Samboeren synes jeg overdramatisere ting en smule..

[Anonym bruker]

Kanskje gjør jeg det også, men etter endelig å ha kommet ut av et ræva forhold med min ex gjorde jeg en avtale med meg selv om at nå skulle jeg lære meg til å si fra når det er noe som plager meg å ikke gå å holde det inni meg..

 

samboeren min er ikke så opptatt av at vi koser/berører osv, særlig ikke nå som vi har det ganske travelt. Men jeg savner det så og føler forholdet blir helt livløst hvis vi ikke en eneste gang i løpet av dagen ikke gir hverandre et kyss, en klem, en berøring el.l. Vi jobber begge endel hjemme og ser hverandre sikkert mer enn mange par.  Når vi legger oss er det alltid jeg som snur meg mot han, tar hånden hans, holder rundt han, hvis ikke jeg gjør det blir det heller ingenting. I det siste har jeg ikke orket å ta initiativet og derfor har vi heller ikke rørt hverandre i senga på mange dager.

I dag satt vi i bilen og jeg la hånda på låret hans, han flyttet den vekk å sa at han ikke klarte å ha den der siden det er så varmt og han må konsentrere seg om kjøringen. Hvis jeg ellers kommer borti han med en fot eller arm får han helt fnatt og puffer meg bort.

I dag ble jeg så nedfor av det og begynte å gråte..da kommer han å holder rundt meg og sier at jeg må ikke overdramatisere dette med at han ikke vil berøre meg sånn..han mener det er en tid for alt og nå når vi har det så travelt så blir ikke sånt prioritert men at han savner det litt han også og at han også trenger det.

Jeg tenker så som så at det bør være noe man skal prioritere, ja vi har det travelt, men det kommer vi til å ha de neste årene. Hva synes dere?

Anonymous poster hash: 02365...c01

[Caprica]

Eh han høres ut som en komplett idiot.

Noe er galt.. Syns ikke du overdramatiserer! !

Endret 3. juli 2013 av Caprica

[Anonym bruker]

Veldig viktig å ta seg tid til sånt, ja.

Men når det er sagt så er mannen min også helt elendig på sånne ting

 

Han dytter meg heldigvis ikke bort da, men jeg blir jo lei av at det bare er jeg som prøver å kose på ham.

Hender han klapser meg på rumpa inn i mellom, tror det er hans måte å gi litt oppmerksomhet på, haha.

 

Han skjønner heller ikke hvorfor jeg maser så mye om det, men det er kanskje vanskelig for dem å sette seg inn i det siden de tydeligvis ikke har samme behovet.

Anonymous poster hash: 867ee...f85

[Anonym bruker]

Min umiddelbare tanke er at dere har ulike behov, og at han fort syns kos er mas - ikke uvanlig, tror jeg? Men trist for oss som liker mye kos.. Tror nok at du kal stole på det han sier, men samtidig understreke at dette er noe som er vikig for deg. Kanskje dere kan treffes litt på midten?

 

Anonymous poster hash: 389d5...635

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å søke litt om "kjærlighetens fem språk".

Det går ut på at ulike personer trenger visse tilbakemeldinger for å føle seg elsket. Det er enklest med dem som har samme behov som en selv. Men er man ulik på dette området så trenger begge i forholdet å bli bevisst både hva som er viktigst for seg selv og også hva som er partnerens største behov.

 

Kan virke som om du er en som trenger mye kroppskontakt for å føle seg elsket og levende (slik er jeg også). Og det kan virke som om samboeren din kanskje har et annet område som er viktigst for ham. Ikke noe er galt eller riktig. Men det er viktig å være oppmerksom på hverandres behov slik at begge får tilfredsstilt sitt og dermed føler seg elsket. Det må gå begge veier.

 

Jeg, som trenger mye fysisk nærhet, hadde ikke holdt ut i et forhold med en mann som ikke enten hadde samme behovet eller var bevisst mitt behov og ga meg nok nærhet til at jeg følte jeg fikk nok.

 

Les litt om "kjærlighetens fem språk" og snakk deretter med samboeren også, evt la ham få lese det også. Så kan dere få en konstruktiv samtale om hvordan dere skal ha et forhold som begge er fornøyd med.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: fc117...d9d

[Anonym bruker]

Ja, vi har nok ulike behov ja. Jeg har sagt fra at jeg kan ikke være i et forhold blottet for fysisk berøring så lenge, det kommer ikke til å fungere. Vi har bare vært sammen i 1,5 år og det var ikke sånn før. Noe av årsaken er nok at vi har det så travelt og er mye sliten, men jeg har like mye å gjøre som han og klarer fortsatt å prioritere oss. Han er ikke så gira på å snakke om det heller, jeg må presse på litt og han er en mester i å endre tema.

Anonymous poster hash: 02365...c01

[Anonym bruker]

Takk for tipset, skal lese den! Høres fornuftig ut det du sier. Han viser jo at han er glad i meg på amdre måter, jeg tviler ikke på han på den måten, men jeg savner noe likevel og vet med meg selv at blir ikke det behovet dekt kommer jeg til å blir en sur kjærring etterhvert og da er løpet kjørt..

 

Anbefaler deg å søke litt om "kjærlighetens fem språk".

Det går ut på at ulike personer trenger visse tilbakemeldinger for å føle seg elsket. Det er enklest med dem som har samme behov som en selv. Men er man ulik på dette området så trenger begge i forholdet å bli bevisst både hva som er viktigst for seg selv og også hva som er partnerens største behov.

 

Kan virke som om du er en som trenger mye kroppskontakt for å føle seg elsket og levende (slik er jeg også). Og det kan virke som om samboeren din kanskje har et annet område som er viktigst for ham. Ikke noe er galt eller riktig. Men det er viktig å være oppmerksom på hverandres behov slik at begge får tilfredsstilt sitt og dermed føler seg elsket. Det må gå begge veier.

 

Jeg, som trenger mye fysisk nærhet, hadde ikke holdt ut i et forhold med en mann som ikke enten hadde samme behovet eller var bevisst mitt behov og ga meg nok nærhet til at jeg følte jeg fikk nok.

 

Les litt om "kjærlighetens fem språk" og snakk deretter med samboeren også, evt la ham få lese det også. Så kan dere få en konstruktiv samtale om hvordan dere skal ha et forhold som begge er fornøyd med.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: fc117...d9d

 

 

Anonymous poster hash: 02365...c01

[Anonym bruker]

Jeg skjønner han godt. Er sånn jeg også, orker ikke å bli tatt på om jeg er stressa og/ eller sliten.

Heldigvis er samboeren min ganske lik, så det er stort sett ikke noe problem her.

 

Det handler egentlig ikke om å prioritere, bare at jeg ikke orker så mye nærkontakt i perioder. Orker heller ikke å ha noen helt inntil meg når jeg skal sove, men der er vi heldigvis helt like Kan vel faktisk gå mange dager her uten at vi tar på hverandre, men det plager meg ikke. I andre perioder er det mye mer nærkontakt.

 

Jeg hadde ikke holdt ut i et forhold der partneren var avhengig av mye kos og kroppskontakt hele tiden, men kan jo forstå at det er frustrerende andre veien også.

Anonymous poster hash: 1a5ef...5d9

[Anonym bruker]

Hehe, jeg tror jeg hadde fått fnatt om mannen min hadde insistert på å sitte og holde meg på låret når jeg kjørte bil. Knis!

 

Anbefaler "Kjærlighetens 5 språk", jeg også. Og sender deg denne linken, her får du det veldig greit oppsummert: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=527824

 

Anonymous poster hash: 6867d...4a0