst merkelig og spurte om tips til å slutte å være skuffa. Ber ikke om nedringing og innblanding i noe som helst, men en sms i løpet av svangerskapet hadde vært hyggelig. Det finnes mellomting. Min farmor og farfar ga blaffen i oss, huska ikke engang hva de het.. Regner med at oppegående folk skjønner at jeg synes det er litt merkelig.

 

Anonymous poster hash: b6b19...88e

[Anonym bruker]

 

Jeg håper du tuller? Du kan ikke forvente at noen andre enn du og mannen din skal være interessert i magen din. Etter at barnet er født kan du kanskje begynne å lure hvis interessen fortsatt er laber.

Å ikke høre noe på ni mnd når de venter et barnebarn synes jeg er uhyre unormalt og uhøflig. Å ikke engang kunne si "hils hjem" er meg ei gåte. Hva du mener er revnende likegyldig, jeg spurte om svar fra andre som er skuffa. Barnet er mitt og samboer sitt ja, men å ikke få en gratulasjon engang når jeg er blitt gravid mot alle odds! Unormalt, og ikke noe annet enn unormalt!

 

Anonymous poster hash: b6b19...88e

 

Det er unaturlig og oppleves ganske så sårt når man ikke får et "gratulerer" en gang fra svigerfamilien, og at de ikke tar en interesse i at det skal komme et nytt medlem i familien. Jeg mener det er regelrett mangel på folkeskikk, og undres til stadighet over disse svigerforeldrene, og at de ikke tenker over konsekvensene over sin egen oppførsel. 

 MIn svigermor er helt lik din, og vi bor tom i samme by, i gangavstand til hverandre. Nå skal det sies at hun er en meget opptatt dame, og det er fullstendig "lov" å prioritere seg selv når man endelig har fått voksne barn. Men jeg føler veldig på forskjellsbehandlingen. Hadde hun vært slik mot alle sine barn og barnebarn kunne jeg forstått det, og til og med applaudert at hun prioriterer karriæren sin nå.

 

Men det føles så uendelig sårt at vi betyr ingenting, mens hennes andre sønn med familie ser hun ukentlig. Jeg treffer henne kanskjer 3-4 ganger i året, min mann noe oftere. det skal sies at det er vi som er de "vellykkede" av hennes barn, med lange utdannelser og gode jobber, så kanskje hun tenker at vi ikke "trenger" henne? Hun var nemlig over månen interessert da svoger ventet barn, og MEGET involvert i svangerskapet der....Men i vårt tilfelle virker hun direkte uinteressert og tar aldri kontakt. Den gangen vi har truffet henne har hun stort sett snakket om jobben sin

 

Jeg vet ikke, alt jeg kan si er at omsorg og interesse kan IKKE fungere etter sosialdemokratiske prinsipper når det gjelder dine egne barn! Konsekvensen er at jeg ikke vil ha noe med henne å gjøre, og kommer til å inkludere henne minimalt når baby kommer, for å unngå å bli såret av den dama

Til HI, ønsker deg masser av lykke til. Jeg anbefaler deg å følge " som man reder - så ligger man" prinsippet, om ikke annet for deg selv så slipper du å føle deg så såret...

 

Anonymous poster hash: bf216...3e2

[Zalosalutt]

Kan ikke du sende en sms til svigers da?

Ta bilde av ulbilde, (om du har) og skriv en liten hilsen " fra" babyen?

Kanskje de er redd for å være invaderende? Kanskje du er litt hormonell? Kanskje ikke samboeren din har viderebringt hilsenen?

[Anonym bruker]

Svigermor bryr seg, både om barnet vårt og mitt barn fra før.

Men svigerfar (de er skilt), har aldri brydd seg.

Han bryr seg ikke lenger om sønnen sin heller, så da får han bare seile sin egen sjø.

(Er bare opptatt av kjerringa, hennes barn og det yngste barnet sitt)

Anonymous poster hash: 0b85c...7d2

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg håper du tuller? Du kan ikke forvente at noen andre enn du og mannen din skal være interessert i magen din. Etter at barnet er født kan du kanskje begynne å lure hvis interessen fortsatt er laber.

Å ikke høre noe på ni mnd når de venter et barnebarn synes jeg er uhyre unormalt og uhøflig. Å ikke engang kunne si "hils hjem" er meg ei gåte. Hva du mener er revnende likegyldig, jeg spurte om svar fra andre som er skuffa. Barnet er mitt og samboer sitt ja, men å ikke få en gratulasjon engang når jeg er blitt gravid mot alle odds! Unormalt, og ikke noe annet enn unormalt!

 

Anonymous poster hash: b6b19...88e

Det er unaturlig og oppleves ganske så sårt når man ikke får et "gratulerer" en gang fra svigerfamilien, og at de ikke tar en interesse i at det skal komme et nytt medlem i familien. Jeg mener det er regelrett mangel på folkeskikk, og undres til stadighet over disse svigerforeldrene, og at de ikke tenker over konsekvensene over sin egen oppførsel.

