Anonym bruker Skrevet 3. juli 2013 #1 Skrevet 3. juli 2013 Jeg har håpt og håpt at det skal snu. At det bare er en periode og at det går opp og ned. Men nå har jeg ikke følt godhet eller begjær for min mann på kanskje 3 år. Og jeg synes det er så tungt. Jeg er så ulykkelig. For å gjøre en veldig lang historie kort så kan jeg ikke bare gå heller. Ikke før om noen år. Og ikke ideelt da heller. Og på grunn av dette føler jeg at de negative følelsene bare øker og jeg holder rett og slett på å gå på veggen :-/ Anonymous poster hash: 3acb0...566
Anonym bruker Skrevet 3. juli 2013 #2 Skrevet 3. juli 2013 Dette er slik jeg for det meste føler for min mann også. Ei heller kan jeg gå før om noen år. Kan det være samme årsak mon tro? Hver dag tenker jeg på hvordan livet ville vært alene med vår lille datter og jeg klarer ikke slutte å tenke på eksen min... Økonomien ville t.o.m vært bedre uten min mann for øyeblikket, føler jeg er trengt opp i et hjørne. Som min mor sa her forleden: "du er så ung (er like under 30) og jeg ønsker ikke at du skal være i en slik situasjon, jeg vil at du skal være lykkelig!" Jeg tenker ofte på å ta steget, men da hva med min mann, han ville hatt store problemer (økonomisk spesielt) uten meg. Men hver enkelt av oss er ansvarlig for vårt eget liv, så det er jo ikke mitt problem at han ville hatt problemer dersom vi gikk fra hverandre, men det gnager på samvittigheten, spesielt pga at vi har et lite barn sammen. Anonymous poster hash: 1db41...814
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå