Gå til innhold

stoler du 110 % på mannen din?


Anbefalte innlegg

Skrevet

feks om han er på fest å det er andre damer der?

i hverdagen? ja.. stoler du på han uansett?:)

 

 

jeg kan si med hånda på hjertet. at jeg stoler på min mann 110%! å det er så deilig når jeg sitter hjemme å vet han er ute ikveld:)

 

Anonymous poster hash: 8b17c...d24

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja det gjør jeg, og det er deilig!!

Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥
Skrevet

Jeg stoler så mye på han som man kan gjøre på et annet menneske.

 

Men han er menneskelig og kan feile og trå feil han også, så å si at jeg stoler 110 % kan jeg nok ikke.

 

Han reiser mye og jeg har valgt å stole på at han oppfører seg, jeg vil ikke kaste bort livet på å sitte hjemme og tenke verst mulig scenario.

Skrevet

Jepp det gjør jeg:-)

 

Han jobber med 90 % damer så kunne ikke vært sjalu. Da hadde jeg blitt gal... He he

 

Vet han elsker meg og kjenner hans verdier, så føler meg 110 % trygg...

Skrevet

Ja det gjør jeg, han er absolutt ikke typen til å være utro. Men så vet jeg jo at de som har blitt bedratt også stolte på mannen sin, så man kan jo aldri være sikker :P

Likevel så stoler jeg på han og går ikke og bekymrer meg eller er sjalu. Hadde han vært utro hadde jeg fått meg et skikkelig slag i trynet, for det hadde jeg aldri forestilt meg. 



Anonymous poster hash: e01e4...e99
Skrevet

JA. Absoludt. 200% tilogmed.

Skrevet

Så mye som man kan stole på et annet menneske. Han er så stabil, traust og hjemmekjær at man kan bli litt gal av det, men det betyr også at man slipper sjalusi begge veier så da går det bra. :)

Skrevet

Om ikke jeg kan stole på han og vica versa har vi ikke noe fremtid. Selvfølgelig kan alle trå feil og ta dumme valg, og med hånda på hjertet så vet jeg ikke hvordan jeg ville reagert om noe hadde skjedd, men jeg vet han er oppover ørene forelsket i meg enda, 10 år etter, og etter kameratene å dømme så snakker han om kone og barn titt og ofte.

Har ingen vonde tanker om at han vil finne på noe.



Anonymous poster hash: 658e1...fff
Skrevet

Nei dessverre ikke nå lenger, men vi jobber med det.

Skrevet

Jeg får sitere meg selv fra en annen tråd her for en tid tilbake;

 

JA, det gjør jeg, så langt det er mulig, iallefall.

 

Det handler ikke om å være naiv, eller tro at man alltid kan stole 100% på noen. For det kan man i utgangspunktet ikke. Og mennesker kan feile, også de man tror ikke gjør det.

 

MEN, for meg er det et valg man må ta, enkelt og greit. Man må velge å stole på den man er sammen med, å tro at den kjærligheten man deler er nok, spesielt så lenge personen oppfører seg på en slik måte at man ikke har grunn til å tvile på dem.

Mannen min vet veldig godt hva de potensielle konsekvensene av et evt utroskap kan bli, og jeg velger rett og slett å tro at han ikke tar sjansen på å måtte forholde seg til det. Og at han setter barna sine såpass høyt at han ikke er villig til å risikere at de blir skilsmissebarn.

Vite kan jeg selvsagt ikke, men jeg tror det. Fordi han ikke gir meg grunn til noe annet. Fordi jeg velger å tro det. Slik han velger å stole på meg.
For man kan da vel ikke være sammen med noen man ikke stoler på- hva er vitsen med det?

Skrevet

Jeg stoler 90% på han!! (Og det er bra for å være meg, stoler i utgangspunktet ikke på menn...)

Skrevet

Nei:(

 

Anonymous poster hash: 6a961...bc8

Skrevet

Nei, jeg stoler kun på meg selv. Sånn har det blitt og sånn må det være. Jeg går rundt og er redd hele tiden pga hans tidligere utroskap og sjekker tlf og pc jevnlig. Noe han så klart ikke vet.

