Er det vold å ta tak i et barn i arma?

[Anonym bruker]

Synes dere det? Skal  man ALDRI ta i et barn når man må kjefte på/oppdrage det/irettesette det/få det til å høre etter når de gjør ting på trass eller for å være ekkel?

 

Når det VET at de ikke skal gjøre noe og gjør det likevel, hundre ganger hver dag, skal man hver eneste gang sette seg rolig ned på deres nivå og forstå seg ihjel?

 

Så mye tålmodighet har jeg ikke. 

Anonymous poster hash: 2f822...22c

[Sølvpanter]

Kommer helt an på situasjonen og hvordan man gjør det. Noen ganger må man rett og slett ta dem i armen (eller et annet sted) for å fysisk holde dem fast der mens man snakker. Slett ikke alle barn står pent og pyntelig i ro når de blir irettesatt og da må en jo holde barnet fast. Og om barnet vil løs må en gjerne holde ganske hardt fast også. Ikke knipe, men holde fast. Det synes jeg faktisk må være lov.

 

På samme måte så synes jeg også at det er helt akseptabelt at man tar hardt tak i armen/armene som en del av utslag av redsel dersom barnet har holdt på å gjøre noe som kunne ha skadet det, ja kanskje til og med rister lett til en gang eller to. F.eks at du gjentatte ganger ber barnet være forsiktig så nær veien, så river plutselig barnet seg løs fra hånden din og jumper rett ut i veien for å plukke opp noe som ligger der og du i siste øyeblikk klarer å hale barnet ditt inn igjen på trygg grunn og reagerer med å holde hardt fast fordi du rett og slett ble livredd. Dere skjønner sikkert hva jeg mener.

 

Men å ta hardt i armen bare for å være fysisk med barnet, kanskje knipe eller rive til bare fordi man er sint...det synes jeg ikke er riktig og kan gå under "vold".

[Gjest sussie77]

Eneste gangen jeg tar i armen er i farlige situasjoner, der sønnen min løper avgårde og det er mye trafikk eller vann i nærheten. Da er det strengt tatt nødvendig. Eller når jeg skal ha han med meg. Men ikke i de situasjonene du beskrev.

[Anonym bruker]

Jeg tar mellomste barnet i armen, altså hånd i hånd for å geleide henne på rommet i andre etasje når hun har hylt, slått og trasset i en halvtime, fått 10 beskjeder om å gå på rommet sitt og gidder ikke og fortsetter å stå og hyle i stua og klype meg. Men å ta noen i hånden kan da ikke være noe vold, det gjør jeg med kjæresten min og når vi sitter og ser på TV i sofaen eller går bortover gata. Å ta barnet hardt i armen synes jeg er OK hvis barnet holder på å brenne seg, hoppe ut i vannet og kan ikke svømme osv, altså avverge overhengende fare. Ikke for å straffe.

Anonymous poster hash: 71f1a...93a

[Anonym bruker]

Kommer an på hvor hardt man tar. Å ta i armen for å få kontakt, eller fysisk hindre barnet i å løpe ut i veien etc er ok. Å klype, rive eller å ta så hardt at man risikerer blåmerker er på ingen måte ok. Hadde en lærer på barneskolen som alltid kløp oss i armen.

Anonymous poster hash: b3e0f...a12

[Tigerpote]

Det var da fælt så mange spørsmål om vold mot barn det var her da. Vold mot barn er ulovlig! Punktum! Det er ikke noe å diskutere om du "bare" kan ta litt hardt i armen, knipse litt, slå litt, klype litt. NEI. Jeg tar i armen for å stoppe barnet mitt i å løpe ut i veien, fysisk fjerner eller holder barnet hvis det dytter eller slår etc. Det kan ikke sammenlignes med straff og for å få barnet til å høte etter.

[Major HotLips Houlihan]

Ja, det er vold når det gjøres for å irettesette eller kjefte. Kjefte syns jeg heller ikke man bør gjøre.

