Hva slags "straff" for snart 8 åring?!

[Anonym bruker]

Blir så oppgitt.

Har en gutt på snart 8 og en yngre søster, men han på 8 virker som ikke har noe respekt for meg lenger.

Var igjennom et tøft brudd for 1,5 år siden hvor barnefar ikke hadde respekt for meg og var nedlatende og ikke gadd ta meg alvorlig

Den gangen var sønnen min verdens snilleste og støttet meg osv osv.

Men virker nå som han har tatt over den rollen å ikke høre på meg.

 

Begynner alltid me rolig stemme, men han overser og jeg ender ofte opp med å skrike for å få hans oppmerksomhet.

 

Nå skal vi straks dra og han var dum mot meg i munn og hørte ikke på beskjeden min, og jeg ba han sette seg i gangen 10 min.hva gjør man liksom,?

 

Har vurdert noe psykolog eller noe enda han har hatt samtale med helsesøster etter bruddet.

Men lærere osv hører han p, men minst på meg

Blir så lei meg for kjenner ikke igjen oppførselen, vi har alltid hatt nært og godt forhold.

 

Noen tips??

 

Anonymous poster hash: 4577c...87c

[Anonym bruker]

"Enten hører du nå, eller så blir du hjemme"

Fungerer ikke på langvarige ferier, men for turer på stranda, til Tusenfryd ol fungerer det jo fint.

 

Har du spurt ham hvorfor han snakker sånn? Han kan jo ha en grunn.

Anonymous poster hash: 5132a...86b

[Anonym bruker]

Enten så ser han at han får oppnådd det han vil gjennom oppførselen sin, eller så kan det ligge noe under. Selv om bruddet er ferdig for din del er det ikke sikekrt det er det for han, f.eks. Har han noe kontakt med faren sin? Jeg ville absolutt tatt en prat med han en dag han er i godt humør og dere ikke har kranglet. Kan jo hende han fortsatt har behov for å snakke med noen? Ikke alt som er like lett å snakke om med mamma, og det kan fort tas ut i trass og sinne. 

 

Når det kommer til straff ville jeg først sett hva gutten sier i løpet av samtalen deres, og deretter fortalt han på forhånd hva konsekvensene kommer til å bli dersom han ikke hører etter når du snakker. Inndragelse av goder er et godt eksempel, men det er hele tiden viktig at han vet hvorfor han får inndratt godene. 

Anonymous poster hash: d489c...5ac

[Spiffie]

Jeg har ikke peiling på hva slags straff som er passende, men tenker at hvis det er et mønster der du ofte ender opp med å skrike til ham så står du ansvarlig for å,finne andre og bedre måter å kommunisere på. Man kan bli sint og skrike en gang iblant kanskje, men ikke som en vane. Kanskje høre med helsesøster el.l. om det finnes noe veiledning/hjelp å få. Bare for å komme ut av en vond sirkel.

[Kliko]

Litt dumt å la være og dra på turer når denne gutten også har en lillesøster og hl er alene med barna da.

 

Hva med å dra inn materielle goder? Ikke tv, playstation, data osv.? :-)

[Collette]

Tenker at det er du som må ta ansvaret her og finne en annen måte å kommunisere på. Straff fungerer ikke, heller ikke trusler.

[Anonym bruker]

Blir så oppgitt.

Har en gutt på snart 8 og en yngre søster, men han på 8 virker som ikke har noe respekt for meg lenger.

Var igjennom et tøft brudd for 1,5 år siden hvor barnefar ikke hadde respekt for meg og var nedlatende og ikke gadd ta meg alvorlig

Den gangen var sønnen min verdens snilleste og støttet meg osv osv.

Men virker nå som han har tatt over den rollen å ikke høre på meg.

 

Begynner alltid me rolig stemme, men han overser og jeg ender ofte opp med å skrike for å få hans oppmerksomhet.

 

Nå skal vi straks dra og han var dum mot meg i munn og hørte ikke på beskjeden min, og jeg ba han sette seg i gangen 10 min.hva gjør man liksom,?

 

Har vurdert noe psykolog eller noe enda han har hatt samtale med helsesøster etter bruddet.

Men lærere osv hører han p, men minst på meg

Blir så lei meg for kjenner ikke igjen oppførselen, vi har alltid hatt nært og godt forhold.

 

Noen tips??

 

Anonymous poster hash: 4577c...87c

Vi hadde en lignende periode med gutten vår når han var 7,5 år. Han var frekk og utagerende og oppførte seg som en liten tenåring.

Var veldig slitsomt når det pågikk. Prøvde og ikke gi han for mye oppmerksomhet på det negative, gi korte og bestemte tilbakemeldinger på hva som ikke er greit og snakket heller masse med han når han var rolig igjen.

Av straff har vi praktisert spillstopp eller inndragelse av andre goder.

Har hørt at mange barn er gjennom en sånn periode i den alderen. Tipper det varte litt under 2 mnd og så var den gamle gode gutten tilbake

 

Anonymous poster hash: 0fc56...5e8

[Anonym bruker]

Takk for svar folkens.

 

Ja det er ganske vanskelig. Han er hos sin far annenhver helg og en dag i ukA, men alltid annerledes når han kommer hjem. Mere grinete. Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre videre med det.

 

Hvor kontakter man barnepsykolog eller liknende? Og er det skolen som skal ha ansvar osv da, eller ordner man alt selv. ?

 

Han bruker sjeldent Nintendo eller iPad så får liksom ike det som straff leker mest ute nå på sommer

 

Han velger bevisst å ikke høre på meg noen ganger, er derfor jeg må heve stemmen for å få oppmerksomhet og det er noe jeg blir lei meg for

 

Svarer frekt og han sier selv hvorfor han blir "straffet" eller snakket til, så han VET hva han gjør galt.

 

Trist om dette er Pga bruddet osv, men kunne ikke bo sammen lenger av gode grunner. Bare vil ikke at han skal få samme væremåte som sin far mot meg og andre generelt. Han var virkelig pg har alltid vært en rolig og snill gutt.

Vil jo bare at sønnen min skal ha det godt

 

HI

 

Anonymous poster hash: d8fe5...75a

[Anonym bruker]

Tenker at det er du som må ta ansvaret her og finne en annen måte å kommunisere på. Straff fungerer ikke, heller ikke trusler.

 

Det fungerer her - men forsøker jo å kommunisere på en god måte først. Men hvis syvåringen absolutt ikke oppfører seg, svarer frekt, gjør ting han vet han ikke får lov til osv. gir jeg en advarsel ("trussel"). Gir han seg ikke blir "trusselen" gjennomført - og dette er jo selvsagt essensen i straff/trussel-tenkingen, man må ikke komme med tomme trusler, men gjennomføre det man har sagt.

Her er som regel straffen inndragelse av goder, helst i form av tv/Nintendo/dataspill, og det gjennomføres ved behov. Heldigvis trengs det ikke så ofte

 

Anonymous poster hash: ce78a...a34

[Gilette]

Takk for svar folkens.

Ja det er ganske vanskelig. Han er hos sin far annenhver helg og en dag i ukA, men alltid annerledes når han kommer hjem. Mere grinete. Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre videre med det.

Hvor kontakter man barnepsykolog eller liknende? Og er det skolen som skal ha ansvar osv da, eller ordner man alt selv. ?

Han bruker sjeldent Nintendo eller iPad så får liksom ike det som straff leker mest ute nå på sommer

Han velger bevisst å ikke høre på meg noen ganger, er derfor jeg må heve stemmen for å få oppmerksomhet og det er noe jeg blir lei meg for

Svarer frekt og han sier selv hvorfor han blir "straffet" eller snakket til, så han VET hva han gjør galt.

