Mine tanker om barnevernssvikt.

[Anonym bruker]

Bvtjenesten sviktet meg og min søster, vi har nå fått diagnoser på diagnoser som har blitt påført av det vi har opplevd.

 

Jeg, som størst, som visste så godt at dette ikke var ok. Tok avgjørelsen om å si ifra til bv, de innkaller mor og far til møte, men henlegger saken, siden mor og far sier jeg lyger fordi jeg ønsker økonomisk støtte.

 

Min mor flytter, min far truer med å skade seg selv, jeg er på skolen, og får med meg lærere hjem.  Neste dag ringer skolen til Bv, og sier det ikke går ann at saken henlegges.

Ikke engang da ser de alvorlighetsgraden.. det står i saken at vi selv ønsket å flytte til fosterhjem. Var det ikke nok alvorlig????

Arrest, ambulanse, politi, skriving om i aviser... Ikke nok???
 

Bitter...

 

Anonymous poster hash: deb3f...4d7

[Anonym bruker]

Altså, det som skjer hjemme den dagen er slik at skolen syns vi ikke skal bo hjemme mer.

Anonymous poster hash: deb3f...4d7

[Anonym bruker]

Vanskelig å uttale seg om uten å se saksdokumentene og hvilken informasjon som fantes, egentlig. Men at barnevernet har gjort og gjør for lite i veldig mange saker er det ingen tvil om. Noen ganger handler det om kompetanse, oftere om ressurser og bemanning, enda oftere om et lovverk som ikke gir barn det helt store rettsvernet.

 

Om du orker og ønsker, er det forresten en del muligheter for å få billighetserstatning grunnet systemsvikt i barndommen.

 

 

Anonymous poster hash: aa65d...b78