 

Har du ikke nok tålmodighet så må du bare finne det. Det er barna dine det går ut over at du ikke evner å beherske deg selv.

[Heklemamma]

Ta i armen er da lov, men å dra barnet etter seg anser seg som unødvendig. men å ta tak i armen til barnet, er helt ok. men, så fort det blir gjort brått eller med unødvendig mye kraft, så er det ikke greit lenger. Min sønn på 22 mnd har nå kommet i en slå periode, og når han slår, så tar jeg tak i armen hans og viser at vi skal stryke og ikke slå. Jeg triver ikke tak i armen hans, men jeg tar forskiktig tak i armen hans, og viser med bevegelser hvordan man stryker. dette fungerte utmerket på storesøstra når hun var i sin slåperiode, så jeg håper at det fungerer nå også.

 

Hadde en utrolig kjip episode med min onkel og min datter i et juleselskap for noen år siden, og fikk virkelig kjenner på den beskyttelsesfølelsen man har ovenfor sine barn. Han brukte nemlig unødvendig mye kraft når han skulle ta min datter vekk fra en leke på gulvet. Mistet totalt respekten for han etter den episoden.

[Anonym bruker]

Kanskje du bør skaffe deg bedre tålmodighet da? Dersom mitt barn ikke hører når han for eksempel skal gå opp å begynne kveldsstellet, så tar jeg  han bare over skulderen og bærer han.

Anonymous poster hash: 6e559...4dd

[Sølvpanter]

 

Kanskje du bør skaffe deg bedre tålmodighet da? Dersom mitt barn ikke hører når han for eksempel skal gå opp å begynne kveldsstellet, så tar jeg  han bare over skulderen og bærer han.

 

Anonymous poster hash: 6e559...4dd

 

Og hva gjør du når han f.eks er 9 år og for stor og tung til å slenges over skulderen? 

 

Det er enklere med små barn enn store barn... Husk på det dere som bare har småbarn foreløpig. I slike debatter har en del av dem som svarer større barn en smårollinger, og da må en gjerne bokstavelig talt ta litt andre grep dersom barnet stikker av, trasser, nekter å gå og du må gå osv...

[Heklemamma]

 

 

Kanskje du bør skaffe deg bedre tålmodighet da? Dersom mitt barn ikke hører når han for eksempel skal gå opp å begynne kveldsstellet, så tar jeg  han bare over skulderen og bærer han.

 

Anonymous poster hash: 6e559...4dd

 

Og hva gjør du når han f.eks er 9 år og for stor og tung til å slenges over skulderen? 

 

Det er enklere med små barn enn store barn... Husk på det dere som bare har småbarn foreløpig. I slike debatter har en del av dem som svarer større barn en smårollinger, og da må en gjerne bokstavelig talt ta litt andre grep dersom barnet stikker av, trasser, nekter å gå og du må gå osv...

 

 

Min datter er 6 år, det er ikke alltid like lett å bære henne, men jeg får det da til. Og hun lærer faktisk av det, så jeg har ikke trengt å bære henne mer enn to tre ganger. For etter den tredje gangen, så visste hun, at om hun ikke hører nå, så tar mamma meg opp. Det dreier seg om å sette seg i respekt. For det er DU som forelder som bestemmer, IKKE barnet..

[Anonym bruker]

 

 

Kanskje du bør skaffe deg bedre tålmodighet da? Dersom mitt barn ikke hører når han for eksempel skal gå opp å begynne kveldsstellet, så tar jeg  han bare over skulderen og bærer han.

 

Anonymous poster hash: 6e559...4dd

 

Og hva gjør du når han f.eks er 9 år og for stor og tung til å slenges over skulderen? 

 

Det er enklere med små barn enn store barn... Husk på det dere som bare har småbarn foreløpig. I slike debatter har en del av dem som svarer større barn en smårollinger, og da må en gjerne bokstavelig talt ta litt andre grep dersom barnet stikker av, trasser, nekter å gå og du må gå osv...

