er dette normalt? beskrivelse av vårt forhold. ..

[Anonym bruker]

Vert sammen med samme mann i 9 år.. har et barn sammen på ett år. Vi har blitt bitt av hverdags-basillen. Alt vi gjør er praktiske ting.. ting vi må gjøre.. og når vi setter oss ned på kveldene.. da snakker vi om ting som må gjøres osv. Jeg savner romantikk.. savner at han sier han elsker meg. Jeg føler ikke han gjør det.. han sier det, men jeg føler det ikke.. vi krangler en del( sikkert ettersom begge er slitne)... jeg føler vi bare er.... føler ikke jeg kjenner han lenger... er dette normalt første året etter baby... jeg tenker på forholdet vårt konstant. . En gnagende følelse av at det kanskje ikke er oss:( jeg trenger mer kos omsorg kjærlighet pg trygghet... han gir ikke utrykk for noe.. det er helst sure miner... er så sliten:(

 

Anonymous poster hash: 4beb8...df1

[Anonym bruker]

Dessverre høres dette heeeeelt normalt ut. Det blir ikke bedre med tiden av seg selv, så kanskje dere burde sette dere ned og planlegge noen ferier og avbrekk for å komme ut av hverdagstralten litt oftere.

Hjemme er det lett å gå i gjøremålslista-fellen, synes jeg, og dermed hjelper det å dra hjemmefra noen ganger.

Hytteturer og div er litt stress med små barn til å begynne med, men etter hvert som du blir dreven blir det lettere og mer gøy. I tillegg kan kanskje du og din mann finne på mer alene uten barn.

 

Anonymous poster hash: 41860...870

[moota m storebror&lillebror]

Kanskje du kan prøve å prate om det en kveld dere slapper av etter barnet er i seng. Det første året er slitsomt for mange og gir en del overraskelser i forhold til det å ha barn. Det kan være han har det på samme måte og føler en slags avstand. Snakk om det. Kanskje dere trenger litt kjærestetid. Tid til bare dere. Det gjør vi og det er skikkelig godt for forholdet