MIn svigermor er helt lik din, og vi bor tom i samme by, i gangavstand til hverandre. Nå skal det sies at hun er en meget opptatt dame, og det er fullstendig "lov" å prioritere seg selv når man endelig har fått voksne barn. Men jeg føler veldig på forskjellsbehandlingen. Hadde hun vært slik mot alle sine barn og barnebarn kunne jeg forstått det, og til og med applaudert at hun prioriterer karriæren sin nå.

 

Men det føles så uendelig sårt at vi betyr ingenting, mens hennes andre sønn med familie ser hun ukentlig. Jeg treffer henne kanskjer 3-4 ganger i året, min mann noe oftere. det skal sies at det er vi som er de "vellykkede" av hennes barn, med lange utdannelser og gode jobber, så kanskje hun tenker at vi ikke "trenger" henne? Hun var nemlig over månen interessert da svoger ventet barn, og MEGET involvert i svangerskapet der....Men i vårt tilfelle virker hun direkte uinteressert og tar aldri kontakt. Den gangen vi har truffet henne har hun stort sett snakket om jobben sin

 

Jeg vet ikke, alt jeg kan si er at omsorg og interesse kan IKKE fungere etter sosialdemokratiske prinsipper når det gjelder dine egne barn! Konsekvensen er at jeg ikke vil ha noe med henne å gjøre, og kommer til å inkludere henne minimalt når baby kommer, for å unngå å bli såret av den dama

Til HI, ønsker deg masser av lykke til. Jeg anbefaler deg å følge " som man reder - så ligger man" prinsippet, om ikke annet for deg selv så slipper du å føle deg så såret...

 

Anonymous poster hash: bf216...3e2

Tusen takk for langt flott svar Det er helt likt her også.. Vi bor 1.5 time unna, og har ikke engang fått besøk så de vet hvor vi bor. Det inviteres hele tiden hit, men ingen kommer. Har tenkt å la "man høster det man sår" få komme. Det er vanskelig å ikke la det gå utover sambo også, han er også skuffa over egne foreldre. Jeg får prøve å la skuffelsen slippe og innse at det ikke er så stort for dem som for min familie. Det sier så mye. Signalene de sender ut gjør meg ikke direkte ivrig etter å dra dit og la dem bli kjent med nye familiemedlemmet heller. Hadde blitt lykkelig for en gratulasjon på sms, om det så bare står "gratulerer". Jeg mener det er normal folkeskikk og lite forlangt..

 

Jaja, vi får greie oss selv eller hva? Masse lykke til videre

 

Anonymous poster hash: b6b19...88e

[Anonym bruker]

 

Svigermor bryr seg, både om barnet vårt og mitt barn fra før.

Men svigerfar (de er skilt), har aldri brydd seg.

Han bryr seg ikke lenger om sønnen sin heller, så da får han bare seile sin egen sjø.

(Er bare opptatt av kjerringa, hennes barn og det yngste barnet sitt)

 

Anonymous poster hash: 0b85c...7d2

Trist :/ Søstrene virker som er viktigere enn sønnen her også. Da er det godt vi kan skape egne familier med de verdiene vi mener er riktige og viktig

 

 

 

Anonymous poster hash: b6b19...88e

[Anonym bruker]

Jeg håper du tuller? Du kan ikke forvente at noen andre enn du og mannen din skal være interessert i magen din. Etter at barnet er født kan du kanskje begynne å lure hvis interessen fortsatt er laber.

 

Hvorfor svarer du på en tråd hvis du ikke har svar på det hi spør om?

 

Det er vel ingen som er det minste interessert i hva du mener om hi's skuffelse?

 

Anonymous poster hash: 60c56...d7e

[Anonym bruker]

Takk Godt å vite at jeg ikke er helt på jordet. Har også svevd mellom liv og død, er syk og kunne egentlig ikke bli mamma, fikk hyperemesis jeg også, men likevel er det ikke et pip om hvordan alt går, og at de gleder seg, det er jo barnet til sønnen for Guds skyld..

 

Leit å høre historien din InMyHeart. Du skal være stolt over at du greier å gå med hodet hevet, utrolig hvor sterk man blir.. Greit å få ting satt i perspektiv, lettere å fokusere på det som er viktig da.

 

Vet ihvertfall hvilken farmor/mormor jeg skal være

 

Anonymous poster hash: b6b19...88e

[Anonym bruker]

Svigers gir totalt faen i ungene, og ringer bare hvis det er noe de trenger hjelp med.

Unntaket er på Facebook, se der skal de fremstå som superbesteforeldre og kommenterer på bilder med "godungen til beste" osv. Har av og til lyst å kommentere tilbake om at ungen ikke aner hvem de er engang,

 

Men å komme over skuffelsen... Nja, jeg så den komme, så det var vel aldri noen forventninger. Og ihvertfall ikke til graviditeten.

 

Anonymous poster hash: 532e7...6fd

[Anonym bruker]

Mine svigerforeldre bryr seg kun om den andre sønnen deres, en tidligere narkoman som nå bor i kjelleren, som ikke gidder å vaske seg eller rydde, og hans ufordragelige sønn som skriker, biter og sparker andre. (Beklager, sikkert stygt å kalle en tiåring ufordragelig, men det er ikke et annet ord for det)
Mannen min har mastergrad, men får ikke så mye som en bursdagsgave av foreldrene, mens broren får alt han peker på. Fæle mennesker 

Anonymous poster hash: ef046...49f