Hvordan reagerer dere når barna deres sier "flaue" ting til andre?

[Gjest Kira bjeffer!]

Var i svømmehallen med datteren min på snart 4 år.

Da vi stod i garderoben for å kle på oss, stod det en naken dame ved siden av oss. Hun hadde hva man kan kalle meget kraftig hårvekst nedentil.

Datteren min pekte og nesten ropte "Mamma, hun har lo på tissen", og noen sekunder etterpå kom "Nei, det er jo skjegg".

 

Hele garderoben hørte henne, og det var ganske så mange som fniste. Jeg ble tatt veldig på sengen, og forsøkte hvisket til henne at man ikke skal snakke høyt om hvordan andre ser ut. Samtidig som jeg vred samtalen inn på at hun måtte skyndte seg å få på seg klærne slik at vi kunne kjøpe is   Jeg burde vel egentlig informert henne om at det er vanlig å ha hår der, men ville egentlig bare komme meg ut fort som fy (og må samtidig si at jeg heller aldri har sett noen med så mye hår nedentil, så skjønner at hun reagerte).

 

Jeg hadde tenkt å beklage stille til denne damen (som forøvrig satt opp et veldig sint ansikt), men hun kom seg raskt inn i dusjen.

 

Så kommer spørsmålet til dere damer. Hvordan bør man reagere ovenfor barnet i en slik situasjon?

Jeg regner vel ikke at å friste ungen med is for å få henne til å tenke på noe annet er den beste måten

[Jenny251210]

Kjenner jeg rødmer bare av å lese tråden 

[3 er nok!]

Jeg reagerer alltid med å forklare sannheten. Jeg har fått veldig mange rare og flaue spørsmål på offentlige steder der alle hører hva barnet sier/spør om, og jeg har egentlig aldri blitt veldig flau, jeg tenker bare at jeg er heldig som har barn som legger merke til ting som ikke er naturlig og normalt for de, og at de spør om det. Jeg har mer enn en gang fått kommentarer av fremmede over at jeg svarte barna så fint og naturlig om ukomfortable temaer (sex og sånn).

 

Forrige uke var datteren min på 3,5 år med i damedusjen på badeland og etter å ha stått en stund i dusjen og sett på meg spurte hun "mamma! Jeg har ikke sett tissen din sånn før, hvorfor holder den på å falle ut?" (Refererte til kjønnsleppene, og jeg var selvfølgelig barbert) jeg forklarte at det er sånn dametissene ser ut når man blir voksen. Ferdig med den saken. Jeg fortalte det senere til mannen min, og lurte på om jeg kanskje har store kjønnslepper eller noe, men jeg vet jo selv at de er helt normale, så jeg ble egentlig ikke flau der og da.

[Anonym bruker]

Huffda :/ min er ikke like gammel enda, men hva med å si: "Elise! Det er ikke pent å snakke om folk på den måten. Nå må du si unnskyld". Så forklare i ettertid om at man snakker ikke om folk som ser annerledes ut eller oppfører seg rart, men at hun kan spørre deg om hun lurer på når dere er aleine. Men ikke lett å ha en god spontan reaksjon på slike "gullkorn"...

 

Anonymous poster hash: afd7a...89a

[Gjest Skofantomet]

 

Huffda :/ min er ikke like gammel enda, men hva med å si: "Elise! Det er ikke pent å snakke om folk på den måten. Nå må du si unnskyld". Så forklare i ettertid om at man snakker ikke om folk som ser annerledes ut eller oppfører seg rart, men at hun kan spørre deg om hun lurer på når dere er aleine. Men ikke lett å ha en god spontan reaksjon på slike "gullkorn"...

 

Anonymous poster hash: afd7a...89a [/quote

 

Unnskyld? Nei en skal ikke si unnskyld for å lure på hvorfor mennesker er forskjellige.

[Anonym bruker]

Jeg er nr 4... Tenker det perlefisken sier høres fornuftig ut. Samtidig tror jeg det kan være lurt å lære barna at det ikke er alt man bør spørre om eller si åpenlyst. Kanskje en gylden middelvei.

