Gå til innhold

Føler ingen tilknytning til barnet i magen....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Dette er mitt tredje svangerskap, og jeg har vært svært dårlig fra dag 1, med alle plager som finnes. Pga dette føler jeg ingen nærhet til barnet - eneste som gir meg glede er å vite at det snart er over (ks om få dager). Men da gleder jeg meg til å slippe smerter og ubehag - ikke til å få treffe barnet....

 

Synes det er en skremmende følelse, og er redd for at jeg skal få fødselsdepresjon!

 

Noen andre med erfaring?



Anonymous poster hash: 13c07...67d
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg hadde det ganske likt deg, men når hun kom ut var hun bare MIN BABY, og jeg elsket henne fra første stund. Slet veldig de første dagene med fryktelig dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde vært nok «nær» henne når hun lå i magen. Det ordner seg!

 

Anonymous poster hash: 011f1...d9f

Skrevet

Jeg har ikke hatt noe særlig plager i svangerskapet så langt (er 33 uker på vei), men skal ærlig innrømme at jeg ikke føler så mye nærhet til han i magen enda.. Skulle ønske det var mye mer iallefall! Jeg er i full babyforberedelse-modus, og tenker, snakker og handler mye inn til babyen. Likevel så skulle jeg gjerne følt mer kjærlighet enn det jeg føler. Jeg er litt overrasket, siden jeg elsker barn og alle sier jeg får så god kontakt med dem. Men jeg tenker at det ikke er så reelt for meg at min baby ligger der inni enda. Det er min første, og det føles rart at en baby som er 50% meg og 50% min mann skal komme til verden om litt ;P Når han kommer ut, kommer jeg nok til å elske ham til månen og tilbake! :)

 

For din del: Jeg ville prøvd å ikke bekymret meg. Plagene dine tar sikkert mye fokus, naturlig nok, og nærheten kommer nok etterhvert skal du se! ;) 



Anonymous poster hash: 1e498...436
Skrevet

Følte det samme som deg, leeenge.

Var kjempedårlig og ble deprimert. Men etterkvart som formen ble bedre og jeg klarte å komme meg litt ut av huset ble det bedre.

Vil tippe at jeg begynte å glede meg i uke 30. Er fortsatt redd for å ikke klare å bli glade barnet. Så følelsene er ikke som med barn nr 1. Men jeg håper det blir bra når babyen blir født, ikke lenge igjen.

Du er ihvertfall ikke alene om sånne tanker og følelser

 

Anonymous poster hash: c9816...671

Skrevet

Jeg følte det samme som deg gjennom hele svangerskapet med minstemann. Nå elsker jeg han like høyt som storebroren :)

 

Lykke til med keisersnittet :)

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Her og... hatt smerter døgnet rundt i 30 uker. Satser ta at det går seg til når han er ute. Lykke til!

Skrevet

Eg hadde det litt sånn med førstemann,og forsovidt til tider litt med denne eg har i magen no og. Og eg har hatt enkle svangerskap. Med nr 1 gjekk det nokre dagar/veker før den store tilknytninga kom, no er han 2 år og verdens beste, flottaste, snillaste, finaste, rett og slett heilt super, og det har han vore leeeenge, tippar at nestemann og blir det;-) Poenget mitt er at du nok får dei rette følelsene etterkvart, ikkje plag deg sjølv med å bekymre deg for det.

 

Forrige gong hjalp det forresten å ordne med babykle og gjere førebuingar om eg følte eg gleda meg "for lite" til babyen skulle kome.

Lukke til:-)

 

Anonymous poster hash: 32ab9...229

Skrevet

Takk for svar! Betryggende å se at det ikke bare er jeg som sliter med slike tanker......

 

HI



Anonymous poster hash: 13c07...67d
Gjest Trulte med to små
Skrevet

Ville bare si at det er dette som er bra med et slik forum der man kan lufte tanker og følelser med andre likesinnede, og få gode råd og svar.

Vi er mennesker med mange "rare" tanker og følelser og vi ønsker jo det beste for våre barn.

Tanker og følelser er ikke farlig så lenge man ønsker å forandre de, om det man føler blir for negativt.

Av og til må man også bare akseptere at dumme tanker og følelser kommer og bare tenke at dette går over.

Det er dessuten alltid hjelp å få om man trenger det!

