Jeg har ikke lyst å begynne å jobbe igjen!

[Anonym bruker]

Jeg er snart ferdig med foreldrepermisjonen og far står klar til å overta. Men problemet er at jeg har en jobb som jeg hater og jeg får klump i magen over å skulle forlate babyen min som fremdeles får mye mm til fordel for den elendige jobben

 

Vi bor på bygda og eneste jobbene som er ledig pr d.d. er lege og lærer - og jeg er ingen av delene

 

Mannen har en inntekt på flere millioner i året og har da selvsagt råd til å være eneforsørger, men det vil han (forståelig kanskje) ikke. Han mener at jeg også må bidra til økonomien.

 

Men han jobber utrolig mye og jeg ser med gru på at vår lille skatt skal gå lange dager i bhg når pappapermen er over Jeg kommer til å søke redusert arb.tid ((mot hans vilje, men det får han bare finne seg i, barnet kommer først) men aller helst vil jeg være hjemmeværende i noen år.

 

Noen som har gode tips til hvordan jeg kan få overtalt han til å være eneforsørger i noen år??

Anonymous poster hash: 4204b...a6e

[Anonym bruker]

Du må nok fint jobbe. Eller så kan du jo finne på en sykdom så du sykemelder deg som alle andre her inne gjør

 

Anonymous poster hash: bbff8...45e

[Anonym bruker]

Er dere gift?

Syns det virker veldig rart av han da. Med så god inntekt..

Han bør vel gjøre det beste for barnet.. og når dere har mulighet til å utsette bhg så hadde jo det vært supert!!

 

Egofant..... han asså..

 

Anonymous poster hash: fb40c...713

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Du må nok fint jobbe. Eller så kan du jo finne på en sykdom så du sykemelder deg som alle andre her inne gjør

 

Anonymous poster hash: bbff8...45e

 

Nå ble jeg nysgjerrig. Jeg tilbringer mer enn nok tid her inne, men har aldri sett noen som sier at de finner på sykdommer for å bli sykemeldt? Har du en link?

[Anonym bruker]

Er dere gift?

Syns det virker veldig rart av han da. Med så god inntekt..

Han bør vel gjøre det beste for barnet.. og når dere har mulighet til å utsette bhg så hadde jo det vært supert!!

 

Egofant..... han asså..

 

Anonymous poster hash: fb40c...713

 

 

Jeg har vært på andre siden, altså jeg var hovedforsørger. Og ikke snakk om at jeg ville latt mannen gå hjemme i årevis bare fordi vi har små barn. Når man er gift blir alt som er kjøpt inn delt på to ved skilsmisse. Uansett hvem som har betalt det og hvem sin lønn det er. Det betyr at han kan investere masse i hus og hjem og diverse og må kjøpe deg ut hvis du en dag vil skilles. Forstår ham godt at han vil du også skal bidra. Men å nekte deg å REDUSERE arbeidstiden for at barnet skal ha kortere dager i barnehagen, er urimelig!!

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

[Anonym bruker]

Dere får snakke ordentlig om det og han må forstå at han må trappe ned på jobbingen sin nåsom han har blitt far og har ansvar ovenfor ungen ved å hente eller bringe i bhg

Anonymous poster hash: cf37d...4f0

[Anonym bruker]

 

Er dere gift?

Syns det virker veldig rart av han da. Med så god inntekt..

Han bør vel gjøre det beste for barnet.. og når dere har mulighet til å utsette bhg så hadde jo det vært supert!!

 

Egofant..... han asså..

 

Anonymous poster hash: fb40c...713

 

 

Jeg har vært på andre siden, altså jeg var hovedforsørger. Og ikke snakk om at jeg ville latt mannen gå hjemme i årevis bare fordi vi har små barn. Når man er gift blir alt som er kjøpt inn delt på to ved skilsmisse. Uansett hvem som har betalt det og hvem sin lønn det er. Det betyr at han kan investere masse i hus og hjem og diverse og må kjøpe deg ut hvis du en dag vil skilles. Forstår ham godt at han vil du også skal bidra. Men å nekte deg å REDUSERE arbeidstiden for at barnet skal ha kortere dager i barnehagen, er urimelig!!

