Mannnen har vært voldelig i flere år, men nå sier han..

[Anonym bruker]

Etter en grov episode for noen mnd siden og det at jeg har tatt det opp på fvk, så sier han at det ALDRI kommer til å skje noe med meg igjen. Det kan han garantere. Jeg lurer da på om alle de tidligere handlingene har vært kontrollerte siden han nå mener han bare kan bestemme seg for å slutte? Folk slutter jo å røyke som han sier. Det er visst bare å bestemme seg. Kan jeg stole på det? Han har aldri før sagt at han ikke skal gjøre det mer. Jeg tok han med på fvk og han ble konfrontert. Det var ikke noe positivt. Han har i ettertid spurt på en ironisk måte hvordan det er å leve i en voldssirkel. Han snakket nedsettende om de på fvk og måten de jobbet på. Han er ikke interessert i å gå dit flere ganger. Jeg hadde så sterkt ønsket det. Han sier at han skal klare det selv. Jeg syns det er rart siden impulskontrollen er lik null. Hva skal jeg tro?

 

Anonymous poster hash: 9c52d...4c9

[Anonym bruker]

Og denne mannen lar du dine barn vokse opp med? Det er faktisk ikke alle voksenpersoner som er bra for barn å vokse opp med, uansett hvor "greie" de kan være i perioder.

 

Anonymous poster hash: 36241...238

[Fjollemor]

Nei du kan ikke stole på dette, og du kan ikke stole på han.

 

Du må flytte ut, mannen må oppsøke hjelp. Han er tydeligvis ikke i stand til å gripe fatt i eget problem, og forsøker nå å manipulere deg til å bli i forholdet. 

[Tigerpote]

Kom deg/dere vekk fra denne psykopaten, for det er det han er.

[Anonym bruker]

Ikke stol på det. Kom deg vekk. Jeg ble mishandlet. På det groveste. Han sa hele tiden dette er siste gangen. Det ble ikke siste gangen før jeg en dag gikk til politiet.

 

Anonymous poster hash: 83368...a5a

[Anonym bruker]

Selvsagt kan du ikke stole på at han klarer det bare fordi han liksom har bestemt seg.

Og det at han latterliggjør det hele viser at han heller ikke har anger for det han har gjort.

Om han ønsket å beholde deg og virkelig innså hva han har gjort galt hadde han lagt seg flatt og gjort det du ba han om å gjøre. Inklusivt å gå videre til terapi sammen med deg.

 

Han har bare funnet enda en måte å skulle gjøre deg usikker og få deg til å ikke gå.

Gjør deg selv en tjeneste at neste gang han utøver vold eller trusler mot deg så pakker du sammen og drar for det blir helt klart en neste gang.

Anonymous poster hash: 496e4...af1

[☆☆☆]

Om han ikkje eingong er interessert i hjelp trur eg du må rekne med at han er valdeleg i framtida også

[Gjest sug lut]

Dette er ikke livsvilkår verdig deg eller barna dine. Forlat ham, du klarer deg alene.

[Iiiiik]

Det kan vel hende han har en intensjon om å slutte. Det er et bittelite skritt i riktig retning. Fra intensjon til endret atferd er veien imidlertid vanligvis veldig lang. Hvorvidt du skal gå nå, må nesten være avhengig av hvor voldsom han er - hvor mye fare du utsetter deg for ved å gi ham en sjanse til. Jeg har veldig god erfaring med Alternativ til Vold i slike saker, der blir den som utøver vold ansvarliggjort på en annen måte enn det familievernkontorene vanligvis byr på. 

[Anonym bruker]

Det kan vel hende han har en intensjon om å slutte. Det er et bittelite skritt i riktig retning. Fra intensjon til endret atferd er veien imidlertid vanligvis veldig lang. Hvorvidt du skal gå nå, må nesten være avhengig av hvor voldsom han er - hvor mye fare du utsetter deg for ved å gi ham en sjanse til. Jeg har veldig god erfaring med Alternativ til Vold i slike saker, der blir den som utøver vold ansvarliggjort på en annen måte enn det familievernkontorene vanligvis byr på.