 

Anonymous poster hash: 1a11b...0f2

Skrevet

Jeg får sitere meg selv fra en annen tråd her for en tid tilbake;

 

JA, det gjør jeg, så langt det er mulig, iallefall.

 

Det handler ikke om å være naiv, eller tro at man alltid kan stole 100% på noen. For det kan man i utgangspunktet ikke. Og mennesker kan feile, også de man tror ikke gjør det.

 

MEN, for meg er det et valg man må ta, enkelt og greit. Man må velge å stole på den man er sammen med, å tro at den kjærligheten man deler er nok, spesielt så lenge personen oppfører seg på en slik måte at man ikke har grunn til å tvile på dem.

 

Mannen min vet veldig godt hva de potensielle konsekvensene av et evt utroskap kan bli, og jeg velger rett og slett å tro at han ikke tar sjansen på å måtte forholde seg til det. Og at han setter barna sine såpass høyt at han ikke er villig til å risikere at de blir skilsmissebarn.

 

Vite kan jeg selvsagt ikke, men jeg tror det. Fordi han ikke gir meg grunn til noe annet. Fordi jeg velger å tro det. Slik han velger å stole på meg.

For man kan da vel ikke være sammen med noen man ikke stoler på- hva er vitsen med det?

Så enig med deg.

Som om jeg sku sagt det sjøl..

Skrevet

Jeg stoler så mye på han som man kan gjøre på et annet menneske.

 

Men han er menneskelig og kan feile og trå feil han også, så å si at jeg stoler 110 % kan jeg nok ikke.

 

Han reiser mye og jeg har valgt å stole på at han oppfører seg, jeg vil ikke kaste bort livet på å sitte hjemme og tenke verst mulig scenario.

What she said...

 

Anonymous poster hash: 43a38...98f

Skrevet

100% holder i massevis for meg, selv om 110% tydeligvis er det nye 100.

 

Anonymous poster hash: 75281...76a

Skrevet

Det gjør jeg :) tanken om at han skal gjøre noe streifer meg ikke hvis han hadde vært på et eller annet selskap/fest...

 

Men så har jeg jo alltid hatt den tanke gangen om at han skulle gjort noe så hadde det vært "ment to be".. altså hans tanker om å være det hadde vært der uansett..

Så jeg er ikke sjalu og glaaaad for det! Jeg har sett ei tidligere venninne slite fælt med sjalusi.. mannen ble beskyldt hver dag for å være utro, spurte mannen hvordan jeg så ut naken og sånn (jada, hun beskyldte meg også på "spøk")... kunne ikke være lett for noen av dem..

Skrevet

Ja. Vi hadde trøbbel i forholdet (ikke utroskap) og han så at vi klarte oss greit uten ham. Han så også hva han mistet. Han kom tilbake til oss og etterhvert slapp jeg ham inn ;-)

 

Han er der han vil være og det er jeg også...

Skrevet

Nei, jeg er for mye av en realist til å stole mer enn 100% på noen.



Anonymous poster hash: 6c7c3...076
Skrevet

Ja det gjør jeg. Vært sammen 13 år. Vet at jeg ikke kan vite helt sikkert om han gjør noe/kommer til å gjøre noe , men man må velge å store på hverandre. Han er omtenksom og snill med samme verdier som meg,. et godt utgangspunkt

 

Anonymous poster hash: 8a250...70a

Skrevet

For meg blir det helt søkt å tallfeste tilliten til mannen min. Som om jeg har foretatt en vitenskapelig sannssynlighetsberegning/risikoanalyse eller noe.

 

For meg holder det å si at jeg er realist nok til å innse at man ikke kan gardere seg fullt og helt mot utroskap, men at jeg stoler tilstrekkelig på mannen min til at sjalusi og usikkerhet ikke er noe som preger forholdet vårt. Og det holder i massevis for oss.

 

Anonymous poster hash: 25a90...1d3

Skrevet

Selvsagt stoler jeg 110% på mannen min, ellers hadde han ikke vært mannen min. 

Skrevet

Nei, tenk hvor mange kvinner er det som har blitt utsatt for utroskap i uvitenhet?

Kanskje du er en av dem?

 

Anonymous poster hash: 00ffc...09c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...