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

Jeg synes det er et teit argument å bruke. Er man gift bør man tenke på hva som er best for familien der og da, og ikke på hva som KAN skje. Man gifter seg jo for man har troa på at forholdet skal vare. 

 

Anonymous poster hash: f24b4...10a

[Honningmelon]

Hvis mannen min hadde tjent flere millioner i året så hadde det ikke vært noen tvil for noen av oss at jeg hadde vært hjemme med barnet.

[Fjollemor]

Du kan ikke overtale han til å studere da? Da får du jo flere jobbmuligheter og mer frihet i forhold til deltid i barnehage. 

 

Jobb deltid og studer, det er jo helt supert med små barn :-) 

[Anonym bruker]

 

 

Er dere gift?

Syns det virker veldig rart av han da. Med så god inntekt..

Han bør vel gjøre det beste for barnet.. og når dere har mulighet til å utsette bhg så hadde jo det vært supert!!

 

Egofant..... han asså..

 

Anonymous poster hash: fb40c...713

 

 

Jeg har vært på andre siden, altså jeg var hovedforsørger. Og ikke snakk om at jeg ville latt mannen gå hjemme i årevis bare fordi vi har små barn. Når man er gift blir alt som er kjøpt inn delt på to ved skilsmisse. Uansett hvem som har betalt det og hvem sin lønn det er. Det betyr at han kan investere masse i hus og hjem og diverse og må kjøpe deg ut hvis du en dag vil skilles. Forstår ham godt at han vil du også skal bidra. Men å nekte deg å REDUSERE arbeidstiden for at barnet skal ha kortere dager i barnehagen, er urimelig!!

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

Jeg synes det er et teit argument å bruke. Er man gift bør man tenke på hva som er best for familien der og da, og ikke på hva som KAN skje. Man gifter seg jo for man har troa på at forholdet skal vare. 

 

Anonymous poster hash: f24b4...10a

 

 

Ja, og jeg gifter meg ikke for at mannen skal slappe av hjemme i flere år mens jeg skal slite meg ut på jobben. Heldigvis forstår han det også.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

[Anonym bruker]

Du kan ikke overtale han til å studere da? Da får du jo flere jobbmuligheter og mer frihet i forhold til deltid i barnehage. 

 

Jobb deltid og studer, det er jo helt supert med små barn :-) 

 

 

Jeg tror ikke en mann med inntekt på flere millioner i året er veldig interessert i å bli fattig student og sette seg på skolebenken når han allerede har et yrke han har gjort kjempesuksess i.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

[Fjollemor]

 

Du kan ikke overtale han til å studere da? Da får du jo flere jobbmuligheter og mer frihet i forhold til deltid i barnehage. 

 

Jobb deltid og studer, det er jo helt supert med små barn :-) 

 

 

Jeg tror ikke en mann med inntekt på flere millioner i året er veldig interessert i å bli fattig student og sette seg på skolebenken når han allerede har et yrke han har gjort kjempesuksess i.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

 

Nå var det ikke mannen som skulle studere da.. men hun som ikke ville tilbake i jobben hun ikke trives i :-) 

[Anonym bruker]

 

 

Er dere gift?

Syns det virker veldig rart av han da. Med så god inntekt..

Han bør vel gjøre det beste for barnet.. og når dere har mulighet til å utsette bhg så hadde jo det vært supert!!

 

Egofant..... han asså..

