Fireåringen min har ingen venner..

[Anonym bruker]

Dvs, han har to gutter han leker mer med i bhg men ikke såpass at man kan kalle dem venner tror jeg. Han er ikke interessert i å leke med dem etter bhg-tiz, selv om han ene bor i nærheten og vi har foreslått det flere ganger. Han liker å holde på med sine egne ting.. Han surrer visst endel rundt på egenhånd i bhg også. Jeg har feks lagt merke til i frokost i bhg at han gjerne vil sitte alene på et lite bord bak alle de andre ved langbordet. Han er også litt sånn at han sier uvanlige ting, skal gjerne mene noe ingen av de andre barna mener. På samligsstund har de runder på hva slags dyr de liker best. Barna er ivrige og nevner i fleng, tiger, katt, giraff osv. Og så kommer turen til gutten min, som svarer at han ikke liker dyr. Det stemmer ko ikke heller. Han elsker katter og er veldig fascinert av krokodiller.. Hborfor ikke svare en av disse?

 

Midt oppi dette er han en veldig blid gutt. Han har masse humor og tøyser ofte. Ler mye hver dag. Han er en liten undrer som har tusen spørsmål. Prayer på innpust og utpust og kan være temperamentsfull.. en vanlig blid gutt tror jeg! Han virker veldig fornøyd alltid, men han.. liksom.. er litt annerledes enn de andre barna..

 

Hm, jeg er altså litt bekymret.

 

Hvordan tolker dere det jeg har skrevet om han?

 

Anonymous poster hash: bceba...9e3

[Anonym bruker]

At han er høysensitiv som min på fire. Les så mye du kan om temaet og kjøp gjerne boka om dette av Elaine N. Aron.

Min sønn er nøyaktig som din, og etter å ha lest denne boka forstår jeg ham mye bedre;)

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 2c67e...341

[Tigerpote]

Jeg tenker at det ikke behøver å bety noe som helst :-) Barn er forskjellige, og noen foretrekker å leke mer alene enn andre. Noe som umiddelbart slår meg er at kanskje er han en liten tenker, en som ikke følger strømmen på et og alt. Litt spesiell? Så lenge han utvikler seg som han skal, klarer å delta i sosiale handlinger og har et godt sosialt samspill når han faktisk leker med andre ville jeg ha tatt det med ro. Han høres ut som en fin gutt!

[Anonym bruker]

Hvor bor du? Har ikke så mye å komme med desverre, men har en 3 åring som er litt på samme måten.. han er veldig sosial av seg egentlig, men barr når det gjelder voksne, av en el annen merkelig grunn.. møter han voksne prater han i vei som barr det.. men møter han barn vil han ikke prate med de.. er vi steder leker han for seg sjøl heller en å prøve komme i kontakt med evt andre barn som er der.. vi har desverre ingen barn i vår omgangskrets, så gjerne litt derfor og.. sku gjerne sett han hadde noen være med på fritiden og..

bhh ser eg at han leker mye alene også, selv om han kan leke litt med barna der og.. har en beste veninne, men hun er veldig kontollerende, og prøver han leke med andre, blir hun slem med han... men likevel kommer han diltende etter og vil leke.. har prøvd å si han må si nei til henne når hun er slem.. så kanskje de blir mer likevektige gjerne til slutt. . Men funker dårlig..;-) er jo redd det påvirker han sosialr ellers og, men vet ikke... var ikke mye råd å komme med her.. men vet hvordan du har det..:-) du har vel snakket med de i bhg hvordan han er om dagen g sånn? Forhåpentligvis vokser de det av seg.. men kanskje trenger han litt mer oppfølging når det gjelder å utvikle vennskap? Vet de har mye fokus på det i vår bhg. Deler opp i små grupper og prater mye om det... Lykke til..:-)

 

Anonymous poster hash: 411b3...91f

[Anonym bruker]

At han er høysensitiv som min på fire. Les så mye du kan om temaet og kjøp gjerne boka om dette av Elaine N. Aron.

