Hvordan finne seg selv igjen etter 3 tette barn?!.....

[Anonym bruker]

Hva gjør dere for å ha det bra?

Har dere mye egentid?

Hva gjør dere da? Hva er viktigst for dere?

 

Anonymous poster hash: 6bb99...740

[Anonym bruker]

Tre barn? Du får vente til yngste har flyttet hjemmefra tenker jeg. At noen vil seg selv så vondt...

Anonymous poster hash: 699d4...c5a

[Anonym bruker]

Det lurer jeg også på.. Jeg har tre under fire år og har ingen egentid. Bor langt fra familie og venner og mannen orker ikke alle ungene alene, så jeg er alltid hjemme med to eller tre.

Savner å pynte meg og skulle noe, savner fred og ro og savner noe inn i helvete å bare gå ut av døra uten unger;)

Håper at når minste er runda to så kan jeg starte å leve litt igjen.

 

 

Anonymous poster hash: 2c314...c29

[Anonym bruker]

 

Tre barn? Du får vente til yngste har flyttet hjemmefra tenker jeg. At noen vil seg selv så vondt...

 

Anonymous poster hash: 699d4...c5a

Det var da veldig....?

 

Anonymous poster hash: 2c314...c29

[Anonym bruker]

Her har i fire barn, og veldig lite egentid. :-)

Men jeg trives godt med slik det er nå. Elsker og følge opp barna, kjøre, heie, trøste, oppmuntre, få oppleve deres gleder og sorger. :-)

 

Det lille jeg har av egentid er en kveld i ny og ne sammen med noen venninner, eller helt alene er jeg jo ikke, da minsten pupper så han er jo med.

 

Jeg er helt avhengig av en time eller to for meg selv på kvelden, så uansett hvor sent det blir i seng på barna må jeg sette meg ned før jeg legger meg.

 

Det er for en kort periode i livet, og når barna blir store kommer jeg til og savne all oppfølgingen.

Anonymous poster hash: 58243...b03

[Anonym bruker]

Når man velger å få mange barn tett, så velger man seg en livsstil og må bare innse at i denne perioden av livet så handler hverdagen om å være mamma og ikke så mye annet.

 

Jeg har fått fire barn i løpet av 7 år og det er ikke mye egentid nei, men hvorfor skal man ha det da? Man setter ikke en flokk med unger til verden for å ha barnevakt, feste, reise på kjæresteweekend osv, om slike ting er viktig kan man ikke ha mange barn.

 

Når man ser på livet under ett er perioden med små barn veldig kort, og det er en investering i resten av vårt liv. 

 

Men du må jo presse mannen din litt da, det går ikke an etter å ha fått tre barn å si at han ikke orker å ha de alene, det MÅ han! 

 

Jeg jobber 70%, så jeg har 6-timers dager for å få en mindre stressfull hverdag og har en fridag i uka. På min fridag er ungene i barnehagen (kort dag) så jeg har mulighet til litt alenetid. Jeg handler, vasker klær osv selvfølgelig, men jeg går også en lang tur i skogen, koser meg i sofakroken med en bok o.l. denne dagen. Så har jeg "klubb" med fire venninner en dag hver måned, denne dagen er hellig. Det er omtrent eneste dagen i måneden jeg er sammen med venner og er min krukke med påfyll.

 

Ellers består hverdagen av jobb og barn. Vi har ingen som kan passe barna våre så det er mange år siden jeg og mannen gjorde noe alene bare vi to, men vi har det fint sammen likevel. Man må ta seg tid i hverdagen til å være sammen, slå av tv etter at barna er i seng og snakke sammen, være litt kjærester osv.

 

Nå er barna her snart 5, 6, 9 og 12 år og blir mer og mer selvhjulpne. Forrige helg la vi de to minste og når de var sovnet gikk jeg og mannen oss en liten tur i nærmiljøet mens de to eldste så på tv og hørte etter de minste. Det var utrolig koselig, bare rusle en runde og snakke sammen, fant ut at vi ikke hadde gjort det siden før vi fikk barn...

Anonymous poster hash: 5ca02...829

[Anonym bruker]

Det er vanskelig og jeg sliter med samme selv, men noe av det jeg gjør er følgende.

 

1: Prøver å virkelig nyte egentid. Om det så bare er for fem min, så er den stunden med kaffekoppen bare min og den er hellig.

2: I helgene har jeg og mannen det vi kaller for "en time hver". Da tar den ene alle ungene og den andre får helt fri. Da sover jeg, leser, mediterer, går tur, skravler i telefon, spiser et måltid i fred osv.. I hverdagene tar vi av og til 30 min pause.

3: Jeg gjør ting jeg liker og unner meg det. Jeg elsker å lese interiørblader f.eks. Bruker mange penger på det og koser meg med all inspirasjonen jeg får.

4: Jeg prioriterer å stelle meg selv. Det er viktig for meg å dusje hver dag og sminke meg. Hvis ikke føler jeg at jeg forfaller.

 

Det aller viktigste er nok likevel å akseptere situasjonen. Det er mye med så mange barn. Men om ikke mange år kan du høste fruktene! Tenk om 20 år når søke dine store flotte flinke barn sitter samlet rundt bordet på julaften. Det blir stas!

 

Anonymous poster hash: 6c65b...fa5

[Anonym bruker]

Jeg har tre tette som innebærer at de alle tre heldigvis legger seg tidlig. Sistemann i seng til halv åtte og jeg er ofte oppe til elleve. Dvs 3,5 time herlig egentid hver eneste dag. Denne blir brukt på trening, møte venninner, daffe foran tv etc. Selvfølgelig litt rydding og vasking, men de dagene mannen er på trening tar jeg som regel unna det.

 

Og når de blir større og skal ha mer oppfølging så er de blitt store nok til at vi kan være  en voksen på flere barn så da blir det etterhvert muligheter for å komme seg ut mens de er våkne.

 

Hvor mye egentid kan man egentlig forlange når man setter tre barn til verden?

Anonymous poster hash: 99f56...2fa

[Elsker livet]

Jeg har masse egentid selv om barna er rundt meg. Men en eller to kvelder i uka kjører jeg til en venninne og er der ett par timer (etter barnas leggetid). Jeg har egentid stort sett hver morgen i helgene. Da får jeg sove noen timer ekstra, og mannen står opp med barna. Ellers ser jeg ikke at det er nødvendig å finne seg selv igjen. Man blir aldri helt den samme som før man fikk barn. Det ser jeg på som urealistisk og har ingen forventninger til. Når barna er lagt om kvelden har jeg også en del tid til å gjøre det jeg vil, selv om jeg som oftest må gjøre det hjemme i mitt eget hus.

[Anonym bruker]

Det blir overraskende nok bare mindre og mindre egentid etter som årene går, synes jeg. Jeg har tre relativt tette og da de var små hadde jeg i det minste noen timer for meg selv om kvelden. Men leggetid forskyves for barna, så egentiden min skrumper inn etter hvert som de blir større. Det er også mer venner på besøk og litt koselig kaos om dagene også, så jeg savner litt den tiden da jeg hadde tre førskolebarn.

 

Men jeg nyter dagene på jobb. Det er min egentid. Og i tillegg bruker jeg noen ganger kvelden til å gå en tur hvis mannen min er hjemme, men vi jobber stort sett kveld hver vår gang, så det er ikke mange kvelder vi har sammen.

Anonymous poster hash: 79aeb...058

[Tigerpote]

Når man er to om det får man mye alenetid synes jeg. Nå har jeg "bare" to barn, men de er små fortsatt. Jeg mistet aldri meg selv etter at jeg ble gravid og mor, livet har bare forandret seg.