Jeg har verdens herligste fireåring, men hun

[Anonym bruker]

Sutrer så veldig. Hun tåler ikke at vi sier nei, eller at hun ikke får viljen sin. Jeg kan ikke forstå hva vi gjør galt. Hun er blid og glad når vi leker og finner på ting, men hun sutrer veldig når hun skal snakke.

 

Jeg vil tro at vi har det helt normalt hjemme, storebror er ikke slik.

 

Noen tips til hva vi kan si/gjøre når hun sutrer, for at hun skal slutte?

 

Anonymous poster hash: c0b6c...d25

[Anonym bruker]

Vi har hatt samme problem i perioder. Det eneste som funker her, er å være konsekvent. «hvis du ikke spør med dem hyggelige stemmen din, så får du ikke...» «...så får du ikke være med på butikken...». Vi har også hatt nitten vellykkede «klistremerke-runder». Hvis hun klarte f. eks. hele kveldsstellet uten sutring, ble det et klistremerke på et skjema, og etter fem klistremerker en liten premie.

 

Anonymous poster hash: 14009...30c

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Jeg ble akutt døv om barna snakket med sutrestemme. Da fikk de ingen svar og ingen respons - for jeg hørte det jo ikke

 

Veldig effektivt her i huset.

[Anonym bruker]

Vi har hatt samme problem i perioder. Det eneste som funker her, er å være konsekvent. «hvis du ikke spør med dem hyggelige stemmen din, så får du ikke...» «...så får du ikke være med på butikken...». Vi har også hatt nitten vellykkede «klistremerke-runder». Hvis hun klarte f. eks. hele kveldsstellet uten sutring, ble det et klistremerke på et skjema, og etter fem klistremerker en liten premie. Anonymous poster hash: 14009...30c

Vi prøver å si at hun må snakke med ordentlig stemme hvis hun vil noe, det funker en liten stund, men så er det tilbake. Kanskje vi skal prøve med klistremerker, det var lurt.

 

Anonymous poster hash: c0b6c...d25

[Anonym bruker]

Jeg ble akutt døv om barna snakket med sutrestemme. Da fikk de ingen svar og ingen respons - for jeg hørte det jo ikke

 

Veldig effektivt her i huset.

Good.

 

Anonymous poster hash: c0b6c...d25

[MammantilNurket]

Nå har jeg på "barnehagetante-brillene" ...

Om store barn snakker med sutre/babystemme sier jeg: "jeg forstår ikke hva du sier når du snakker med babystemme/sutrestemme. Om du vil si meg noe må du bruke "stor jente/gutt"-stemmen din".

 

Stiller meg forøvrig meget skeptisk (les:negativ) til bruk av avtalebaserte systemer/tegnøkonomi på normale barn. *ønsker seg SuperNannys hode på et fat*

Endret 29. juni 2013 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Nå har jeg på "barnehagetante-brillene" ...

Om store barn snakker med sutre/babystemme sier jeg: "jeg forstår ikke hva du sier når du snakker med babystemme/sutrestemme. Om du vil si meg noe må du bruke "stor jente/gutt"-stemmen din".

Slike ting sier vi hele tiden. Jeg forstår ikke hva du sier når du snakker slik, og så retter hun seg selv, men det er typisk at når hun spør om noe og vi sier nei, da sutrer og griner hun. Jeg blir snart sprø. Hvordan svarer jeg slik at hun ikke skal bli sint ogsurnår hun ikke får viljen sin?

 

Anonymous poster hash: c0b6c...d25

[Anonym bruker]

Vi sier "sutring er en uting" med skikkelig moro stemme og lukker ørene til han har skiftet stemmeleie. Veldig ofte sier han "er en uting" selv og går over til vanlig stemme, han liksom glememr at han ikke får det han vil når han sutrer. Alt. sier jeg at han kan sutre på rommet sitt hvis han vil, og komme tilbake når han har funnet sin vanlig stemme igjen.

 

Her er det gjort klart at han i hvert ikke kommer til å få det som han vil dersom han sutrer, så nå skjer det stadig sjeldnere at han gjør det. Men jeg var nok veldig upopulær en stund.