Min sønn er nøyaktig som din, og etter å ha lest denne boka forstår jeg ham mye bedre;)

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 2c67e...341

Vil bare legge til at det overhodet ikke er noe negativt i å være sensitiv. Gutten din er sannsynligvis veldig smart, også skorter det litt på det sosiale i forhold til hans jevnaldrende. Men det er en stor gave å ha sånne barn hvis man forstår dem og gir dem de utfordringene de har behov for. Jeg har to sensitive barn, begge gutter og ei jente som er helt "som andre".

Gled deg til å lese boka, du kommer til å få et nytt liv med gutten din;)

 

Anonymous poster hash: 2c67e...341

[Julie (:]

Kanskje du burde se deg litt rundt på lykkeligbarn.no?

[Anonym bruker]

Jeg var litt sånn da jeg var liten. Har hatt sosial angst siden jeg var baby. 

Anonymous poster hash: 0c2a3...5d4

[Anonym bruker]

Hei,

 

Det høres nesten ut som en av guttene i barnehagen til sønnen min. Han trekker seg også veldig mye unna andre barn, setter seg ikke sammen med de andre, kan sette seg alene ved et bord. Trekker seg unna ved lek med andre barn. Vil være sosial, men stå trekker han seg plutselig unna.

 

For denne gutten har de nettopp fått innvilget ekstra støtte med en som skal følge opp han spesielt 15 timer pr. uke. Han har 1 år igjen før han skal begynne på skolen.

 

Jeg ville tatt dette opp med pedagogisk leder i barnehagen og diskutert om det kan være behov for ekstra hjelp.

Anonymous poster hash: d5f8c...37c

[Anonym bruker]

Få inn ppt de kan gjøre underverker.

 

Anonymous poster hash: 14c3e...656

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar

 

Jeg kjenner meg godt igjen i det at han er sosial med voksne men ikke med barn. Han er nesten hypersosial, feks i butikken prater han med alt og alle. Skøyer og ler og får andrd til å le. Jeg forsøker å bremse han litt men han får så mye positiv oppmerksomhet fra voksne når han holder på sånn så det er vanskelig fof han å forstå at det av og til kan lønne seg å ikke prate hull i hodet på alle

 

Vil bare legge vekt på at han er en veldig blid gutt. Han virker ikke trist, engstelig eller hemmet i de situasjonene hvor han trekker seg un a fellesskapet, tvert imot kan det se ut som han synes det er ekstra stas å gjøre sine egne ting.

 

Han har en litt undelig, veslevoksen måte å snakke med andre barn på. Feks her en dag ved levering i bhg kommer en jevnaldrende gutg busende og sier "nå panga jeg deg" hvorpå min gutt svarer "sier du det?", eller når en annen hadde tegnet en tegning til min gutt. Han sier da: er den til meg? Det var veldig koselig, men blir ikke pappan din lei seg når ikke han får den? Gutten stusset litt og sier, jo, den er til pappa.. "da blir pappa glad" sier en annen voksen som bare har hørt halve samtalen. "Men nå ble jo ikke jeg gla" sa gutten min. Litt sårt det siste der. Gutten min likte ko tegningen og hadfe egentlig fått den først, men argumenterte seg fra den ute å forstå det selv..

 

Poenget er at jeg synes det kræsjer litt i kommunikasjonen med andre barn. Det er akkurat som han ikke forstår hva de mdner, og de forstår ikke hva gutten min menet.

 

Jeg har snakket med ped.leder som mener at dette ikke er bekymringsfillt. Han er jo så fornøyd og blid, sier hun. Han er nok populær blant de voksne siden han et en rolig gutt fysisk sett og elsker å hjelpe til mef allt muøig. "Vaktmesteren" blir han kalt..

 

Likevel et det en liten stemme inni meg som sier at han kan komme til å streve sosialt senere. Håpet jo jeg tar feil, og folk er jo forskjellige

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bceba...9e3

[Tigerpote]

Det er jo du som mor som kjenner barnet ditt best, og jeg hadde fulgt magefølelsen om jeg hadde følt at noe ikke helt var som det skulle.

[Juks]

Jeg har et barn som liker å være alene og pusle med sitt, barnet kan godt leke med andre men når vi er hjemme trives barnet best med sitt. Jeg ble svært bekymret å gjorde mitt for at barnet skulle treffe andre barn i fritiden.....men observerte at da trakk mitt barn seg unna og ville være alene. Jeg tenkte på min egen barndom og jeg trivdes alene, ville ikke ha så mye kontakt med andre barn. Sånn er det vel , vi er forskjellige noen trenger pauser fra andre. Det andre du skriver om kan jeg ikke kommentere men ser at du har fått tips og råd.

[Anonym bruker]

Kjenner du igjen noe her?

www.asberger.no

Anonymous poster hash: 82ec8...6d1

[Anonym bruker]

 

Kjenner du igjen noe her?

www.asberger.no

 

Anonymous poster hash: 82ec8...6d1

Takk for tips, men nei, jeg kjenner ikke igjen noe der. Jeg opplever hans evne til empati som helt grei. Han er fysisk nær, har god blikkontakt og ikke slike smale intetesseområder. Han er nysgjerrig på alt mulig, og fordyper seg gjerne i en ting om gangen, men så går han videre til neste ting. Nå har det lenge vært kroppen vår og graviditet og slikt.. de siste ukene har interessen beveget seg litt over i en million spørsmål om døden.

 

Men, høres beskrivelsene mine så "ille" ut at dere tenker diagnoser?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bceba...9e3

[Anonym bruker]

Nei, jeg tenker ikke diagnoser 

Men han kunne ha fått hjelp i bgh til å være mer sosial. Lære litt mer om samspill med andre. Det er bedre å gjøre det nå mens han er liten.

Anonymous poster hash: 4f4b8...f83

[Anonym bruker]

Mitt barn var veldig som du beskriver. Fra ca 3,5 år reagerte jeg på at hun var annerledes. Snakket med barnehagen gang på gang. De sa at dette går over.

Å begynne på skolen gikk ikke bra. Fikk masse problemer sosialt og faglig, det ble værre og værre. Fikk etter et halvt år 100% assistent som skulle hjelpe til. Dette hjalp, men ikke godt nok. Tok faktisk over 3 år før hun klarte å fungere sosialt.

Jeg ville ha jobbet for en utredning, det er mye bedre å få hjelp tidlig.

 

Anonymous poster hash: b32de...014

[Anonym bruker]

Ikke alle er like sosiale, som noen sier over, noen er tenkere eller bare ikke flokkdyr. Det trenger ikke være negativt. Evnen til å trives i eget selskap er overvurdert i dagens samfunn, men du verden så nyttig den er.

 

Både jeg og gutten (4) kan gå fra trives med å være med folk til å trekke oss tilbake og holde oss for oss selv i lange perioder. Jeg slet litt sosialt som barn og trivdes best med voksne (de andre barna var så barnslig syntes jeg), foreløpig ser det ikke ut til å være tilfellet med gutten. Han vil gjerne ha venner hos seg på ettermiddagen etter pre-school, men helst ikke om helgene for da sysler han med sine egne prosjekter. Han har heller ingen klar "bestis", og leker litt med alle på tvers av klikkene i gruppen.

 

Om han ser ut til å trives med det, ville jeg ikke gjort nor annet enn å gjøre det klart at døren er åpen for venner, evt. forsøkt å få han med i en aktivitet der han kan treffe andre barn. Kanskje han er kunstnerisk anlagt og ville like barnesang?

 

Anonymous poster hash: 4de4b...eea

[Gjest LA8PV]

Har han søsken?

 

Ser at du er velformulert og tydeligvis oppegående. Fikk bare en følelse av at gutten deres er enebarn og at dere prater mye med han. Barn speiler gjerne de som de er mest sammen med. Barn som ikke har søsken legger seg til et mer "voksent" språk enn andre barn.

 

Utfra det du beskriver virker det som om han ikke er så stødig på sosiale situasjoner og at han kanskje må presses litt mer til å leke med jevnaldrende. Jeg ville ha invitert en barnehagevenn med hjem og sett hvordan det fungerte.