Tanker ang endt permisjon ...

[Anonym bruker]

Er det noen her som vil dele hvordan dere tenkte og følte når permisjonen nærmet seg slutten ..

Gledet dere dere til å komme tilbake på jobb? Gruet dere?

Var det positivt eller negativt når du først hadde begynt?

 

Jeg skal begynne å jobbe igjen neste uke når gullet mitt er 9 mnd, og da skal pappaen være hjemme.

Blitt litt lei av å gå hjemme så har gledet meg til jobb, men merker nå at det blir mest trist.. får jo så lite tid med henne, og i tillegg har jeg ikke noe ferie eller fri igjen i år, så har ikke noe sånt å se frem til..

 

Uff........ gruer meg fælt nå

Anonymous poster hash: 222c0...fe5

[Anonym bruker]

Jeg gleder meg faktisk til permisjonen er slutt. Føler meg nesten som en dårlig mor som ser fram til å begynne på jobb, for jeg skulle jo gjerne elsket å gå hjemme og bare kost meg med barnet mitt, men det er faktisk litt kjedelig. Dessuten skal mannen min ut i permisjon og det tror jeg går strålende siden jenta mi er totalt pappadalt, og de kommer nok til å kose seg sammen. Og jeg gleder meg til å kose meg på jobb hele dagen for så å komme hjem til gullungene mine. Dette er min tredje permisjon, og jeg har aldri vært så klar for jobb før.

Anonymous poster hash: a2e33...73f

[Madolyn]

Var superklar for å komme tilbake i jobb da førstemann var 10 1/2 mnd gammel. Og nå med nr 2 skal jeg tilbake når babyen er 5 1/2 mnd gammel. Jeg kjenner mine begrensninger, og å gå hjemme med baby er virkelig ikke noe for meg over lang tid. Jeg føler dagene blir veldig ensformige, selv om jeg har liten tid til å kjede meg da storebror på 2 år har korte bhg-dager og fridag hjemme med oss hver uke. Det hjelper imidlertid VELDIG mye at pappaen elsker å være med barna sine og gleder seg enormt til 9 mnd lang pappaperm med nr 2  Han har mer energi, er mindre rastløs og mer tålmodig enn meg og for oss er denne løsningen perfekt. Om pappaen ikke hadde vært så lidenskapelig opptatt av barna våre hadde jeg aldri gått tilbake til jobb så fort. Men nå føler jeg at jeg får i pose og sekk; at jeg får kose meg på jobb med masse voksen-input mens babyen og pappaen koser seg hjemme. Morsmelk starter jeg å pumpe og fryse i august slik at babyen har mat de timene jeg er på jobb. Win-win

Endret 2. juli 2013 av Madolyn

[Rivjernet]

Jeg syns tiden har gått alt for fort, og at det er vemodig at babytiden går mot slutten... Jeg har heldigvis mulighet til å være hjemme noen mnd ekstra!

[Anonym bruker]

Kjempetrist når permisjonen er over elsker å være hjemme med mine søte små..!

 

Anonymous poster hash: 054e3...551

[Anonym bruker]

Jeg husker godt at jeg 'gruet' meg skikkelig allerede 3 mnd før jeg skulle begynne å jobbe igjen da vi fikk gutten vår. For jeg storkoste meg kjempe masse under mammaperm og hadde en utrolig herlig barseltid. Heldigvis da jeg begynte på jobb igjen, så viste det seg at vi har 2t ammefri timer med betalt lønn, for jeg hadde brstemt meg på forhånd at nurket skulle få mm til han fyller 1 år. Nå er jeg gravid igjen, denne gangen har vi ogå valgt å ta 80% permisjonsuttak for å få mest mulig kvalitetstid med nurket :)

 

Anonymous poster hash: 9047a...de7

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg veldig, og fant det tungt å begynne å jobbe i gjen. Gikk seg til etterhvert, men var ikke lett nei

 

Anonymous poster hash: bd230...3d3

[MrsMilla]

Jeg gruet meg da det begynte å bli kun uker igjen til jobbstart - og fikk skikkelig kalde føtter, selv om jeg visste at det kom til å bli helt ok.

 

Tror man er litt usikker fordi man har vært ute av jobb-situasjonen så lenge, og i tillegg har noe vesentlig endret seg på hjemmebane.

 

Men heldigvis er dette noe som ordner seg veldig kjapt når man først er der - så bare slapp av og ta det som det kommer - det ordner seg! :-)

 

Gikk kjempegreit med meg da jeg først var tilbake igjen.

[Elsker livet]

Jeg sa opp jobben min i god stund før permisjonen var ferdig. Men bare tanken på å ikke være sammen med barnet mitt 8 timer i strekk daglig gjorde meg utrolig ukomfortabel. Jeg har skikkelig vondt av de som føler det samme som meg og som ikke har noe valg.

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Forferdelig, jeg begynte å grue meg da hun var 3-4 mnd gammel. Våknet midt på natten i panikk for at permisjonen var så kort denne gangen. Med nr 1 var jegtilbake i jobb da han var ti mnd, denne gangen skulle jeg være tilbake i jobb da hun var 7 mnd. Jeg forlenget den med overført ferie fra i fjor og påskeferie så jeg begynte da hun akkurat var blitt 8 mnd. Jeg syntes det var aaaaaaalt for tidlig, men vi hadde ikke mulighet til noe annet.

Nå kommer dt en uplanlagt nr tre, og denne gangen tar vi 100% permog 80% lønn så blir den litt lengre og med ferien i tillegg så blir den jo ganske lang, bra det iom at h*n kommer i desember og det er ganske utfordrende med b.hageplass...