Trist om dette er Pga bruddet osv, men kunne ikke bo sammen lenger av gode grunner. Bare vil ikke at han skal få samme væremåte som sin far mot meg og andre generelt. Han var virkelig pg har alltid vært en rolig og snill gutt.

Vil jo bare at sønnen min skal ha det godt

HI Anonymous poster hash: d8fe5...75a

Snakk med x-en din kanskje han bare har for lite ro i livet sitt for å fungere optimalt.

Hadde en periode med eldstemann, jeg og x-en har ett bra forhold, vi fikset det ved at han hadde lengre perioder hos hver ett års tid.

Nå bor vi i nabogater sånn at det er enkelt i forhold til venner/skole/aktiviteter.

[Anonym bruker]

 

Takk for svar folkens.

Ja det er ganske vanskelig. Han er hos sin far annenhver helg og en dag i ukA, men alltid annerledes når han kommer hjem. Mere grinete. Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre videre med det.

Hvor kontakter man barnepsykolog eller liknende? Og er det skolen som skal ha ansvar osv da, eller ordner man alt selv. ?

Han bruker sjeldent Nintendo eller iPad så får liksom ike det som straff leker mest ute nå på sommer

Han velger bevisst å ikke høre på meg noen ganger, er derfor jeg må heve stemmen for å få oppmerksomhet og det er noe jeg blir lei meg for

Svarer frekt og han sier selv hvorfor han blir "straffet" eller snakket til, så han VET hva han gjør galt.

Trist om dette er Pga bruddet osv, men kunne ikke bo sammen lenger av gode grunner. Bare vil ikke at han skal få samme væremåte som sin far mot meg og andre generelt. Han var virkelig pg har alltid vært en rolig og snill gutt.

Vil jo bare at sønnen min skal ha det godt

HI Anonymous poster hash: d8fe5...75a

Snakk med x-en din kanskje han bare har for lite ro i livet sitt for å fungere optimalt.

Hadde en periode med eldstemann, jeg og x-en har ett bra forhold, vi fikset det ved at han hadde lengre perioder hos hver ett års tid.

Nå bor vi i nabogater sånn at det er enkelt i forhold til venner/skole/aktiviteter.

Ønske det gikk men han har fått besøksforbud mot meg ett år, så vi kan ikke snakke sammen eller se hverandre.

 

Barna vet selvfølgelig ikke dette, prater aldri vondt om pappan foran de, men vet jo ikke motsatt. Skal jo ikke spørre og grave for mye heller så er vanskelig dette her.

 

Bruddet var tøft, og klart det kan sitte igjen. Men må allikevel finne løsning på hva vi kan gjøre herfra.

Får høre med legen vår først kanskje, om det er de som evnt henviser til psykolog?

 

Anonymous poster hash: d8fe5...75a

[Iiiiik]

Jeg har ingen tro på å øke mengden sanksjoner, verken når det gjelder å rope høyere eller høyere eller å inndra goder. Det første har du jo allerede prøvd og det siste kan fort føre til at du iverksetter en masse som ikke virker og det er vanskelig å finne veien ut av det. Det er ikke uvanlig at barn i den alderen er "vanskelige" dagen etter bytte av bosted. De bruker tid på å tilpasse seg og reagerer med å være vrange. 

 

Jeg ville, som andre også har foreslått, snakket med ham om det. Beskriv hvordan du oppfatter det og at du ikke liker måten du ender opp med å rope til ham. Be ham selv komme med forslag til hvordan det kan bli bedre. Vær supernøye med å gi ham positive tilbakemeldinger hver gang han faktisk hører på deg, skal se du selv også blir overrasket over at det er oftere enn du tror. 

 

Time hos psykolog får man enten ved å kontakte helsestasjonen og høre om de har kommunepsykolog i deres hjemkommune eller ved å kontakte fastlegen og be om henvisning til BUP. Jeg tror dere kan risikere å bli avvist på BUP, at de mener dette ikke faller inn under nødvendig helsehjelp og det er jeg forsåvidt enig i. Det du beskriver høres ut som et fastlåst samhandlingsmønster mellom ham og deg. Et annet alternativ er å ta kontakt med familievernkontoret, der trenges ingen henvisning og terskelen er lavere. De er dessuten gode på samspill. Da vil gutten miste muligheten til å snakke om savnet av faren eller om tanker om bruddet hvis det er det som plager ham, det er nok vanskelig for ham å snakke åpent om det når du er til stede. 

[Anonym bruker]

Vi bor på samme sted. Var barnefar som flyttet.

Vi har jo en psykolog der som har vært våres meklingsdame, så kanskje spørre henne?

Uansett takk for svar

 

Anonymous poster hash: d8fe5...75a

[Iiiiik]

Ja, siden det er kort tid siden dere var i mekling, er det jo lett å spørre henne dere møtte på familievernkontoret. Prøv det

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvor ille dette har blitt, men jeg vil bare si at det er ganske normalt med slike faser.

 

Har selv to gutter på 9 og 12 år, og de har begge hatt en periode med det jeg kaller pre-pubertet. Mye som skjer i kropp og sinn, de føler seg store, er tøffere enn toget, vet best selv, mamma er teit osv osv.

 

Mine gutter har ikke opplevd noe som helst traumatisk i hele sitt liv, men likevel har de hatt en periode hvor de har vært litt ufordragelige og tøffe i trynet.

 

Vi har løst det vet kommunikasjon og ved å "utvise" dem. Jeg er voksen, jeg er mamma og jeg skal behandles med respekt, får jeg ikke den respekten eller ungene er stygge i kjeften må de forlate fellesrommene og holde seg et annet sted i huset til de kan oppføre seg som folk. Om de går i kjellerstua, på rommet sitt, tar en dusj eller hva de finner på spiller ingen rolle, men de får ikke lov til å forlate huset når de er så sure, tverre og vanskelige, de må rett og slett finne et sted i huset de kan være alene til de kan oppføre seg skikkelig.

Når det har gått litt tid, de er rolige og stemningen grei så snakker vi om det, hvordan de vil at jeg skal snakke til dem, hvordan jeg vil at de skal snakke til meg, hvordan vi uttrykker at vi er misfornøyd med noe, hvordan vi spør om lov til ting osv.

 

På denne måten har vi kommet oss greit gjennom denne fasen, har de oppført seg bedritent kan de godt få beskjed om å forlate stuen og da får de ikke lov å ta med seg ipad'en sin. Så da blir de sittende et sted å surmule og kjede seg til de kommer på bedre tanker og begynner leke litt, tegne, lese eller noe annet, da kan vi snakke sammen.

 

Vi forlater ikke huset, de får ikke lov å gå ut til kompiser e.l. før stemningen i huset er god igjen.

Det er derfor rom for både sinne, dårlige dager osv, men vi må oppføre oss skikkelig mot hverandre og snakke ut om tingene etterpå.

Anonymous poster hash: cabac...3ed

[Anonym bruker]

"Enten hører du nå, eller så blir du hjemme"Fungerer ikke på langvarige ferier, men for turer på stranda, til Tusenfryd ol fungerer det jo fint. Har du spurt ham hvorfor han snakker sånn? Han kan jo ha en grunn. Anonymous poster hash: 5132a...86b

Straffe hele familien fordi en ikke oppfører seg, er vel ikke akkurat hverken pedagogisk eller rettferdig. Kan jo ikke akkurat sette igjen en 8 åring alene hjemme, for så å dra på Tusenfryd??

 

Hvis han liker å være ute, kan du nekte han å gå ut frem til han har sagt unnskyld eller et visst klokkeslett.. Her i huset har vi også en regel som heter at vi aldri går fra hverandre som uvenner. Innfør den husregelen og sitt og vent til han oppfører seg..

 

Anonymous poster hash: 3db38...2ca