 

 

Anonymous poster hash: 8358b...67b

[beibilykke]

Vi har det på akkurat samme måte. Er til å bli sprø av!!!!!

[Anonym bruker]

Det betyr at hun er trygg på dere! Det er noe himla herk. Det vår 5-åring holder fremdeles på. Vi har snakket med henne om at det ikke er ok å leke baby/sutre og er VELDIG konsekvente på at det ikke gir resultater. Håper at det går over til slutt. Er også konsekvente på at vi ikke skjønner når hun snakker baby/sutrer. (Hun har snakket helt rent og tydelig siden før 2-årsdagen). Hun gjør aldri dette annet enn overfor oss foreldre.

 

 

Anonymous poster hash: 3ff94...62e

[JØBEN]

Det betyr at hun er trygg på dere! Det er noe himla herk. Det vår 5-åring holder fremdeles på. Vi har snakket med henne om at det ikke er ok å leke baby/sutre og er VELDIG konsekvente på at det ikke gir resultater. Håper at det går over til slutt. Er også konsekvente på at vi ikke skjønner når hun snakker baby/sutrer. (Hun har snakket helt rent og tydelig siden før 2-årsdagen). Hun gjør aldri dette annet enn overfor oss foreldre.   Anonymous poster hash: 3ff94...62e

Det er kanskje sant, for hun gjør det ikke med noen andre.

[skinnfilla]

Jeg ble akutt døv om barna snakket med sutrestemme. Da fikk de ingen svar og ingen respons - for jeg hørte det jo ikke

 

Veldig effektivt her i huset.

Jeg gjør akkurat det samme:)

[MammantilNurket]

 

Nå har jeg på "barnehagetante-brillene" ...

Om store barn snakker med sutre/babystemme sier jeg: "jeg forstår ikke hva du sier når du snakker med babystemme/sutrestemme. Om du vil si meg noe må du bruke "stor jente/gutt"-stemmen din".

Slike ting sier vi hele tiden. Jeg forstår ikke hva du sier når du snakker slik, og så retter hun seg selv, men det er typisk at når hun spør om noe og vi sier nei, da sutrer og griner hun. Jeg blir snart sprø. Hvordan svarer jeg slik at hun ikke skal bli sint ogsurnår hun ikke får viljen sin?

 

Anonymous poster hash: c0b6c...d25

Vet at det er stor forskjell på barnehage og hjem, men jeg tillater meg å komme med et forslag:

Hva med å gi henne en annen strategi - en alternativ reaksjon på det å ikke få viljen sin. En mulighet er å lage en historie eller oppskrift. Dette kan dere fortelle, tegne og/skrive sammen f.eks.:

"Noen ganger hender det at jeg, NN, har lyst på is. Is et kjempegodt. Noen ganger får jeg is av mamma - det er fint. Noen ganger hender det at jeg ikke får is. Det er greit. Da kan jeg lese en bok/leke med katten/gå på rommet mitt/få sitte på fanget istedet. Det et veldig lurt."

Kan hende det funker Skjønner godt at du blir litt tussete. Det er slitsomt med sutrete barn.

[Cruella De Vil]

Nå har jeg på "barnehagetante-brillene" ...

Om store barn snakker med sutre/babystemme sier jeg: "jeg forstår ikke hva du sier når du snakker med babystemme/sutrestemme. Om du vil si meg noe må du bruke "stor jente/gutt"-stemmen din".

 

Stiller meg forøvrig meget skeptisk (les:negativ) til bruk av avtalebaserte systemer/tegnøkonomi på normale barn. *ønsker seg SuperNannys hode på et fat*

 

Akkurat det gjorde vi med gutten vår da han hadde en lang sutre-/gråteperiode (i 3-4-årsalderen). Det virket veldig bra, når han ville noe sa vi at han måtte snakke med ordentlig stemme, hvis ikke "forstod vi ikke hva han sa". Han sluttet jo ikke helt å sutre, men det var en effektiv måte å stoppe sutringen på og virket nesten hver gang.