 

Anonymous poster hash: fb40c...713

 

 

Jeg har vært på andre siden, altså jeg var hovedforsørger. Og ikke snakk om at jeg ville latt mannen gå hjemme i årevis bare fordi vi har små barn. Når man er gift blir alt som er kjøpt inn delt på to ved skilsmisse. Uansett hvem som har betalt det og hvem sin lønn det er. Det betyr at han kan investere masse i hus og hjem og diverse og må kjøpe deg ut hvis du en dag vil skilles. Forstår ham godt at han vil du også skal bidra. Men å nekte deg å REDUSERE arbeidstiden for at barnet skal ha kortere dager i barnehagen, er urimelig!!

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

Jeg synes det er et teit argument å bruke. Er man gift bør man tenke på hva som er best for familien der og da, og ikke på hva som KAN skje. Man gifter seg jo for man har troa på at forholdet skal vare. 

 

Anonymous poster hash: f24b4...10a

 

 

Jada, sånn tenkte jeg også da jeg var gift med min eksmann. Han hadde inntekt, jeg studerte. Resultatet ble etter hvert slik at jeg satt igjen med ingenting da vi måtte bryte opp. Vi var gift i 8 år og bare det siste året har jeg begynt å tenke på å gå. Da jeg giftet meg så ville jeg selvfølgelig at dette skulle vare livet ut. Så det er ikke galt å ta sine forholdsregler selv om man håper på at det skal vare, det er tross alt over 50% rate for skilsmisser.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

[Anonym bruker]

 

Du kan ikke overtale han til å studere da? Da får du jo flere jobbmuligheter og mer frihet i forhold til deltid i barnehage. 

 

Jobb deltid og studer, det er jo helt supert med små barn :-) 

 

 

Jeg tror ikke en mann med inntekt på flere millioner i året er veldig interessert i å bli fattig student og sette seg på skolebenken når han allerede har et yrke han har gjort kjempesuksess i.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

Tror hun mente deg

 

Anonymous poster hash: f24b4...10a

[Anonym bruker]

 

Du kan ikke overtale han til å studere da? Da får du jo flere jobbmuligheter og mer frihet i forhold til deltid i barnehage. 

 

Jobb deltid og studer, det er jo helt supert med små barn :-) 

 

 

Jeg tror ikke en mann med inntekt på flere millioner i året er veldig interessert i å bli fattig student og sette seg på skolebenken når han allerede har et yrke han har gjort kjempesuksess i.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

Hun mente sikkert at HI skulle studere.

Bare skrev det dårlig.

 

Anonymous poster hash: cf37d...4f0

[Anonym bruker]

 

 

Du kan ikke overtale han til å studere da? Da får du jo flere jobbmuligheter og mer frihet i forhold til deltid i barnehage. 

 

Jobb deltid og studer, det er jo helt supert med små barn :-) 

 

 

Jeg tror ikke en mann med inntekt på flere millioner i året er veldig interessert i å bli fattig student og sette seg på skolebenken når han allerede har et yrke han har gjort kjempesuksess i.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

 

Nå var det ikke mannen som skulle studere da.. men hun som ikke ville tilbake i jobben hun ikke trives i :-) 

 

 

 

Jeg forstod "du kan ikke overtale HAM til å studere" som at han skal studere. Hadde hun skrevet "du kan ikke overtale ham at DU skal studere" så kunne setningen ha en annen mening.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

[Anonym bruker]

 

 

 

Er dere gift?

Syns det virker veldig rart av han da. Med så god inntekt..

Han bør vel gjøre det beste for barnet.. og når dere har mulighet til å utsette bhg så hadde jo det vært supert!!

 

Egofant..... han asså..

 

Anonymous poster hash: fb40c...713

 

 

Jeg har vært på andre siden, altså jeg var hovedforsørger. Og ikke snakk om at jeg ville latt mannen gå hjemme i årevis bare fordi vi har små barn. Når man er gift blir alt som er kjøpt inn delt på to ved skilsmisse. Uansett hvem som har betalt det og hvem sin lønn det er. Det betyr at han kan investere masse i hus og hjem og diverse og må kjøpe deg ut hvis du en dag vil skilles. Forstår ham godt at han vil du også skal bidra. Men å nekte deg å REDUSERE arbeidstiden for at barnet skal ha kortere dager i barnehagen, er urimelig!!

