Hvor mye snakker dere med andres barn?

[Anonym bruker]

Jeg leste tråden om alle de som ikke liker andres barn, og så ble jeg nysgjerrig.. Hvor mye snakker dere med barn som ikke er deres? Og gjerne barn dere ikke liker..

Anonymous poster hash: 270f6...2a1

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg snakker alltid med mine barns venner som er på besøk. Spør dem om dagligdagse ting. Rundt middagsbordet så snakker vi sammen alle sammen, og inkluderer jo selvfølgelig gjesten(e) i samtalen. Prøver å ikke "mase", og gir meg når barna mine sier klart ifra at nå har du mast nok mamma

 

Tror gjestene synes det er greit, de kommer stadig igjen og igjen. Så jeg skremmer dem nok ikke

 

Noen trenger åpenlyst at voksne "ser" dem og faktisk prater med dem også.

[Anonym bruker]

Jeg snakker jo med barna til vennen mine når vi er på besøk der eller de her. Og nei, det er ikke alle av dem jeg liker like godt, men det spiller jo ingen rolle. Hadde forøvrig ikke trengt å snakke med dem for å vite at jeg ikke liker dem, de det gjelder har jo gjerne en litt ufordragelig oppførsel som man ser enten man direkte snakker med ungen eller ikke.

Anonymous poster hash: 3fe00...26c

[Anonym bruker]

Snakker med barn overalt jeg, på butikken, på lekeplassen osv

 

I barnehagen kjenner jeg navnet på alle barna og snakker med dem, de vet hva jeg heter og kommer gjerne bort og tar kontakt for å vise meg noe, fortelle meg noe e.l. 

 

Jeg har enda ikke møtt et barn jeg ikke har likt. Har møtt mange barn jeg ikke har likt oppførselen på, men da er det gjerne en grunn til at de er trollunger og jeg prøver være hyggelig også mot disse. Det har foreløbig gått veldig greit, de er hyggelige tilbake også og tåler faktisk også at jeg setter grenser i mitt hjem, de kommer igjen

Anonymous poster hash: 2deb3...0be

[*SommerFrisk*]

Hvor mye er vel vanskelig å si. Men når jeg leverer og henter eldstemann i nhg så snakker jeg mye med de andre barna også, og når de er hjemme hos oss, som forsåvidt er ofte, så snakker vi mye. Rundt middagsbordet, jeg deltar i brettspill eller andre aktiviteter, og jeg elsker det!
-Det finnes såklart spesiellt ett barn jeg ikke har helt sansen for, men det er ikke barnets skyld at han er blitt sånn,,, det prøver jeg å huske, og behandler han likt som de andre, men jeg anstrenger  meg nok mer og syns ikke det er like hyggelig.
Men jeg kunne aldri drevet med forskjellsbehandling, da hadde jeg ikke fått sove om nettene...

[Gjest Anybody]

Snakker med alle barn. Barn som oppsøker kontakt trenger den kontakten der og da, og å daavvise det barnet er ondskapsfullt!

 

Egoistiske barn f brautende barn bakker jeg også mye med, jeg setter grenser for de om de er i mitt hus og er konkret og rettferdig. Det gjør at disse barna liker meg for de vet hvor de har meg. Og det skaper jo trygghet.

 

Omgjenglige barn prater jeg med om løst og fast

 

Snakker vel veldig mye med Andres barn. I bhg ender je ofte opp med please en bok for en del barn i hentingen.

 

På lekeplasser er det ofte jeg som trøster, plastrer, hjelper og prater med barna. Jeg er veldig tilstede, selvom jeg blir sliten.

 

Vet ikke hvorfor, men barn kommer alltid til meg..

Endret 4. juli 2013 av konditoren

[Gjest sug lut]

Mye.