 

Anonymous poster hash: afd7a...89a

[Anonym bruker]

Skofantomet: tenkte mer på å si unnskyld for at hun sa det høyt foran alle. Ikke fordi hun lurte på det.

 

Anonymous poster hash: afd7a...89a

[3 er nok!]

Huffda :/ min er ikke like gammel enda, men hva med å si: "Elise! Det er ikke pent å snakke om folk på den måten. Nå må du si unnskyld". Så forklare i ettertid om at man snakker ikke om folk som ser annerledes ut eller oppfører seg rart, men at hun kan spørre deg om hun lurer på når dere er aleine. Men ikke lett å ha en god spontan reaksjon på slike "gullkorn"...

 

Anonymous poster hash: afd7a...89a

Du kødder? Hvorfor skal barnet di unnskyld? Det har ikke gjort noe galt i det hele tatt. Barnet har kun lagt merke til noe og konstantert noe alle kan se. Hva er galt med det? Om damen tok seg nær av det er hennes problem. Alle vet at så små barn ikke har et velutviklet filter for slike ting, og det er helt naturlig. Dette filteret kommer etterhvert og jeg mener man ikke skal lære barn slikt før det kommer naturlig ( eller barnet nærmer seg konfirmasjonsalder). "Det er av barn og fulle mennesker man hører sannheten" og damen visste nok godt selv at hun var hårete, og er man naken må man regne med at alle andre som har øyne også ser det. Jeg ser ikke hva denne jenta gjorde galt, og jeg tror nesten jeg ville blandet meg inn om moren hadde bedt henne om å si unnskyld!

[Anonym bruker]

Jeg gikk engang tur med begge barna (som vel var 3 og 5), vi gikk bak en mann som hadde en liten svart og hvit hund. Eldste barn sier da høyt at hunden ser ut som en ku, hvorpå minste kommenterer at den høres ut som en gris. Mannen så ganske surt på barna, men jeg husker faktisk ikke hva jeg sa, sikkert noe om at sånn sier man ikke. (Egentlig så hadde barna litt rett

 

Yngste som nå er 5 spurte også om hva en frisyre er, mens vi satt ute blant folk og spiste lunsj. Jeg sa at det var hvordan man så ut på håret, og hun kommenterer da høyt at pappa kan ha frisyre på rumpa og jeg kan ha frisyre på tissen. Da snakket jeg fort videre om noe helt annet

 

 

Anonymous poster hash: 70ed1...bd3

[Gjest Kira bjeffer!]

Jeg reagerer alltid med å forklare sannheten. Jeg har fått veldig mange rare og flaue spørsmål på offentlige steder der alle hører hva barnet sier/spør om, og jeg har egentlig aldri blitt veldig flau, jeg tenker bare at jeg er heldig som har barn som legger merke til ting som ikke er naturlig og normalt for de, og at de spør om det. Jeg har mer enn en gang fått kommentarer av fremmede over at jeg svarte barna så fint og naturlig om ukomfortable temaer (sex og sånn).

Forrige uke var datteren min på 3,5 år med i damedusjen på badeland og etter å ha stått en stund i dusjen og sett på meg spurte hun "mamma! Jeg har ikke sett tissen din sånn før, hvorfor holder den på å falle ut?" (Refererte til kjønnsleppene, og jeg var selvfølgelig barbert) jeg forklarte at det er sånn dametissene ser ut når man blir voksen. Ferdig med den saken. Jeg fortalte det senere til mannen min, og lurte på om jeg kanskje har store kjønnslepper eller noe, men jeg vet jo selv at de er helt normale, så jeg ble egentlig ikke flau der og da.

Jeg er vanligvis slik selv også, og da særlig på ting som gjelder meg selv. Forsøker å forklare så godt som mulig.

Denne gangen ble jeg tatt skikkelig på sengen, og ble faktisk veldig flau der og da. Men nå i ettertid lurer jeg litt på hva som er riktig reaksjon. Jeg tenker at hvis jeg begynner å forklare så kommer det garantert flere spørsmål, men hvis jeg venter til vi er alene så kan det være at hun allerede har glemt det.

Synes det er litt vanskelig når hun kommenterer andre sitt utseende