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

Jeg synes det er et teit argument å bruke. Er man gift bør man tenke på hva som er best for familien der og da, og ikke på hva som KAN skje. Man gifter seg jo for man har troa på at forholdet skal vare. 

 

Anonymous poster hash: f24b4...10a

 

 

Jada, sånn tenkte jeg også da jeg var gift med min eksmann. Han hadde inntekt, jeg studerte. Resultatet ble etter hvert slik at jeg satt igjen med ingenting da vi måtte bryte opp. Vi var gift i 8 år og bare det siste året har jeg begynt å tenke på å gå. Da jeg giftet meg så ville jeg selvfølgelig at dette skulle vare livet ut. Så det er ikke galt å ta sine forholdsregler selv om man håper på at det skal vare, det er tross alt over 50% rate for skilsmisser.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

Alt dere tjente i ekteskapet skal deles så du kan ikke sitte igjen med 0.

I tillegg forsørget han deg under utdannelsen din.

 

Anonymous poster hash: cf37d...4f0

[Snuppa09]

Det er det dummeste og mest egoistiske jeg har hørt på lenge. Har man så romslig økonomi bør man ta hensyn til barnet. De aller fleste eksperter mener at har man mulighet og evne til å ta seg av små barn hjemme er det det beste for barnet. Blant våre venner og omgangskrets har jeg aldri sett eller hørt om noen som har så grei økonomi og som ikke da har tatt hensyn til barnet ved at en av foreldrene har jobbet redusert. Igjen det må være en super egoist av en mann du har funnet. -Beklager...

[Prøverpåentil]

 

 

 

 

 

 

Du kan ikke overtale han til å studere da? Da får du jo flere jobbmuligheter og mer frihet i forhold til deltid i barnehage.

 

Jobb deltid og studer, det er jo helt supert med små barn :-)

 

Jeg tror ikke en mann med inntekt på flere millioner i året er veldig interessert i å bli fattig student og sette seg på skolebenken når han allerede har et yrke han har gjort kjempesuksess i.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

Nå var det ikke mannen som skulle studere da.. men hun som ikke ville tilbake i jobben hun ikke trives i :-)

 

Jeg forstod "du kan ikke overtale HAM til å studere" som at han skal studere. Hadde hun skrevet "du kan ikke overtale ham at DU skal studere" så kunne setningen ha en annen mening.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

Man kan jo tenke selv også da. De fleste skjønte vel at hun ikke foreslo at millionæren skulle studere!

Vriompeis!

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Er dere gift?

Syns det virker veldig rart av han da. Med så god inntekt..

Han bør vel gjøre det beste for barnet.. og når dere har mulighet til å utsette bhg så hadde jo det vært supert!!

 

Egofant..... han asså..

 

Anonymous poster hash: fb40c...713

 

 

Jeg har vært på andre siden, altså jeg var hovedforsørger. Og ikke snakk om at jeg ville latt mannen gå hjemme i årevis bare fordi vi har små barn. Når man er gift blir alt som er kjøpt inn delt på to ved skilsmisse. Uansett hvem som har betalt det og hvem sin lønn det er. Det betyr at han kan investere masse i hus og hjem og diverse og må kjøpe deg ut hvis du en dag vil skilles. Forstår ham godt at han vil du også skal bidra. Men å nekte deg å REDUSERE arbeidstiden for at barnet skal ha kortere dager i barnehagen, er urimelig!!

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

Jeg synes det er et teit argument å bruke. Er man gift bør man tenke på hva som er best for familien der og da, og ikke på hva som KAN skje. Man gifter seg jo for man har troa på at forholdet skal vare. 

