Denne mammaen trenger proffesjonell hjelp, eller ?

[Anonym bruker]

http://lilleporselensdukke.blogspot.no/

 

Utrolig trist historie om det å miste et barn i magen. Men det virker som om hun graver seg mer og mer ned i sorgen.

Håper hun får kyndig  hjelp og oppfølging, og at denne bloggen kun er en ventil for å få ut det vonde slik at hverdagen med det andre barnet ikke er så nedtrykt.

 

 

Anonymous poster hash: e216c...e3d

[DramaMama]

Kjempetrist, og det er sikkert godt for henne å sette ord på alt det vonde - men enig med deg, det virker som hun kunne trengt litt hjelp til å bearbeide følelsene. Særlig med tanke på barnet hun har, som blir en del av det hele... Uff, forferdelig situasjon, umulig å sette seg inn i for oss som ikke har opplevd å miste et barn.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at vi skal holde oss for gode til å diskutere en sørgende mamma sine behov.

 

Anonymous poster hash: 4a7d7...a9d

[Anonym bruker]

Jeg tenker at vi skal holde oss for gode til å diskutere en sørgende mamma sine behov.

 

Anonymous poster hash: 4a7d7...a9d

Veldig enig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 41f40...657

[Sint naken biltyv]

Jeg tenker at vi skal holde oss for gode til å diskutere en sørgende mamma sine behov.

 

Anonymous poster hash: 4a7d7...a9d

Enig!!

[mille260]

enig

[Anonym bruker]

Og DU tror at du kjenner en persons psyke ved å lese en BLOGG?? Har du tenkt på at denne mammaen kanskje er her på bim? Jezez. Leste litt og synes hun skriver fantastisk bra og ærlig. Tøff hun som tør å dele, for å hjelpe, ikke bare seg selv men også andre som har vært igjennom en av de største tragediene et menneske kan oppleve. Lurer på jeg, om du vet hvordan du selv hadde hatt det, om dette gjaldt deg selv.

Anonymous poster hash: 8b087...373

[Tigerpote]

Ser hun nevner innlegget ditt i bloggen sin hi... Så hun leser her.

[Anonym bruker]

Ser hun nevner innlegget ditt i bloggen sin hi... Så hun leser her.

Og da lurer jeg på jeg, hva et så ubetenksomt innlegg gjør med en som allerede har det tøft. Det er en kjensgjerning at sorgen forsterkere seg på forskjellige tidspunkt etter et tap, så jeg tror nok ikke du skal bekymre deg TS om det, men hva denne tråden gjør derimot, ja det kan du reflektere over. 

 

Anonymous poster hash: 8b087...373

[Anonym bruker]

Huff, for en helt forferdelig og utenkelig situasjon hun er i. All min medfølelse til denne damen og famile. Og syntes ho har all sin rett til å sørge over sitt barn. Hvordan hun velger å sørge er vel ingen andre sin buisness en hennes. Ho velger å gjøre det som passer seg og sin familie best tenker jeg. Satt og leste de aller første innleggene ho skrev og tårene spruten, unner ikke min verste fiende å oppleve noe så forferdelig. Og ønsker dem det beste fremover.

 

Syntes også kanskje HI skal gå inn å lese siste innlegge hennes, så kanskje HI tenker en ekstra gang før ho offentlig skal mene noe om et sørgende menneske igjen.

Anonymous poster hash: 22584...251

[Tigerpote]

 

Ser hun nevner innlegget ditt i bloggen sin hi... Så hun leser her.

Og da lurer jeg på jeg, hva et så ubetenksomt innlegg gjør med en som allerede har det tøft. Det er en kjensgjerning at sorgen forsterkere seg på forskjellige tidspunkt etter et tap, så jeg tror nok ikke du skal bekymre deg TS om det, men hva denne tråden gjør derimot, ja det kan du reflektere over.  Anonymous poster hash: 8b087...373

Ja, man må tenke seg om før man lager slike innlegg fordi det lett kan skje at vedkommede som blir omtalt leser her. Man må imidlertid også tenke seg om før blogger, nettopp fordi at noe slikt som dette kan skje. Egentlig burde denne tråden slettes etter min mening. Tror ikke den er til noen hjelp akkurat!

[skjotta]

ingen av oss som ikke har mistet ett barn i magen kan begynne å forstå hvordan det føles eller oppleves. vi hår ingen forutsetninger for å i det hele tatt mene noe om hvordan denne kvinnen skal håndtere og gi uttrykk for sin sorg.

 

synes bloggen og bildene var fine. hun skriver godt, bildene viser ett barn som like gjerne kunne vært sovende. bloggen er anonym ovenfor storebror og familien forøvrig...

 

selv sitter jeg her og ser på en 1 mnd gammel gutt og kjenner i hele meg at jeg er utrolig heldig. vi var så nærme å miste ham, men jeg er evig takknemlig for at jeg slapp å oppleve den sorgen som denne kvinnen må finne veien gjennom.

[Anonym bruker]

Men om man koder bloggen (går ikke det an?) Så kan man både skrive av seg og få terapi på den måten, men samtidig la være å være offentlig og søkbar.

 

 

Anonymous poster hash: e216c...e3d

[LillaGorilla♥♥]

Jeg tenker at man skal være jævlig forsiktig med å i det hele tatt uttale seg om hvordan andre mennesker skal få lov til å reagere og sørge- spesielt når de har opplevd noe så uendelig forferdelig som det å miste sitt eget barn.

 

Og så bør man samtidig takke sin skaper for at man ikke har noen forutsetning for å forstå.

[Sint naken biltyv]

Jeg blir veldig glad når jeg leser alle de flotte, medfølende og reflekterete svara her på tråden! :-) Var redd det skulle bli en ny hetsetråd!

[Gjest]

Nå har jeg lest litt av denne bloggen og synes hun setter flotte ord på dette som tyeligvis er tabubelagt for deg HI. Mange får ut sine ord via enn blogg, enn en psykolog kanskje.? Dette er hennes måte, og dette må vi andre respektere.

 

[Gjest MammaTilKidsa]

Jeg tenker at man skal være jævlig forsiktig med å i det hele tatt uttale seg om hvordan andre mennesker skal få lov til å reagere og sørge- spesielt når de har opplevd noe så uendelig forferdelig som det å miste sitt eget barn.

 

Og så bør man samtidig takke sin skaper for at man ikke har noen forutsetning for å forstå.

Enig i set meste her, men jeg tror du tar feil når man sier at man ikke har forutsetning for å forstå. Enhver som har barn klarer nok å kjenne på følelsen av hvordan det vil føles å miste barnet sitt, om ikke full forståelse så tenker jeg at det er noe alle foreldre kjenner på, men de tør nok ikke å kjenne så godt på det. Å si at man ikke kan sette seg inn i eller forstå dem som har mistet et barn gjør bare at man skaperverket avstand til den sørgende, så iallefall vær litt forsiktig med hva man sier. Iallefall opplever jeg dette som sårt, har selv mistet et barn under særdeles dramatiske omstendigheter.

[Gjest MammaTilKidsa]

 

Jeg tenker at man skal være jævlig forsiktig med å i det hele tatt uttale seg om hvordan andre mennesker skal få lov til å reagere og sørge- spesielt når de har opplevd noe så uendelig forferdelig som det å miste sitt eget barn.

 

Og så bør man samtidig takke sin skaper for at man ikke har noen forutsetning for å forstå.

Enig i set meste her, men jeg tror du tar feil når man sier at man ikke har forutsetning for å forstå. Enhver som har barn klarer nok å kjenne på følelsen av hvordan det vil føles å miste barnet sitt, om ikke full forståelse så tenker jeg at det er noe alle foreldre kjenner på, men de tør nok ikke å kjenne så godt på det. Å si at man ikke kan sette seg inn i eller forstå dem som har mistet et barn gjør bare at man skaperverket avstand til den sørgende, så iallefall vær litt forsiktig med hva man sier. Iallefall opplever jeg dette som sårt, har selv mistet et barn under særdeles dramatiske omstendigheter.

Skulle selvsagt stå skaper avstand, og ikke skaperverket :-)

[Gjest Nerdens'mus]

Hun trenger nok å sette ord på sine følelser. Samtidig som hun kanskje fyller et behov hun selv oppdaget ved tapet. Når man mister noe eller noen. Er det i vår tid veldig vanlig å se på nett for å se hva andre har opplevd. For å føle. Seg mindre alene

[LillaGorilla♥♥]

 

Jeg tenker at man skal være jævlig forsiktig med å i det hele tatt uttale seg om hvordan andre mennesker skal få lov til å reagere og sørge- spesielt når de har opplevd noe så uendelig forferdelig som det å miste sitt eget barn.

 

Og så bør man samtidig takke sin skaper for at man ikke har noen forutsetning for å forstå.

Enig i set meste her, men jeg tror du tar feil når man sier at man ikke har forutsetning for å forstå. Enhver som har barn klarer nok å kjenne på følelsen av hvordan det vil føles å miste barnet sitt, om ikke full forståelse så tenker jeg at det er noe alle foreldre kjenner på, men de tør nok ikke å kjenne så godt på det. Å si at man ikke kan sette seg inn i eller forstå dem som har mistet et barn gjør bare at man skaperverket avstand til den sørgende, så iallefall vær litt forsiktig med hva man sier. Iallefall opplever jeg dette som sårt, har selv mistet et barn under særdeles dramatiske omstendigheter.

 

 

Joda, alle mødre kan leve seg inn i den sorgen det vil være å miste sitt barn, det å bli mor innebærer å leve resten av livet i frykt for at noe skal skje ens barn. Jeg sørget også selv veldig da en jeg kjenner mistet sitt barn i krybbedød, selv om vi ikke var veldig nære, nettopp fordi jeg også så mitt eget barn og meg selv for meg. Og bare tanken på det var grusom. Som mor lever man med følelsene utenpå kroppen, og bare tanken på barns lidelse og død er ren tortur.

 

Likevel fastholder jeg at man aldri vil kunne forstå fullt og helt. Og da blir det for meg helt feil å skulle sitte å diskutere hvordan andre mennesker bør sørge og dømme dem som gjør det på en måte man selv ikke forstår. Det er forsåvidt like galt å gjøre om man selv skulle ha opplevd det samme, for ingen sitter med fasiten når det gjelder sorg og sorgreaksjoner. Det finnes ingen riktig eller gal måte å sørge på.

[Gjest MammaTilKidsa]

 

 

Jeg tenker at man skal være jævlig forsiktig med å i det hele tatt uttale seg om hvordan andre mennesker skal få lov til å reagere og sørge- spesielt når de har opplevd noe så uendelig forferdelig som det å miste sitt eget barn.

 

Og så bør man samtidig takke sin skaper for at man ikke har noen forutsetning for å forstå.

 

Enig i set meste her, men jeg tror du tar feil når man sier at man ikke har forutsetning for å forstå. Enhver som har barn klarer nok å kjenne på følelsen av hvordan det vil føles å miste barnet sitt, om ikke full forståelse så tenker jeg at det er noe alle foreldre kjenner på, men de tør nok ikke å kjenne så godt på det. Å si at man ikke kan sette seg inn i eller forstå dem som har mistet et barn gjør bare at man skaperverket avstand til den sørgende, så iallefall vær litt forsiktig med hva man sier. Iallefall opplever jeg dette som sårt, har selv mistet et barn under særdeles dramatiske omstendigheter.

 

Joda, alle mødre kan leve seg inn i den sorgen det vil være å miste sitt barn, det å bli mor innebærer å leve resten av livet i frykt for at noe skal skje ens barn. Jeg sørget også selv veldig da en jeg kjenner mistet sitt barn i krybbedød, selv om vi ikke var veldig nære, nettopp fordi jeg også så mitt eget barn og meg selv for meg. Og bare tanken på det var grusom. Som mor lever man med følelsene utenpå kroppen, og bare tanken på barns lidelse og død er ren tortur.

 

Likevel fastholder jeg at man aldri vil kunne forstå fullt og helt. Og da blir det for meg helt feil å skulle sitte å diskutere hvordan andre mennesker bør sørge og dømme dem som gjør det på en måte man selv ikke forstår. Det er forsåvidt like galt å gjøre om man selv skulle ha opplevd det samme, for ingen sitter med fasiten når det gjelder sorg og sorgreaksjoner. Det finnes ingen riktig eller gal måte å sørge på.

Enig med deg, og jeg vet hvordan det er å få råd fra tankeløse msnk. Jeg har heller ikke sagt hva som er rett eller galt for henne. Poenget mitt var bare at jeg tror at de fleste kjenner på det om de tør, men så er det slik at få tør og dermed "gjemmer" seg bak uttalelser om at de aldri kn forstå, sette seg inn i situasjonen osv.