Hun bør gå i fra han. Atv gikk min ex på vil ikke si det fungerte.

 

Anonymous poster hash: 83368...a5a

[Juks]

Forlat han!!!!!Og har du barn er det din plikt å beskytte dem og da tar du dem med og DRAR!! Han sier han skal ikke gjøre det flere ganger og vil ikke dra til fvk...? Og så snakker han nedsettende om dem...trur ikke han skjønner at han trenger hjelp og han vil ikke greie å bli frisk uten profesjonell hjelp. Han høres ut som en psykopat .

[Iiiiik]

ATV lykkes ikke i alle saker, men de lykkes i noen. Å endre et etablert atferdsmønster er svært vanskelig, så det mest sannsynlige er vel at han ikke klarer å besinne seg ved senere anledninger selv om han får hjelp. Å påstå at du vet at hun bør gå fra ham, synes jeg er rart. Du kjenner ikke henne, du kjenner ikke ham, du kjenner ikke situasjonen de lever i. Uansett må dette være hennes valg. Min erfaring er at de som går fordi andre mener det er riktig, de går lettere tilbake også. Og da er det enda vanskeligere å gå, fordi man allerede har gjort omgivelsene oppgitt.

[Anonym bruker]

Hadde han enda begynt hos psykolog og prøvd former for sinnemestring med hjelp, men når han skal klare alt selv og snakker på den måten du forteller så tror jeg denne mannen har sterke psykopatiske trekk og overhodet ikke ser feil hos seg selv (bare hos alle andre). Menn med psykopatiske trekk er flinke til å manipulere, de vet hva de skal si for å få verden med på sitt lag, men de mener aldri noe av det de sier..

 

Jeg håper familievernkontoret sendte en bekymringsmelding til barnevernet, kanskje er det det som skal til for at du skal skjønne at du ikke kan la barna dine vokse opp i et hjem med vold. De blir skadet for livet, psykisk.

Anonymous poster hash: f5e2f...1d5

[Anonym bruker]

 

ATV lykkes ikke i alle saker, men de lykkes i noen. Å endre et etablert atferdsmønster er svært vanskelig, så det mest sannsynlige er vel at han ikke klarer å besinne seg ved senere anledninger selv om han får hjelp. Å påstå at du vet at hun bør gå fra ham, synes jeg er rart. Du kjenner ikke henne, du kjenner ikke ham, du kjenner ikke situasjonen de lever i. Uansett må dette være hennes valg. Min erfaring er at de som går fordi andre mener det er riktig, de går lettere tilbake også. Og da er det enda vanskeligere å gå, fordi man allerede har gjort omgivelsene oppgitt.[/quote

 

Nei, men jeg har levd i ett voldelig forhold selv og det gav seg ikke før jeg en dag gikk til politiet. Og si at hun ikke skal gå ifra han er som å si at hun fortjener å bli slått daglig.

 

Anonymous poster hash: 83368...a5a

[Anonym bruker]

ATV lykkes ikke i alle saker, men de lykkes i noen. Å endre et etablert atferdsmønster er svært vanskelig, så det mest sannsynlige er vel at han ikke klarer å besinne seg ved senere anledninger selv om han får hjelp. Å påstå at du vet at hun bør gå fra ham, synes jeg er rart. Du kjenner ikke henne, du kjenner ikke ham, du kjenner ikke situasjonen de lever i. Uansett må dette være hennes valg. Min erfaring er at de som går fordi andre mener det er riktig, de går lettere tilbake også. Og da er det enda vanskeligere å gå, fordi man allerede har gjort omgivelsene oppgitt.