 

Anonymous poster hash: f24b4...10a

 

 

Jada, sånn tenkte jeg også da jeg var gift med min eksmann. Han hadde inntekt, jeg studerte. Resultatet ble etter hvert slik at jeg satt igjen med ingenting da vi måtte bryte opp. Vi var gift i 8 år og bare det siste året har jeg begynt å tenke på å gå. Da jeg giftet meg så ville jeg selvfølgelig at dette skulle vare livet ut. Så det er ikke galt å ta sine forholdsregler selv om man håper på at det skal vare, det er tross alt over 50% rate for skilsmisser.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

Alt dere tjente i ekteskapet skal deles så du kan ikke sitte igjen med 0.

I tillegg forsørget han deg under utdannelsen din.

 

Anonymous poster hash: cf37d...4f0

 

 

 

Han gjorde ikke det siden jeg hadde deltidsjobb ved siden av som sammen med stipend og lån utgjorde det samme som hans inntekt. Han hadde særeie på ting han brakte inn i ekteskapet, dette forlangte han da vi giftet oss. Dvs, jeg som dekket mat, strøm og andre løpende utgifter satt igjen med ingenting.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

[Anonym bruker]

 

 

 

Er dere gift?

Syns det virker veldig rart av han da. Med så god inntekt..

Han bør vel gjøre det beste for barnet.. og når dere har mulighet til å utsette bhg så hadde jo det vært supert!!

 

Egofant..... han asså..

 

Anonymous poster hash: fb40c...713

 

 

Jeg har vært på andre siden, altså jeg var hovedforsørger. Og ikke snakk om at jeg ville latt mannen gå hjemme i årevis bare fordi vi har små barn. Når man er gift blir alt som er kjøpt inn delt på to ved skilsmisse. Uansett hvem som har betalt det og hvem sin lønn det er. Det betyr at han kan investere masse i hus og hjem og diverse og må kjøpe deg ut hvis du en dag vil skilles. Forstår ham godt at han vil du også skal bidra. Men å nekte deg å REDUSERE arbeidstiden for at barnet skal ha kortere dager i barnehagen, er urimelig!!

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

Jeg synes det er et teit argument å bruke. Er man gift bør man tenke på hva som er best for familien der og da, og ikke på hva som KAN skje. Man gifter seg jo for man har troa på at forholdet skal vare. 

 

Anonymous poster hash: f24b4...10a

 

 

Ja, og jeg gifter meg ikke for at mannen skal slappe av hjemme i flere år mens jeg skal slite meg ut på jobben. Heldigvis forstår han det også.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

Vel,jobbe gjør han jo uansett om hun er hjemme eller ikke. Når han tjener så mye så trenger han ikke å jobbe ekstra mye for at hun skal være hjemme å passe barnet. Hadde jeg hatt en mann som tenkte at alt skulle være så himla rettferdig hele tiden, koste hva det måtte koste, hadde jeg blitt gal. Og joda, jeg jobber. Vi har ikke penger til at jeg kan være hjemme, men hadde jeg hatt muligheten hadde jeg definitivt tatt den. Nå reagerer jeg ikke på at han vil hun skal jobbe, jeg reagerer på grunnen hans. Fordi han jobber, skal hun også jobbe!

 

Anonymous poster hash: f24b4...10a

[Anonym bruker]

Det er det dummeste og mest egoistiske jeg har hørt på lenge. Har man så romslig økonomi bør man ta hensyn til barnet. De aller fleste eksperter mener at har man mulighet og evne til å ta seg av små barn hjemme er det det beste for barnet. Blant våre venner og omgangskrets har jeg aldri sett eller hørt om noen som har så grei økonomi og som ikke da har tatt hensyn til barnet ved at en av foreldrene har jobbet redusert. Igjen det må være en super egoist av en mann du har funnet. -Beklager...

 

 

Det er ikke gunstig for barnet å gå år inn og år ut i skjørtene på mora. De fleste andre barn er i barnehage slik at barnet har ingen å leke med på dagtid. Sosialisering er veldig viktig, og mange kvinner blir slappe og utilfreds av å gå hjemme i årevis. Men deltidsjobb kunne hun da redusert til etter min mening, synes han er vanskelig der.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

[Anonym bruker]

Han nekter meg ikke å jobbe redusert, jeg er voksen og bestemmer selv, men han ser ikke vitsen da han har en intensjon om å jobbe mindre. Men siden vi har vært sammen lenge vet jeg at det ikke skjer.

