Barnefar glemte barnets bursdag

[Anonym bruker]

Det var slutt mellom oss før jeg fant ut jeg var gravid, men barnefar har hatt mulighet til å komme og se barnet jevnlig. Barnet hadde ettårsdag i mai, og noen dager før bursdagen, dro jeg med barnet til besteforeldrene på bursdagsbesøk. Der var det også noen andre slektninger og barnet fikk bursdagsgaver og vi spiste kake som bestemor hadde bakt til anledningen. Barnefar var ikke tilstede da han var reist bort i forbindelse med jobb de dagene.

 

Barnefar glemte barnets bursdag. Det tikket inn en gratulasjonsmelding på tlf min dagen etterpå. Han har verken skrevet kort eller gitt barnet bursdagsgave. Jeg har påpekt dette, han gjør seg dum.

 

Jeg er så såret på barnets vegne at jeg ikke ønsker barnefar tilstede i barnets liv mer.

 

Hvordan synes dere jeg skal forholde meg til dette?

Anonymous poster hash: 6b44a...148

[Anonym bruker]

Ungen er ett år, skjønner ikke en dritt uansett. Greit nok at det er lavmål av barnefar, men samtidig er det vel ikke noe å stresse over dette?

Anonymous poster hash: 8e529...219

[Anonym bruker]

DU ønsker ikke barnefar til stede i barnets liv? Heldigvis har barnet rett på samvær med sin far.

Synes du lager storm i vannglass her.

 

Anonymous poster hash: 01a4e...86a

[Anonym bruker]

Hvis han skulle glemme en bursdg er etårsdagen den klart beste. Den dagen betyr minimalt for barnet. Å glemme en 15 årsdag derimot, det ville vært skikklig lavmål.

Anonymous poster hash: 8f583...158

[soleia]

Det er du som er såra, ikkje barnet.  Du tillegg denne bursdagen meir betydning enn mange andre gjer, og det vil vere heilt hol i hovudet å fråta barnet kontakt med pappaen fordi han gløymde bursdagen!  Hadde du tenkt å kutte ut kontakten med familien hans og, eller?  Gløym dette, og gå vidare.

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg skjønner at du ble skuffa! Syns det er drøyt å glemme sitt barns bursdag!

Men, det er vel ikke gyldig grunn for å nekte samvær akkurat.

Anonymous poster hash: 502de...5be

[Anonym bruker]

Kun på basis av en bursdag nei ville ikke nektet. Men hvis dette var den siste dråpen for å få det til å renne over så muligens ja.

 

Man vil beskytte barnet sitt fra å bli såret og sviktet av slike foreldre.

Er selv i den situasjonen at jeg har lyst til å kutte ut samvær barnet er snart to år pga far driver med ekstremt forskjellsbehandling av barna sine og ønskwr ikke at vårt barn skal føle seg mindre verdt.

 

Det er ikke alltid de biologiske foreldrene er bra for barna sine

 

Anonymous poster hash: f16ba...905

[ma(G)ma med to små :)]

Jeg forstår godt følelsene dine, men jeg synes nok at du overdriver, og tror du kommer til å se det selv en dag.

 

En ettårsdag er ofte veldig viktig for oss mødre, men for ungen sin del spiller det ingen rolle.

 

Ikke sikkert at barnefaren var klar over hvilken dato det var en gang. Hender ofte med meg at jeg er usikker på dagens dato, værtfall.

 

 

Barnefaren er kanskje ikke helt dom du skulle ønske at han var, men så lenge han ikke er til skade for barnet, er det viktig at de har kontakt. Det er viktig for barn å vite hvor de kommer fra.

 

Hvis barnefaren generelt er dårlig til å følge opp ungen, bør jo samværet settes ned til en mengde han kan klare å takle på en forutsigbar måte, men å kutte samvær helt er rimelig drastisk, og å ha glemt en ettårsdag er på ingen måte nok.

 

 

Lykke til videre, og prøv å ikke overføre din skuffelse på barnet.