 

 

Jeg har ett barn jeg, og han er åtte, så jeg vet hva jeg snakker om.

 

Anonymous poster hash: 6e559...4dd

[Anonym bruker]

 

 

Kanskje du bør skaffe deg bedre tålmodighet da? Dersom mitt barn ikke hører når han for eksempel skal gå opp å begynne kveldsstellet, så tar jeg  han bare over skulderen og bærer han.

 

Anonymous poster hash: 6e559...4dd

 

Og hva gjør du når han f.eks er 9 år og for stor og tung til å slenges over skulderen? 

 

Det er enklere med små barn enn store barn... Husk på det dere som bare har småbarn foreløpig. I slike debatter har en del av dem som svarer større barn en smårollinger, og da må en gjerne bokstavelig talt ta litt andre grep dersom barnet stikker av, trasser, nekter å gå og du må gå osv...

 

 

Seriøst, hvor svak er du egentlig? Jeg er vanligvis rundt 50 kilo, og klarer altså fint å slenge tilsvarende vekt over skulderen og gå opp trappa, selv om det sprelles. Bortsett fra nå når jeg er gravid. Håper virkelig aldri jeg får en så feit unge at han eller hun er 50 kilo som 9-10 åring 

 

Anonymous poster hash: b3e0f...a12

[Sølvpanter]

 

 

 

Kanskje du bør skaffe deg bedre tålmodighet da? Dersom mitt barn ikke hører når han for eksempel skal gå opp å begynne kveldsstellet, så tar jeg  han bare over skulderen og bærer han.

 

Anonymous poster hash: 6e559...4dd

 

Og hva gjør du når han f.eks er 9 år og for stor og tung til å slenges over skulderen? 

 

Det er enklere med små barn enn store barn... Husk på det dere som bare har småbarn foreløpig. I slike debatter har en del av dem som svarer større barn en smårollinger, og da må en gjerne bokstavelig talt ta litt andre grep dersom barnet stikker av, trasser, nekter å gå og du må gå osv...

 

 

Jeg har ett barn jeg, og han er åtte, så jeg vet hva jeg snakker om.

 

Anonymous poster hash: 6e559...4dd

 

Ett barn ja... Men barn er ulike og reagerer ulikt. Noen barn lærer av å bli irettesatt på en måte et par ganger, andre fortsetter å prøve ut grenser gang på gang på gang i det uendelige. Jeg har fire barn og vet i det minste at barn er utrolig ulike. Har to barn som er veldig enkle og faktisk hører etter selv når de er sinte, og to som krever mye mer. Og med tanke på hvor ulike bare mine barn er, som jo til og med er søsken og deler gener, så kan jeg jo lett forestille meg at andre foreldre har helt andre utfordringer enn meg igjen. "Umulige" barn er overhode ikke alltid resultat av for lite eller dårlig oppdragelse slik en del her inne ser ut for å tro.

[Sølvpanter]

 

 

 

Kanskje du bør skaffe deg bedre tålmodighet da? Dersom mitt barn ikke hører når han for eksempel skal gå opp å begynne kveldsstellet, så tar jeg  han bare over skulderen og bærer han.

 

Anonymous poster hash: 6e559...4dd

 

Og hva gjør du når han f.eks er 9 år og for stor og tung til å slenges over skulderen? 

 

Det er enklere med små barn enn store barn... Husk på det dere som bare har småbarn foreløpig. I slike debatter har en del av dem som svarer større barn en smårollinger, og da må en gjerne bokstavelig talt ta litt andre grep dersom barnet stikker av, trasser, nekter å gå og du må gå osv...