 

 

Beklager at det kan virke som personangrep, men jeg får spader av dine holdninger i enkelte tråder, blant annet i denne. Mener du virkelig at en kvinne og småbarnsmor må tåle å bli slått på daglig basis og leve i frykt mens mannen "gradvis blir bedre" for BARNAS skyld? Helt seriøst? Selvfølgelig kan man mene at en kvinne om har opplevd gjentatt vold fra partner bør gå!! Jeg har hatt strafferett som spesialfag på universitetet og lest statistikker over partnervold, partnerdrap osv i Norge. Og nei, enkelte ganger må disse kvinnene bli pushet hardt for å forlate mannen. Mange lager unnskyldninger for sin partner og er så underkuet at de tror de ikke klarer noen ting selv og ingen vil ha dem. Da er det viktig at venner og omgivelser pusher på for å få henne til å gå før hun ender opp på legevakta eller likhuset. Jeg ble også slått i mitt forhold og gikk på dagen. Nå var det også forhistorie bak, det var vanskelig, men jeg gikk. Og han angret ikke en gang på volden!!

 

Ser at du skriver i den andre tråden til henne som opplever psykisk terror fra mannen at hun sikkert har misforstått at HUN må skjerpe seg og prøve å forstå stakkars mannen. Har du virkelig så sjåvinistisk kvinnesyn og mener at kvinnen må være mannens slave og godta alt fra ham, både psykisk og fysisk vold, for FAMILIENS skyld??? Unnskyld meg, men dette er hårreisende...

 

Anonymous poster hash: fe00a...e61

[LillaGorilla♥♥]

 Det er din plikt som mor å få barna dine bort fra denne hjemmesituasjonen. 

[Iiiiik]

 

ATV lykkes ikke i alle saker, men de lykkes i noen. Å endre et etablert atferdsmønster er svært vanskelig, så det mest sannsynlige er vel at han ikke klarer å besinne seg ved senere anledninger selv om han får hjelp. Å påstå at du vet at hun bør gå fra ham, synes jeg er rart. Du kjenner ikke henne, du kjenner ikke ham, du kjenner ikke situasjonen de lever i. Uansett må dette være hennes valg. Min erfaring er at de som går fordi andre mener det er riktig, de går lettere tilbake også. Og da er det enda vanskeligere å gå, fordi man allerede har gjort omgivelsene oppgitt.

 

 

Beklager at det kan virke som personangrep, men jeg får spader av dine holdninger i enkelte tråder, blant annet i denne. Mener du virkelig at en kvinne og småbarnsmor må tåle å bli slått på daglig basis og leve i frykt mens mannen "gradvis blir bedre" for BARNAS skyld? Helt seriøst? Selvfølgelig kan man mene at en kvinne om har opplevd gjentatt vold fra partner bør gå!! Jeg har hatt strafferett som spesialfag på universitetet og lest statistikker over partnervold, partnerdrap osv i Norge. Og nei, enkelte ganger må disse kvinnene bli pushet hardt for å forlate mannen. Mange lager unnskyldninger for sin partner og er så underkuet at de tror de ikke klarer noen ting selv og ingen vil ha dem. Da er det viktig at venner og omgivelser pusher på for å få henne til å gå før hun ender opp på legevakta eller likhuset. Jeg ble også slått i mitt forhold og gikk på dagen. Nå var det også forhistorie bak, det var vanskelig, men jeg gikk. Og han angret ikke en gang på volden!!

 

Ser at du skriver i den andre tråden til henne som opplever psykisk terror fra mannen at hun sikkert har misforstått at HUN må skjerpe seg og prøve å forstå stakkars mannen. Har du virkelig så sjåvinistisk kvinnesyn og mener at kvinnen må være mannens slave og godta alt fra ham, både psykisk og fysisk vold, for FAMILIENS skyld??? Unnskyld meg, men dette er hårreisende...

 

Anonymous poster hash: fe00a...e61

 

Det at du har strafferett som spesialfag på universitetet forhindrer tydeligvis ikke at du leser mellom linjene og fortolker utenfor det som er skrevet. Jeg har ikke verken i denne tråden eller den andre du refererer til skrevet at kvinner skal finne seg i for barnas eller for familiens skyld. At du tror det er det jeg mener, det får stå for egen regning, men jeg mener altså ikke det. 

 

Jeg skrev heller ikke i den andre tråden at hun måtte skjerpe seg og skjønne mannen sin. Jeg skrev at hun skulle bli forbanna i stedet for å gråte under dyna, at hun skulle tenke på hvordan de samhandler i stedet for å gjøre seg som et offer for hans reaksjoner og handlinger. At det er å være mannens slave, det er ikke forståelig for meg. 

 

Om HI denne tråden må gå umiddelbart eller ikke, er det bare hun som kan ta stilling til. Hun må selv vurdere om det er forsvarlig å ta ham på ordet og gi ham denne siste sjansen eller om det er å utsette seg for for mye fare. Jeg vet ikke hvor omfattende volden er og det vet nok ikke du heller. 

 

De store bokstavene, personkarakteristikkene og utropstegnene overbeviser meg ikke. De forteller meg at du har egne opplevelser som leses inn i det jeg mener og at det er det som provoserer deg. 

[Anonym bruker]

 

 

ATV lykkes ikke i alle saker, men de lykkes i noen. Å endre et etablert atferdsmønster er svært vanskelig, så det mest sannsynlige er vel at han ikke klarer å besinne seg ved senere anledninger selv om han får hjelp. Å påstå at du vet at hun bør gå fra ham, synes jeg er rart. Du kjenner ikke henne, du kjenner ikke ham, du kjenner ikke situasjonen de lever i. Uansett må dette være hennes valg. Min erfaring er at de som går fordi andre mener det er riktig, de går lettere tilbake også. Og da er det enda vanskeligere å gå, fordi man allerede har gjort omgivelsene oppgitt.

 

 

Beklager at det kan virke som personangrep, men jeg får spader av dine holdninger i enkelte tråder, blant annet i denne. Mener du virkelig at en kvinne og småbarnsmor må tåle å bli slått på daglig basis og leve i frykt mens mannen "gradvis blir bedre" for BARNAS skyld? Helt seriøst? Selvfølgelig kan man mene at en kvinne om har opplevd gjentatt vold fra partner bør gå!! Jeg har hatt strafferett som spesialfag på universitetet og lest statistikker over partnervold, partnerdrap osv i Norge. Og nei, enkelte ganger må disse kvinnene bli pushet hardt for å forlate mannen. Mange lager unnskyldninger for sin partner og er så underkuet at de tror de ikke klarer noen ting selv og ingen vil ha dem. Da er det viktig at venner og omgivelser pusher på for å få henne til å gå før hun ender opp på legevakta eller likhuset. Jeg ble også slått i mitt forhold og gikk på dagen. Nå var det også forhistorie bak, det var vanskelig, men jeg gikk. Og han angret ikke en gang på volden!!

 

Ser at du skriver i den andre tråden til henne som opplever psykisk terror fra mannen at hun sikkert har misforstått at HUN må skjerpe seg og prøve å forstå stakkars mannen. Har du virkelig så sjåvinistisk kvinnesyn og mener at kvinnen må være mannens slave og godta alt fra ham, både psykisk og fysisk vold, for FAMILIENS skyld??? Unnskyld meg, men dette er hårreisende...

 

Anonymous poster hash: fe00a...e61

 

Det at du har strafferett som spesialfag på universitetet forhindrer tydeligvis ikke at du leser mellom linjene og fortolker utenfor det som er skrevet. Jeg har ikke verken i denne tråden eller den andre du refererer til skrevet at kvinner skal finne seg i for barnas eller for familiens skyld. At du tror det er det jeg mener, det får stå for egen regning, men jeg mener altså ikke det. 

 

Jeg skrev heller ikke i den andre tråden at hun måtte skjerpe seg og skjønne mannen sin. Jeg skrev at hun skulle bli forbanna i stedet for å gråte under dyna, at hun skulle tenke på hvordan de samhandler i stedet for å gjøre seg som et offer for hans reaksjoner og handlinger. At det er å være mannens slave, det er ikke forståelig for meg. 

 

Om HI denne tråden må gå umiddelbart eller ikke, er det bare hun som kan ta stilling til. Hun må selv vurdere om det er forsvarlig å ta ham på ordet og gi ham denne siste sjansen eller om det er å utsette seg for for mye fare. Jeg vet ikke hvor omfattende volden er og det vet nok ikke du heller. 

 

De store bokstavene, personkarakteristikkene og utropstegnene overbeviser meg ikke. De forteller meg at du har egne opplevelser som leses inn i det jeg mener og at det er det som provoserer deg. 

 

 

 

Ja, selvfølgelig man må ha egne opplevelser for å mene at en mor som lever med voldelig partner både lider selv og påfører barna sine lidelse. Eller kanskje ikke. Latterlig  å leke hobbypsykolog når du ikke kjenner en person. Store bokstaver og utropstegn skyldes kun min forferdelse over at enkelte KVINNER (her har du store bokstaver igjen gitt ) mener at andre kvinner må holde ut i et forhold lengst mulig uansett hva, og at en mann som avfeier hjelp på fvk, snakker nedlatende om det å få hjelp og skal klare alt selv bør få enda en sjanse når han allerede har terrorisert partneren sin mer enn nok.

 

Anonymous poster hash: fe00a...e61

[Anonym bruker]

 

 

 

ATV lykkes ikke i alle saker, men de lykkes i noen. Å endre et etablert atferdsmønster er svært vanskelig, så det mest sannsynlige er vel at han ikke klarer å besinne seg ved senere anledninger selv om han får hjelp. Å påstå at du vet at hun bør gå fra ham, synes jeg er rart. Du kjenner ikke henne, du kjenner ikke ham, du kjenner ikke situasjonen de lever i. Uansett må dette være hennes valg. Min erfaring er at de som går fordi andre mener det er riktig, de går lettere tilbake også. Og da er det enda vanskeligere å gå, fordi man allerede har gjort omgivelsene oppgitt.

 

 

Beklager at det kan virke som personangrep, men jeg får spader av dine holdninger i enkelte tråder, blant annet i denne. Mener du virkelig at en kvinne og småbarnsmor må tåle å bli slått på daglig basis og leve i frykt mens mannen "gradvis blir bedre" for BARNAS skyld? Helt seriøst? Selvfølgelig kan man mene at en kvinne om har opplevd gjentatt vold fra partner bør gå!! Jeg har hatt strafferett som spesialfag på universitetet og lest statistikker over partnervold, partnerdrap osv i Norge. Og nei, enkelte ganger må disse kvinnene bli pushet hardt for å forlate mannen. Mange lager unnskyldninger for sin partner og er så underkuet at de tror de ikke klarer noen ting selv og ingen vil ha dem. Da er det viktig at venner og omgivelser pusher på for å få henne til å gå før hun ender opp på legevakta eller likhuset. Jeg ble også slått i mitt forhold og gikk på dagen. Nå var det også forhistorie bak, det var vanskelig, men jeg gikk. Og han angret ikke en gang på volden!!

 

Ser at du skriver i den andre tråden til henne som opplever psykisk terror fra mannen at hun sikkert har misforstått at HUN må skjerpe seg og prøve å forstå stakkars mannen. Har du virkelig så sjåvinistisk kvinnesyn og mener at kvinnen må være mannens slave og godta alt fra ham, både psykisk og fysisk vold, for FAMILIENS skyld??? Unnskyld meg, men dette er hårreisende...

 

Anonymous poster hash: fe00a...e61

 

Det at du har strafferett som spesialfag på universitetet forhindrer tydeligvis ikke at du leser mellom linjene og fortolker utenfor det som er skrevet. Jeg har ikke verken i denne tråden eller den andre du refererer til skrevet at kvinner skal finne seg i for barnas eller for familiens skyld. At du tror det er det jeg mener, det får stå for egen regning, men jeg mener altså ikke det. 

