trenger råd ang min mor.

[Anonym bruker]

Min mor er og alltid har hvert veldig spesiell.

Når jeg var liten så var hun aldri en veldig engasjert mor.

Hun kunne sitte i stua mens jeg og min bror trengte hjelp på do og kunne stå der i opptil 1 time og rope at vi var ferdig.

Hun satt bare 5 meter unna som regel og leste boken sin. men reagerte aldri. Måtte alltid vente til pappa kom eller kom hjem fra jobb for å bli tørket i rompa.

Hun fulgte meg aldri til aktiviteter. Var mer viktig å lese bok i stua.

Når jeg ble eldre så kunne jeg sitte å gråte høylytt på rommet mitt. men min mor reagerte aldri da heller. Min far reagerte alltid.

Dette er bare en brøkdel av min barndom.

Nå så er jeg bare mer og mer frustrert over henne.

Jeg ble kastet ut av henne når jeg var 17 år fordi hun fant seg en ny  fyr som var verdt mer enn meg. Jeg flyttet inn til min mormor som bodde langt unna. jeg måtte slutte skolen og jobbe da min mormor ikke hadde penger til å ha meg.

Men hun ville ikke sette meg på gata slik min mor gjorde.

 

Nå er jeg voksen selv og har egne barn.

Min mor er en del av livet til mine barn. Men hun får aldri være alene med de.

I siste årene så har min mor gjort en del som jeg finner en bekymring rundt.

Hun forteller meg åpenbart at hun har gått turer forbi huset til min far en rekke ganger. Hun prater om min far mer enn sin egen mann.

HUn har også fortalt meg at når hun hadde diskutert noe med sin mann så hadde hun kaldt sin nå værende mann for min fars navn.

 

Mine foreldre har ikke kontakt lengre, Jeg har ikke kontakt med min far. Så hun møter aldri min far med mindre hun legger opp til det.

De bor en stykke fra hverandre.

 

Jeg er bekymret.

Min mor bor sammen med en ste datter.

Stedatteren er kun 11 år. men har ingen super forhold til min mor hun heller.

Jeg er utrolig red for hva min mors oppførsel gjør mot min stesøster.

Stesøster bor der 100%.

 

Jeg har veldig lyst til at mamma skal få noe hjelp. men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til.

Nytter ikke prate med hennes mann heller da jeg ikke har en bra forhold til han pga jeg ble kastet ut.

 

 

 

Anonymous poster hash: d06ea...3be

[Anonym bruker]

Oi for en familie! Du har ikke et godt forhold til stefar, men fungerer han som omsorgsperson for stesøster? Jeg hadde mld til barnevernet hvis ikke. Slik som du ble behandlet av din mor, ikke fikk omsorg når du trengte det og tilslutt ble kastet ut før du var myndig var ikke bra. Har de nettverk rundt seg? Det virker som om mor din ikke har det bra med stefar nå?

 

Og så ble jeg nysgjerrig, hvorfor flyttet du ikke til far når du ble kastet ut? Hvorfor har ikke dere kontakt?

Anonymous poster hash: c8bf0...9d7

[Anonym bruker]

Meld til barnevernet og avslutt kontakten med mor og stefar. I tillegg tror jeg ikke jeg hadde hatt et spesielt godt forhold til din mormor som faktisk ikke tok kontakt med barnvernet da du ble kastet ut! Hun kunne blant annet krevd bidrag fra dine foreldre slik at du kunne fortsette på skolen. 

 

Ofte er nær familie de verste en kan omgå! 

Anonymous poster hash: 959c1...4be

[Anonym bruker]

Jeg ville nok tatt en telefon til barnevernet og luftet din bekymring. Du trenger ikke melde til barnevernet, fortelle hvem det handler om osv, bare fortelle din historie og din bekymring. For du har all rett og all grunn for å bekymre deg.

 

Eller kanskje du kan engasjere deg mer i din stesøster, forhøre deg litt osv. Det virker jo ikke som om din mor er mottakelig for å forstå situasjonen.

 

Anonymous poster hash: f0b1b...08d

[Anonym bruker]

_{Oj, det var litt av en historie. Flott at du har fått din egen familie nå.}

 

_{For meg er det ikke tvil om at barnevernet bør kontaktes. All eventuell tvil skal uansett komme din stesøstert til gode.}

_{Hvis det er vanskelig for deg å gjøre det kan du kanskje be mannen din gjøre det for deg?}

Anonymous poster hash: 55355...fdf