Mitt største ønske!!

[Anonym bruker]

Er å kunne vinne i lotto..å som jeg ønsker å vinne, 3 millioner å livet mitt ville blitt mye lettere å bedre.

Jeg har me, og sliter mye, samboeren min er snekker, og har lite forståelse om hvordan jeg har det, fordi smertene i kroppen ikke vises, han ser bare a jeg sover rundt 14-16 timer hver dag.

 

Jeg tar av meg barna, for han liker ikke barn, kan godt leke litt med største, men minste er det så å si null kontakt.

Jeg tar også av meg hus og hjem for jeg går jo bare hjemme om dagen og da er det rett og rimelig at jeg gjør alt (hans ord)

Er jeg for sliten for jeg høre hvor grisete,lat osv jeg er..

 

Vi har også kjøpt en fin enebolig som nå er under bygging.. Kjøpt for 2 år siden, og gud som jeg angrer.. For jeg bidrar kun med sykemeldingspengene jeg har, som er ca 10 000 i mnd, imens han arvet 500 000 og tjener 25000 i mnd, så jeg må være takknemlig og holde kjeft om jeg er vil klage på noe som helst.

Desverre har eg ingen familie heller, har levd i rusmiljø som jeg er glad jeg er ute i fra.

 

Så, jeg mener det at jeg godtar alt for mye, og mange av mine venner ser hvor ille ting her hjemme kan være så holder jeg ut, fordi jeg ønsker så mye at vi skal være en stabil familie, vil at ungene mine skal føle seg hjemme, vil at de skal ha en bra oppvekst.

Jeg ønsker å bli frisk så jeg kan utdanne meg til sosionom som er planen, men formen min er elendig.

 

Hadde jeg vunnet 3 millioner. Hadde jeg betalt ut samboeren av huset med en gang!! Men jeg har skjeldent råd til å tippe lotto. Men skal prøve å tippe en kupong nå neste helg ;-)

 

Anonymous poster hash: 83b54...982

[Anonym bruker]

Det blir jo helt meningløst å gå rundt å drømme om dette! Hvis du ikke trives med livet ditt så må du gjøre noe nå! 

 

Så du traff feil fyr, så du gjorde et feil valg ved å få barn med han og kjøpe hus, sånn er livet en vet aldri hvor en ender men det er da en mulighet for å endre det. Flytt ut, regner med du står som medeier av huset så du kan ta med deg litt derfra, og begynn på nytt. 

 

Kommer det til å bli enkelt? Nei, Men du beholder i hvert fall selvrespekten din, og ikke minst respekten til ungene dine. 

 

Overgangstønad, barnebidrag, kanskje bostøtte. Du klarer deg, og du blir sterkere. Å sitte å drømme om lottopenger er så meningsløst at det er det bare å slutte. 

Anonymous poster hash: 42792...32c

[Lammelåret]

All empati til deg! 

Når jeg leser innlegget ditt tenker jeg at samboeren din mangler kunnskap om hva ME er for noe. Kunne du kontakte ME-foreningen for et informasjonsmøte? Eventuelt fastlegen din. Dersom han synes du er lat er det noe vesentlig han ikke har fått med seg og slik du beskriver hverdagen din høres det ut som du langsomt graver den enda mer ned i funksjonsnivå. Dette går ikke i lengden. Det er absolutt ikke urimelig at samboeren din tar seg av ungene sine og at du bedre kan ta vare på deg selv. For å klare å bygge deg opp MÅ du få de pausene du virkelig trenger. 

 

Utover dette tenker jeg at et kommunikasjonskurs kunne være en god idé, eventuelt parterapi. Og kanskje det ville vært nyttig om mannen din snakket med en annen mann som er samboer med ei som har samme diagnose eller problematikk som du har?