 

Jeg skrev heller ikke i den andre tråden at hun måtte skjerpe seg og skjønne mannen sin. Jeg skrev at hun skulle bli forbanna i stedet for å gråte under dyna, at hun skulle tenke på hvordan de samhandler i stedet for å gjøre seg som et offer for hans reaksjoner og handlinger. At det er å være mannens slave, det er ikke forståelig for meg. 

 

Om HI denne tråden må gå umiddelbart eller ikke, er det bare hun som kan ta stilling til. Hun må selv vurdere om det er forsvarlig å ta ham på ordet og gi ham denne siste sjansen eller om det er å utsette seg for for mye fare. Jeg vet ikke hvor omfattende volden er og det vet nok ikke du heller. 

 

De store bokstavene, personkarakteristikkene og utropstegnene overbeviser meg ikke. De forteller meg at du har egne opplevelser som leses inn i det jeg mener og at det er det som provoserer deg. 

 

 

 

Ja, selvfølgelig man må ha egne opplevelser for å mene at en mor som lever med voldelig partner både lider selv og påfører barna sine lidelse. Eller kanskje ikke. Latterlig  å leke hobbypsykolog når du ikke kjenner en person. Store bokstaver og utropstegn skyldes kun min forferdelse over at enkelte KVINNER (her har du store bokstaver igjen gitt ) mener at andre kvinner må holde ut i et forhold lengst mulig uansett hva, og at en mann som avfeier hjelp på fvk, snakker nedlatende om det å få hjelp og skal klare alt selv bør få enda en sjanse når han allerede har terrorisert partneren sin mer enn nok.

 

Anonymous poster hash: fe00a...e61

 

 

Det er da virkelig ingen som har sagt at hun bør bli hos han er det det da?

Alle ber henne tenke seg godt om, tenke på hva dette gjør med barna hennes osv, det skinner jo gjennom at alle mener hun bør gå, men at hun må ta avgjørelsen selv. For å klare et slikt brudd må du være sterk, og det er du ikke om du vingler. Hun må sette seg ned og finne ut hvordan hun vil leve livet sitt og hva hun vil utsette barna sine for, forhåpentligvis kommer hun frem til at denne mannen ikke får lov å ødelegge mer for henne, og da vil hun finne den styrken hun trenger for å klare gå fra han.

 

Selvfølgelig skal ingen kvinne finne seg i å bli slått, ingen kvinne skal behøve leve i et forhold hvor de er redd partneren sin!

 

Anonymous poster hash: f5e2f...1d5

[Iiiiik]

Du skrev jo selv at du ble slått, det er det som fikk meg til å tro at du ikke klarte å skille mellom det som er riktig for deg og riktig for andre. Jeg er sikkert mye rart, men noen hobbypsykolog er jeg faktisk ikke. At du synes jeg er latterlig lever jeg imidlertid helt fint med

Endret 3. juli 2013 av Iiiiik

[Anonym bruker]

Du skrev jo selv at du ble slått, det er det som fikk meg til å tro at du ikke klarte å skille mellom det som er riktig for deg og riktig for andre. Jeg er sikkert mye rart, men noen hobbypsykolog er jeg faktisk ikke. At du synes jeg er latterlig lever jeg imidlertid helt fint med

 

 

Jepp, jeg ble slått en gang og ble ikke skadet. Kan derfor ikke si at jeg har levd i et voldelig forhold over tid og har erfaring med det. Jeg hadde heldigvis mor og andre som pushet på og vinglet forferdelig. Han var i tillegg utro og angret ikke på det heller. Men jeg ville da ikke splitte familien, ta barna fra deres hus og hjem og flytte. Heldigvis ga jeg etter for presset og gikk. Eksmannen kuttet kontakt med barna etter at jeg forlot ham, noe som tyder på at han overhode ikke var interessert i barna og hele denne "pappagreia" han drev med overfor omgivelser var spill for galleriet. Så i mitt tilfelle var avgjørelse om å gå til beste også for barna på alle måter.

