Anonym bruker Skrevet 4. juli 2013 #1 Skrevet 4. juli 2013 Noen barn er jo unntak. Rolige og høflige. Nå tenker jeg på situasjoner der man har eller er på besøk over flere dager eller er på hyttetur sammen. Blir helt satt ut over hvor bråkete og frekke mange barn er. Og foreldra sier ingenting. Anonymous poster hash: a0119...9d9
Gjest sug lut Skrevet 4. juli 2013 #2 Skrevet 4. juli 2013 Jeg liker bare mine egne, og tolererer andres i svært små doser.
Tigerpote Skrevet 4. juli 2013 #3 Skrevet 4. juli 2013 Jeg liker andres barn, men har ikke erfaring med å være sammen med andres barn ove lengre perioder. Jeg klarer imidlertid ikke å se for meg selv jobbe i bhg.
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2013 #4 Skrevet 4. juli 2013 Jeg liker mine nevøer og nieser. Snakker til de som de var mine egne barn. Ellers varierer det litt hvor sliten jeg blir av andres barn. Noen er ok, mens andre bare er frekke og slitsomme. Anonymous poster hash: ab661...9a0
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2013 #5 Skrevet 4. juli 2013 Jeg liker de fleste barn, spessielt de som er litt høylydte. "Prektige" barn sliter jeg derimot med. De kan være til å spy av. Anonymous poster hash: 32585...30f
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2013 #6 Skrevet 4. juli 2013 Jeg liker ikke andres barn. Jeg liker niesene mine, men ikke nevøene mine. De er frekke og ufordragelige mot andre unger og mot voksne. Ellers synes jeg barn generelt sett er kjedelige mennesker og være sammen med. Inkludert mine egne. Anonymous poster hash: 0be41...79c
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2013 #7 Skrevet 4. juli 2013 Hva feiler det folka her egentlig.. Hvis dere ikke liker andres barn, så la vær å dra på hyttetur med dem da. la vær å innviter dem hjem i dager om gangen.. jees.. Så jævla vanskelig er det da ikke.. Anonymous poster hash: 7058c...5a5
Slalotte Skrevet 4. juli 2013 #8 Skrevet 4. juli 2013 Jeg liker mitt barn og syns det fleste andre barn som mitt barn er i nærheten er frekke og bortskjemte.. Ene kameraten gikk i fryseren og tok seg en is til når jeg sa at en is på hver var nok, sto t.o.m og åpnet den mens jeg fortsatte å sa at det ikke var lov.. Og "hva skal dere ha til middag?" "Nei det liker jeg ikke, kan dere lage noe annet?"..
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2013 #9 Skrevet 4. juli 2013 Jeg liker og omtrent bare mitt eget barn. Anonymous poster hash: 37815...378
SagflisiHåret Skrevet 4. juli 2013 #10 Skrevet 4. juli 2013 Jeg liker ofte barna hvis jeg liker foreldrene
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2013 #11 Skrevet 4. juli 2013 Jeg liker de fleste barn. Jeg bruker en del tid på å snakke med mine barns venner og liker samtalene våre. Det er mange som er full av spillopper, og det kan være sjarmerende. Noen ganger blir jeg gal! Det er faktisk bare 1 barn jeg ikke kan si at jeg liker, dessverre tilhører dette barnet noen av våre beste venner.. Så jeg jobber med saken! Anonymous poster hash: 1deed...640
Gjest 5 andre Skrevet 4. juli 2013 #12 Skrevet 4. juli 2013 Hvis jeg er innstilt på å være sammen med andre barn, er de mye lettere å like Når mine barn er på en 2 timers togtur, oppfører de seg som barn flest og bruker til tider for høy stemme, er litt for aktive og de kan krangle. Sitter jeg alene på toget, hater jeg virkelig at andre barn gjør det
Gjest yrild Skrevet 4. juli 2013 #13 Skrevet 4. juli 2013 Noen barn gjør meg sliten, andre ikke... Mine egne kan jo også ha dager der de driver meg til vanvidd ;-) Jeg ser mest rundt meg at mødre med kun en jente, blir utroooolige slitne av min viltre fire og et halvt åring, selvom han kan sitte leeeeeenge både med bøker, lego og puslespill er det mye kræsjjjj, bæææææng, uuuuuiii innimellom ;-)
Ennai Skrevet 4. juli 2013 #14 Skrevet 4. juli 2013 Jeg liker de fleste barn, men kjenner jeg blir raskere sliten av andres barn. Men det betyr ikke at jeg ikke liker de;-)
Gjest Anybody Skrevet 4. juli 2013 #15 Skrevet 4. juli 2013 Jeg liker alle barn så lege de er stilt inn på mute... Utover det er ikke barn heeelt min greie annet enn i små mengder..
Heihånåerdetjuligjen Skrevet 4. juli 2013 #16 Skrevet 4. juli 2013 Jeg blir sliten av høylydte og oppmerksomhetssyke barn. De som alltid må vise at de er der. De er rett og slett krevende. Ellers husker jeg at vi ofte var på ukesturer med en annen familie flere år på rad, på sommerstid. Den minste ungen deres var veldig grinete. Og hylte til hun fikk viljen sin - alltid. Det var ikke kjekt å være på hytta hele dagen, for å si det sånn. Det orket jeg rett og slett ikke
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2013 #18 Skrevet 4. juli 2013 Jeg syntes ofte jenter er så slitsomme, de sladrer om alt mulig som skjer og skal vise fra kjoler og sko etc. Jeg har en gutt og venter en jente, håper ikke hun blir slik. Gutter kan leke i timesvis uten at en merker de, mens jenter hele tiden trenger bekreftelse eller en må mekle i idiotisk konflikter. Anonymous poster hash: 95fcb...75e
Anonym bruker Skrevet 4. juli 2013 #19 Skrevet 4. juli 2013 Å være flere barnefamilier sammen over tid kan være utfordrende. Merker at regler og oppdragelse varierer litt. Men liker de aller fleste barn, men kan være slitsomt med høylydte barn som gjør mye ut av seg. Men det største problemet er at mange foreldre er for slappe til og følge med på barna og lar de herje og rote ivei Anonymous poster hash: 4b520...c9e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå