Jeg blir helt gal av trassen!!! Noen tips?

[Anonym bruker]

Alt er galt! Hun bare slår, spytter, biter og er sur hele tida! Tre år. Noen tips??

 

Anonymous poster hash: 4c331...1ad

[Anonym bruker]

Ingen??

 

Anonymous poster hash: 4c331...1ad

[Anonym bruker]

Ingen tips, dessverre. Vi har bare latt det gå sin gang, og ignorerer barnet når det trasser skikkelig!

 

Anonymous poster hash: c5327...4a5

[Anonym bruker]

Men vi kan ikke ignorere når hun spytter ut mat, spytter på gulvet, slår oss, biter andre barn, tegner på veggene etc.. Hi

 

Anonymous poster hash: 4c331...1ad

[Anonym bruker]

Vel, dere må nok velge deres kamper

Vi er jo forskjellige så det jeg mener er en god måte å oppdra barn på trenger jo ikke stemme overens med deres måte å gjøre ting på.

Spyttes maten ut ➡ ingen respons

Spytter på gulvet ➡ morskt nei, og forklare kort at det ikke er akseptabelt

Slår ➡ morskt nei, og kort forklaring

Biting ➡ikke opplevd med så store barn

Tegner på veggen ➡ tar fra barnet tegnesaker, og kort forklaring

 

Dette er jo bare eksempler på hvordan vi gjør det, og vi har et rampebarn, så det er veldig mye gjentagelser!

Om situasjonen eskalerer løfter vi barnet opp i sofa/ sengen/ rolig sted og krever øyekontakt før vi er morske.

Vi må nok snart begynne med konsekvenser, men hva som er passende har ikke vi blitt enige om enda

 

Hos oss er det slik at det som får oppmerksomhet, får vi mer av.

Vi prøver å følge "LØFT"- teknikken, altså LØsnings Fokusert Tilnærming. Mye ros, også for helt elementære ting som at barnet sitter fint ved bordet o.l.

 

Anonymous poster hash: c5327...4a5

[Anonym bruker]

Selg ungen på finn...

 

 

Nei, vet ikke. Vi sliter med det samme. Gir mange konsekvenser, men det funker ikke allikavel. Vi er bestemte og har grenser, men blir bare ledd av.

 

Vet faktisk ikke hva vi skal gjøre lengre selv heller.

Anonymous poster hash: 7610d...85a

[Anonym bruker]

Tålmodighet. Og vær konsekvente.

Anonymous poster hash: c21a9...ebc

[Underveis -->]

Har vært gjennom det samme. Var mye skrik, raserianfall, biting, kloring osv. Nei, en "kort forklaring" virket ikke. Han var rasende og ikke mottakelig. Brukte time out. Da fikk både han og vi en grei måte å komme ned på et nivå der kommunikasjon var mulig. Varte omtrent ett år. Nå er han 4 og konfliktene er mye mindre voldsomme, selv om der hender han skriker nå også. Nå er det derimot mulig å snakke om det, og han forstår.

Vær konsekvent, rolig og bestemt. Få, men absolutte regler. Ikke skrik tilbake. Blir det for mye for dere så gå derifra i stedet for å gjøre noe du kan angre på senere.

[Anonym bruker]

Jeg har funnet en måte å si "nei" som kommuniserer klart at nå skal man slutte å tulle, den funket godt de gangene han prøvde seg med å slå/bite/spytte. Deretter innførte vi krav om å si unnskyld. Ellers har vi veldig klare retningslinjer (dog ikke flere enn nødvendig): tuller du ved bordet så tar jeg bort maten og du går fra bordet; trassanfall kan du ta på rommet ditt (mye mindre gøy uten tilskuere, og mindre tøft for mine ører), oppfører du deg ikke ikke fint mens vi er ute går vi hjem med det samme, uansett hvor vi er (var ikke så mange avbrutte utflukter før han skjønte poenget).

 

Vår sønn har arvet min sterk temperament og behov for p teste ut grenser og vi er nok noe strengere enn de fleste i vår omgangskrets. Men jeg ser at det lønner seg å være dønn konsekvent over tid, selv om vi fremdeles har slitsomme perioder. Han er 4 år nå, og heldigvis mye fornuftigere enn for 2 år siden!

 

På en mer praktisk side, greit å fordele kampene mellom deg og din mann så du ikke føler at du alltdi er den stygge heksen som må ta all barneoppdragelsen. Vi slet med den fordi min mann var ukependler når vi var midt i trassalderen, det ble så utrolig slitsomt for meg mens han tilbragte helgene med å kose seg som den rene partypappaen. Men i dag ser jeg at gutten hører mye mer på meg enn på pappaen og behandler han som en lekekamerat.

 

Og tenk at det du gjør nå er super viktig: du legger grunnlaget for hvordan barnet ditt skal bli som voksen. Jeg har alltid tenkt at dersom jeg ikke fikser han som 3-åring, så blir det ikke lettere når han er 13 og høyere enn meg. Det er frustrerende, men også utrolig givende.

 

Anonymous poster hash: d92bc...0b4