 

Det jeg mener at man KAN ta tilbake partner etter noe sånt, men man flytter fra han umiddelbart for å skåne seg selv og ikke minst barna. Han kan gjerne forbedre seg men uten kone og barn i hus. Når han etter et par år kan bevise at han endret seg så kan man gradvis la ham flytte tilbake igjen. Men ikke la ham bo der mens han blir bedre. Han må vekk umiddelbart etter min mening. Da forstår han at kona faktisk mener alvor at hun ikke godtar at han slår og stoler på ham gang på gang ved å la ham fortsette å bo sammen med henne.

 

Anonymous poster hash: fe00a...e61

[Cat.68]

Nei han vil ikke klare å forandre seg av egen hjelp, og det at han trur det viser manglende virkelighetsoppfatning. Det at han mener han kan kontrollere dette selv (skulle hvis det var sant) vil jo gjøre ham til en tyrannisk og direkte ondskapsfull mann da har han jo slått deg med direkte overlegg og ikke for at han mangler impulskontroll. I beste fall er han en psykopat med manglende impulskontroll og som ikke evner å se sine egne feil og hvor alt som er galt er alle andres feil. I begge fall bør du komme deg vekk, for din og barnas skyld. Mener han noe med dette ville han jobbe aktivt i samarbeide med personer som kan hjelpe ham. Det at han ikke vil det gjør at du for deres sikkerhet bør gå. Det er dessuten din plikt å beskytte barna deres å oppleve vold på nært hold. Det kan skade dem for livet. Du kan velge selv, det kan ikke dem.

[Anonym bruker]

Enten så kan du ikke stole på det han sier, han har ikke kontroll og det er derfor han har vært voldelig tidligre. ELLER så har han kontroll men har slått deg alikevel. Da kan han jo slutte, men han er en kynisk og kald person som i utgangspunktet har valgt å være voldelig. Uansett så er vel ingen av disse to grunnene et påskudd til å bli hos han? Tenk om han ikke slår deg mer, fordi han faktisk har kontroll. Er du ikke verdt mer enn å være sammen med et menneske som med vilje har gjort deg så vondt?

Anonymous poster hash: ac157...273

[Anonym bruker]

Etter en grov episode for noen mnd siden og det at jeg har tatt det opp på fvk, så sier han at det ALDRI kommer til å skje noe med meg igjen. Det kan han garantere. Jeg lurer da på om alle de tidligere handlingene har vært kontrollerte siden han nå mener han bare kan bestemme seg for å slutte? Folk slutter jo å røyke som han sier. Det er visst bare å bestemme seg. Kan jeg stole på det? Han har aldri før sagt at han ikke skal gjøre det mer. Jeg tok han med på fvk og han ble konfrontert. Det var ikke noe positivt. Han har i ettertid spurt på en ironisk måte hvordan det er å leve i en voldssirkel. Han snakket nedsettende om de på fvk og måten de jobbet på. Han er ikke interessert i å gå dit flere ganger. Jeg hadde så sterkt ønsket det. Han sier at han skal klare det selv. Jeg syns det er rart siden impulskontrollen er lik null. Hva skal jeg tro?

 

Anonymous poster hash: 9c52d...4c9

Vet ikke om det betyr noe, men jeg har aldri og kommer aldri til å tilgi min mor for ikke å forlatt voldelig far. Jeg vil for alltid være preget av det. Det er vanskelig å gå, men du finner ingen tilgivelse så lenge det er barn til stedet og du ikke setter de forann din frykt for å gå/være alene/miste. 

 

Jeg mener det. 

 

Anonymous poster hash: 57e93...97a

[Anonym bruker]

Du skrev jo selv at du ble slått, det er det som fikk meg til å tro at du ikke klarte å skille mellom det som er riktig for deg og riktig for andre. Jeg er sikkert mye rart, men noen hobbypsykolog er jeg faktisk ikke. At du synes jeg er latterlig lever jeg imidlertid helt fint med

Kan du forklare meg hvordan det kan være riktig for en kvinne og leve i ett voldelig forhold? Ingen skal finne seg i dette.,du høres ikke helt god ut og er glad du ikke er en av mine venner eller i familien min

 

Anonymous poster hash: 83368...a5a