 

Det er heller ikke vårt første barn, men når de andre var små hadde jeg deltidsjobb i utgangspunktet mens jeg nå har en 100 % stilling.

 

Vi har ordnet med samboerkontrakt og testamente (vi er ikke gift) så jeg får like mye ved et brudd enten jeg bidrar eller ikke. Han er ikke gnien, men mener at det blir feil å forsørge meg når jeg er i full stand til å jobbe

 

Å studere er heller ikke noe alternativ her på bygda. Da må jeg ukependle og det er IKKE aktuelt med en baby hjemme!

 

Anonymous poster hash: 4204b...a6e

[Anonym bruker]

Kan forstå dere begge jeg, ja, han har høy inntekt, men det å stå for alt av utgifter er nok ikke bare bare, uansett inntektsnivå.. Men redusert jobb kan han da ikke sette seg så imot?! Da har du inntekt, men gir fortsatt ungen en del tid.. Eller muligens sette deg på skolebenken igjen? Satse på deltidsjobb og studie.. Da bidrar du økonomisk, får tid til ungen, og slipper unna denne jobben du ikke liker...

Anonymous poster hash: cfec0...9a7

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Er dere gift?

Syns det virker veldig rart av han da. Med så god inntekt..

Han bør vel gjøre det beste for barnet.. og når dere har mulighet til å utsette bhg så hadde jo det vært supert!!

 

Egofant..... han asså..

 

Anonymous poster hash: fb40c...713

 

 

Jeg har vært på andre siden, altså jeg var hovedforsørger. Og ikke snakk om at jeg ville latt mannen gå hjemme i årevis bare fordi vi har små barn. Når man er gift blir alt som er kjøpt inn delt på to ved skilsmisse. Uansett hvem som har betalt det og hvem sin lønn det er. Det betyr at han kan investere masse i hus og hjem og diverse og må kjøpe deg ut hvis du en dag vil skilles. Forstår ham godt at han vil du også skal bidra. Men å nekte deg å REDUSERE arbeidstiden for at barnet skal ha kortere dager i barnehagen, er urimelig!!

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

Jeg synes det er et teit argument å bruke. Er man gift bør man tenke på hva som er best for familien der og da, og ikke på hva som KAN skje. Man gifter seg jo for man har troa på at forholdet skal vare. 

 

Anonymous poster hash: f24b4...10a

 

 

Jada, sånn tenkte jeg også da jeg var gift med min eksmann. Han hadde inntekt, jeg studerte. Resultatet ble etter hvert slik at jeg satt igjen med ingenting da vi måtte bryte opp. Vi var gift i 8 år og bare det siste året har jeg begynt å tenke på å gå. Da jeg giftet meg så ville jeg selvfølgelig at dette skulle vare livet ut. Så det er ikke galt å ta sine forholdsregler selv om man håper på at det skal vare, det er tross alt over 50% rate for skilsmisser.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

Alt dere tjente i ekteskapet skal deles så du kan ikke sitte igjen med 0.

I tillegg forsørget han deg under utdannelsen din.

 

Anonymous poster hash: cf37d...4f0

 

 

 

Han gjorde ikke det siden jeg hadde deltidsjobb ved siden av som sammen med stipend og lån utgjorde det samme som hans inntekt. Han hadde særeie på ting han brakte inn i ekteskapet, dette forlangte han da vi giftet oss. Dvs, jeg som dekket mat, strøm og andre løpende utgifter satt igjen med ingenting.

 

Anonymous poster hash: d8fde...a45

 

Man har alltid særeie på det man hadde før man giftet seg, men tjente dere ingen ting i de 8 årene dere var gift?

 

Anonymous poster hash: cf37d...4f0