Barn og trening

[Anonym bruker]

Da tenker jeg ikke aktiviteter som er lystbetonte, men 6-7-8 åringer som feks må ut å jogge fordi foreldrene har bestemt at de skal. Bra? Ikke bra? Hvorfor?

 

Anonymous poster hash: 98987...0fe

[Gjest Sekretøsa]

Ikke bra. Fysisk aktivitet skal være morsomt.

[Anonym bruker]

Min første tanke er ikke bra. Men barn skal jo f.eks. tvinges ut på skidag i følge folk her inne, og det blir jo akkurat det samme - kjip uønsket fysisk aktivitet?

 

Anonymous poster hash: 15185...680

[Anonym bruker]

Syns barna skal lære forskjellige typer av fysisk aktivitet, derfor det er bra å ha i skolen slik at barna kan finne ting de liker selv om de i utgangspungtet ikke har lyst. Så litt tvang, men ikke tvang i den forstand.

 

Jeg syns ikke noe om at foreldre presser barna sine til trening som de selv ikke ønsker. Hvertfall ikke om foreldrene mener eller lnsker at barna skal bli flinke til noe som barna selv ikke ønsker. At barna evt må finne seg en aktivitet de liker, og muligens presset litt er en annen ting. Men syns ikke de skal bli presset til å holde på med noe de ikke liker.

Selv err jeg veldig glad for å ha foreldre som ikke presset meg, men som fulgte opp og støttet meg i det jeg gjorde. Litt prøving og feiling før jeg fant noe jeg likte veldig godt. Og med en søster som var på topp i to forskjellige idrettsgrener så kunne det lett blitt til at jeg hadde følt meg veldig anderledes, men det gjorde jeg ikke. Mne foreldre var flinke til å lære oss at vi alle er forskjellige, noen er flinke i noe og andre i noe annet. Og en må ikke være best for å holde på med noe. Jeg startet på samme idrett som min søster og stortrivdes, men jeg gikk der for å ha det gøy og hadde det gøy. Ikke noe pes om å bli god eller sammenlignet med min søster. At jeg behersket idretten var jo en medvirkende årsak til at jeg syns det var gøy, men sammenlignet med min søster så var jeg amatør. Men våre foreldre stilte opp like mye for oss begge og heiet like mye fra sidelinja. Slik vil jeg også gjøre for mine barn. Jeg vil være der for de, og ikke for min egen del. At mine barn nå holder på med ting jeg ikke er noe glad i gjør meg ingen ting, jeg er med de på det de måtte ønske. Jeg får stor glede av å se mine barn har glede. Men jeg ser desverre at endel barn ikke har den gleden som mine barn har i det de gjør, det er lett p se at de blir pressett inn i ting pga at foreldrene ønsker de skal gjøre det. Foreldre som river seg i håret når barna ikke presterer slik de ønsker de skal prestere.

Om en eller begge mine barn ønsker og kan komme langt i det de driver med så er det hyggelig, men de skal selv få bestemme hvor langt, hvor lenge og hvor mye de skal legge i dette. Mitt ønske er at barna mine skal ha de gøy med det de gjør om det er på et lilleputtlag eller landslag. Jeg er mammaen som skal heie fra sidelinja, være der i oppturer og nedturer uten å legge press på de. Presset klarer de å legge på seg selv om de ønsker.

 

Anonymous poster hash: 612a7...fda