Minstemann opererte sist uke...

[Anonym bruker]

Han har alltid vært et utrolig avbalansert og harmonisk barn, veldig selvstendig og fleksibel. Å levere i barnehagen har sjeldent vært noe problem, pappaen har tatt en stor del av stell, legging, osv., de har dratt på helgeturer til hjembyen hans uten meg, besteforeldrene har kunnet passe, og det har aldri vært noe problem. Han trives i andres selskap og selv om han er glad for å se meg når jeg kommer hjem, har han alltid virket trygg på at jeg kommer tilbake. Nå, derimot, er det BARE jeg som gjelder. Ingen andre får trøste, ingen andre får lage mat eller hente drikke til ham, ingen andre får være med ut og sykle, og gud forby om jeg skulle få sove lenger en morgen. Ingen andre får hjelpe, ikke pappa og ikke en gang mormor som alltid har vært stas. Han har rett og slett blitt en skikkelig mammadalt i en alder av 3 år. 

 

Han ble som sagt operert sist uke, og det er jeg som har vært hjemme med ham mens mannen har vært på jobb. Jeg mistenker at det er derfor,  og lurer på om det er noen som har opplevd noe lignende etter operasjon eller sykdom? Hva skal man gjøre med det, og kan det gå over av seg selv? Jeg tar meg selvfølgelig ekstra av ham nå som han ikke er i form, men det er jo litt slitsomt å ikke kunne gå på do en gang uten at han får hetta. Tar gjerne imot råd!

Anonymous poster hash: c6f1a...32e

[Anonym bruker]

Hei,

her i huset er det jeg som har vært alvorlig syk. På sitt værste var egen stell og en 50m lang tur til postkassen et heldagsprosjekt.

Etter jeg har blitt frisk har barna klenget seg til meg. Det er bare meg som skal smøre frokost, følge i seng osv. Vi har en gang i blant "tvunget" barna til å akseptere at det er pappa eller andre som gjør dette -ikke kun mamma. Sagte men sikkert er det ikke kun meg som duger nå.

 

De små trenger trygghet nå de har opplevd noe skummelt. Det er meget naturligt at de kommer til mamma for trygghet og trøst. Gi det tid så skal du se det løser seg når han har fått tilbake tryggheten.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: b3c2d...288

[Anonym bruker]

 

Hei,

her i huset er det jeg som har vært alvorlig syk. På sitt værste var egen stell og en 50m lang tur til postkassen et heldagsprosjekt.

Etter jeg har blitt frisk har barna klenget seg til meg. Det er bare meg som skal smøre frokost, følge i seng osv. Vi har en gang i blant "tvunget" barna til å akseptere at det er pappa eller andre som gjør dette -ikke kun mamma. Sagte men sikkert er det ikke kun meg som duger nå.

 

De små trenger trygghet nå de har opplevd noe skummelt. Det er meget naturligt at de kommer til mamma for trygghet og trøst. Gi det tid så skal du se det løser seg når han har fått tilbake tryggheten.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: b3c2d...288

 

HI: Tusen takk for fint svar! Det høres veldig logisk ut at det er slik det henger sammen, jeg foretrakk også mamma når jeg var syk som liten. Det er bare veldig uvant når det gjelder ham (storebror har vært mer mammadalt), og jeg er litt usikker på om jeg bare skal gjøre som han vil denne perioden eller om vi skal tvinge ham til å la andre gjøre ting innimellom.  

 

Godt å høre at det gikk bra med deg og at du har blitt frisk!

 

Anonymous poster hash: c6f1a...32e

[Lektor Doppler med tillegg]

Ta en tur bort? Her ser vi det godt når en av oss har vært borte, så er det den andre som er mest stas.