Jeg lyver hele tiden. Klarer ikke stoppe!ner

[Anonym bruker]

Da blir jeg nervøs og frustrert!

Vokste opp i et kjempestrengt og kristens hjem. Måtte alltid forklare i detaljer hva jeg hadde gjort og hvem jeg hadde vært med. Foreldrene mine skulle ha stålkontroll på oss alle.

Følte meg kvalt i oppveksten. Derfor ble det veldig frigjørende å lyve, spesielt for mine foreldre og sånn har det fortsatt. I dag lyver jeg om alt. Fra hva jeg har spist til lunsj, hvem jeg har vært på shopping med, hvor mye jeg tjener, hvor jeg har vært. Og jeg bedrar mannen på det verste. Jeg er utro.

Og nå, etter alle disse årene, har jeg ikke dårlig samvittighet lenger. Fordi jeg vet jeg ikke blir tatt i løgn og fordi jeg har blitt "immum".

Jeg vil kutte denne dårlige sirkelen. Jeg er sikker på at dette er et slags traume fra barndommen. Vil en psykolog kunne hjelpe meg tror dere?

Anonymous poster hash: 3020e...865

[Anonym bruker]

Psykolog. Ta kontakt med legen i morgen og ikke lyv til han, legg alle kort på bordet

Anonymous poster hash: e8e50...70c

[mams87]

Jeg tror du trenger litt profesjonell hjelp siden det er såpass mye og sitter så langt inne (med tanken på at det begynte allerede hjemme med foreldrene dine).

[Anonym bruker]

Tenkte jeg skulle gå utenom fastlegen og gå privat. Vil inkludere færrest mulig folk.

Takk for svar. Sjekker ut div.psykologer nå

 

HI

Anonymous poster hash: 3020e...865

[Anonym bruker]

Det heter lystløgner og er en egen diagnose.

Psykolog er nok ikke dumt, for det kommer som regel av underliggende årsaker.

Anonymous poster hash: c0f4d...059

[auroraslille]

Hadde en venninne som jeg bodde fire år i bofellesskap med som også løy om småting, fra hva hun hadde kjøpt på butikken til nye ansettelser i jobber. Selvom du blir "immun", så er jo den du lyver mest for deg selv - og jeg så på min samboer (selv om hun løy om at hun hadde det heeelt perfekt) at hun slet. Hun hadde fraskilte foreldre, og det var vel dem hun løy til mest. Kunne fortelle det ene til mor, og noe helt annet til far. Hu ble vokst opp i et stregt katolsk hjem,og skrifter tilogmed èn gang i mnd for å ikke synde.. 
Jeg gjennomskuet dette fort, men i lengden er det slitsomt. For hun var jo en lystløgner, og hadde ikke noen slemme baktanker med alle ljuginga, men for min del var det slitsomt å vite hva som stemte og vice versa. Oppsøk noen du kan snakke med i første omgang, så skal du nok se det blir lettere. For hvis noen ser alle løynene dine, blir det dritslitsomt for ikke bare dem, men først og fremst DEG! lykke til

[mrsrogaland.]

Det er helt normalt etter der du forteller og veldig forståelig. Barn som har hatt en usikker oppvekst, følt st de har måtte dekke over eller skjule noe, kan lett lyve i voksen alder fordi de glemmer hva som er greit å si og hva man må skjule.

[mrsrogaland.]

Ta kontakt med psykolog!

[mrsrogaland.]

Og ja, du vil absolutt få god hjelp fra en psykolog. Om du er glad i mannen din og familien din, så kontakter du psykolog. Du sårer meg selv og andre.