 

 

Seriøst, hvor svak er du egentlig? Jeg er vanligvis rundt 50 kilo, og klarer altså fint å slenge tilsvarende vekt over skulderen og gå opp trappa, selv om det sprelles. Bortsett fra nå når jeg er gravid. Håper virkelig aldri jeg får en så feit unge at han eller hun er 50 kilo som 9-10 åring 

 

Anonymous poster hash: b3e0f...a12

 

Nå tenkte jeg litt utover akkurat det ene scenarioet da  Hadde f.eks en situasjon for noen uker siden der vi var på en avslutning og barnet mitt kom i klinsj med en annen. Begge ble sintere og sintere og det utartet seg til slutt slik at vi voksne måtte gripe inn og få med oss barna til hver sin kant. Nøyaktig hvor ydmykende tror du ikke det ville vært om jeg da skulle slengt sønnen min over skulderen foran vennene sine? An arm over skulderen med et fast grep rundt armen for at han ikke skulle vri seg løs anser jeg som mer verdig for ham når jeg førte ham bort fra situasjonen slik at vi kunne snakke sammen på et roligere sted.

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som kan "klikke" og ikke være kontaktar på grunn av sinne, eller uro. Da må jeg ta tak i ham og holde ham, og noen ganger har han fått merke på armen fordi han er helt vill og prøver å kaste seg ut av grepet. Jeg liker det ikke, men det er å holde, eller la ham rive ned bokhylla e.l Noen barn er ikke A4, noen barn er "umulige" og vi som er foreldre til barn som har det slik blir ofte uglesett fordi vi er så slemme... Vel, vi har 5 klare regler for hver situasjon, som blir repetert og forklart hver dag og hver gang vi skal noe, men lett er det ikke, for sønnen min klarer ikke å sette på stoppknappen. Vi får hjelp av kommunen, barnevern og bup, men ingen kan trylle sønnen min normal, vi må bare håpe at han roer seg med alderen og at han får det bedre når vi skal begynne medisinering.

 

 

Så før dere dømmer alle som ser voldsomme ut med barna, tenk at de færreste ønsker å ta i ungen sin,men når det står mellom og å stenge barnet inne på et rom kontra å måtte holde det fast når vi er ute av huset en gang innimellom, så velger jeg å ta med barnet mitt ut og få litt innspill fra utsideverden.

 

Anonymous poster hash: e04f3...585

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Kanskje du bør skaffe deg bedre tålmodighet da? Dersom mitt barn ikke hører når han for eksempel skal gå opp å begynne kveldsstellet, så tar jeg han bare over skulderen og bærer han.

 

Anonymous poster hash: 6e559...4dd

 

Og hva gjør du når han f.eks er 9 år og for stor og tung til å slenges over skulderen?

 

Det er enklere med små barn enn store barn... Husk på det dere som bare har småbarn foreløpig. I slike debatter har en del av dem som svarer større barn en smårollinger, og da må en gjerne bokstavelig talt ta litt andre grep dersom barnet stikker av, trasser, nekter å gå og du må gå osv...

Seriøst, hvor svak er du egentlig? Jeg er vanligvis rundt 50 kilo, og klarer altså fint å slenge tilsvarende vekt over skulderen og gå opp trappa, selv om det sprelles. Bortsett fra nå når jeg er gravid. Håper virkelig aldri jeg får en så feit unge at han eller hun er 50 kilo som 9-10 åring

 

Anonymous poster hash: b3e0f...a12

Nå tenkte jeg litt utover akkurat det ene scenarioet da Hadde f.eks en situasjon for noen uker siden der vi var på en avslutning og barnet mitt kom i klinsj med en annen. Begge ble sintere og sintere og det utartet seg til slutt slik at vi voksne måtte gripe inn og få med oss barna til hver sin kant. Nøyaktig hvor ydmykende tror du ikke det ville vært om jeg da skulle slengt sønnen min over skulderen foran vennene sine? An arm over skulderen med et fast grep rundt armen for at han ikke skulle vri seg løs anser jeg som mer verdig for ham når jeg førte ham bort fra situasjonen slik at vi kunne snakke sammen på et roligere sted.

Enig i vurderingen din der, men at du ikke vil gjøre det fordi det er ydmykende for barnet er da noe helt annet enn det du skrev i forrige innlegg, om barn som er for store og tunge.

 

Anonymous poster hash: b3e0f...a12