 

Tror nok dette skal gå så bra for deg at! Det er et sunnhetstegn at du kan sette ord på det du føler! masse lykke til! :)

Skrevet

Jeg likte ikke ungen mens han lå i magen. Var faktisk innom tanken på å adoptere han bort, og tenkte at han ødela hele livet mitt. Han var rett og slett ikke ønsket og jeg gledet meg ikke. Til og med da jeg lå å pressa han ut var jeg ikke spent. Men med en gang han var kommet ut, så var alle de følelsene og tankene vekke. Jeg har ALDRI vært så glad i noen som jeg er i han, og det var jeg i fra det sekundet hele ungen var ute  :wub:



Anonymous poster hash: d56af...2fc
Skrevet

Slik var det her med andremann. Var dårlig med oppkast og kvalme og innlagt flere ganger gjennom hele sv skapet. Husker enda jeg bad legen om abort i uke 30 og sa til helvete med hele ungen :-O Ble skikkelig deprimert av å være så isolert som kvalmen gjorde meg, og jeg gav ungen hele skylden. 

 

Men når ungen kom ut, kom en mors- og lykkefølelse større en noe annet. Den dag i dag har vi et spesielt og nært bånd. 



Anonymous poster hash: 8239d...c30
Skrevet

Jeg ble ikke deprimert etter fødsel til tross for disse tankene under sv skapet. Men jeg opplevde svangerskapet som en slags "livskrise" og det forandret livet mitt på veldig mange måter.

Jeg kutta en del venninner som jeg opplevde som "krevende", sa opp jobben og tok viderutdanning som har åpnet for helt andre muligheter, tok et steg videre med mannen og giftet oss og har brukt mer tid på reise..

Det er som om jeg har forandret mål og mening for livet, men det er det beste jeg noen gang har gjort. Er lykkeligere enn noen gang. :)

 

Anonym over.



Anonymous poster hash: 8239d...c30
Skrevet

Føler heller ikke så enormt tilknytning til babyen i magen. For meg så tror jeg det kommer av to ting. Vi mistet når jeg var 14 uker på vei sist, og da gledet jeg meg så utrolig masse, at jeg gikk på en liten smell. Nå har jeg holdt litt distanse, spesielt i begynnelsen fordi jeg ikke orket den følelsen igjen.

 

Men med kun 7 uker til termin nå, og masse liv hver dag så er jeg vel nå ganske sikker på at dette går fint :)

 

I tillegg så er denne babyen litt lite konkret for meg. Jeg vet den er der inne, men sliter litt med å forestille meg det alikevel.

 

Men jeg gleder meg masse til denne lille personen kommer ut, så vi kan bli kjent. :)

 

Er egentlig ikke så bekymret over tilknytningen da, og tror at det skal gå fint.

 

Men det er jo også veldig godt å lese her at jeg ikke er den eneste som ikke er veldig tilknyttet ennå.

 

Anonymous poster hash: 079c2...724

Skrevet

Følte det slik som deg med nr 3. Gledet meg ikke i det hele tatt og hadde det svært tungt.

Har en liten bylt på 7 uker på magen nå som jeg har elsket fra første stund<3

 

Anonymous poster hash: c49b5...6b6

Skrevet

Følte ingen stor tilknytning til ungene mine mens de var i magen. Med førstemann kom den intense morskjærligheten først da gutten var 7-8 mnd gammel. Fikk påvist moderat fødselsdepresjon, hadde enorm søvnmangel og var svært stressa fordi jeg ville gjøre alt så perfekt... Nå med nr 2 kommer heldigvis morskjærligheten mye fortere.



Anonymous poster hash: 09583...ed6
Skrevet

Jeg har ikke følt noe tilknytning til noen av mine barn i magen. Det er rett og slett for fjernt for meg, når babyen er inni magen - ja selv om jeg kjenner liv. Nå skal jeg ha nr 3 og kjenner ingen tilknytning overhodet..

Men jeg vet at det kommer straks han kommer ut, slik det har gjort med de to andre. 



Anonymous poster hash: 31c1c...d30
Skrevet

Har og liten tilknytning til barnet i magen. Du er ikke alene nei. Hender tom jeg blir irritert på den lille når jeg skal sove og h*n absolutt skal ligge og turne

 

Har slitt med depresjon gjennom svangerskapet så langt, og får endel ekstra oppfølging pga det. Du kan evt ta opp med jordmor, eller noen andre du stoler på? Sånn i tilfelle du faktisk sku få fødselsdepresjon at noen kan være litt obs og følge med.



Anonymous poster hash: d0bb7...fbd
Skrevet

Så fint å få så mange oppløftende svar!

 

Tror jeg kommer til å nevne det når jeg skal skrives inn på føden på fredag - men er litt redd for hvordan samboer vil reagere... har ikke nevnt dette for ham tidligere, og han er jo i syvende himmel nå!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 13c07...67d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...