prøvd selvmord før, nå igjen?:(

[Anonym bruker]

seriøst, etter første fødsel prøvde jeg selvmord etter ca et halt år, var i e dyp depresjon uten å vite om det selv, før jeg stod på badet og puttet i meg en så stor dose av en type tablett at jeg havnet på sykehuset for observasjon og fire timer unna døden, da jeg lå der smilte jeg og var klar for det som skulle skje, lo av legene når de fortalte meg hvor alvorlig dette var. fordi jeg ville dø....

 

og nå etter andre fødsel skjer det igjen :'( jeg kutter meg selv, er 25.år tobarns mor forloet med verdens beste pappa til disse barna skal gifte oss neste år har verdens mest koselige hus, men jeg synker ned, nå kutter jeg meg og planlegger hvor og kjøpe disse tablettene på nytt. jeg vet at jeg kommer til å gjre det, gråter or meg selv, kutter meg og hater virkelig livet mitt... som btw burde være helt perfekt, men syns det er så vondt å ha en pappa som er alkoholisert, mamma som er fattig og ikkar har tatt vare på noen av barna sine og sånn ortsetter regla... et ikke hva jeg skal gjre, var hs legen før første gang jeg prøvde å ta livet mitt, ble aldri trudd, så derfor etter hendelsen fikk ejg samboeren min til å være med å juge til dps. om at jeg kun hadde tatt sås tor mengde tabletter pga smerter og lite søvn..

 

vil jo ikke at barna skal vokse opp uten mamma, men klarer ikke å styre tankene mine lenger..

 

noen tips?

Anonymous poster hash: 47cdd...4c1

[Anonym bruker]

Reis til fastlegen i morgen og få henvisning til psykolog. Du skal ikke behøve å gå rundt å føle deg slik! Høres ut som en fødselsdepresjon, og dette kan du få hjelp til.

Snakk også med mannen din og be han passe på det, rett og slett. Dette er bare en bump i veien, og ikke en rettesnor for hvordan resten av livet ditt vil bli. Barna dine fortjener også en mor, og siden du vet hvordan det er å bli tilsidesatt av foreldrene dine er jeg sikker på at du vil være en god mor for dine.

Lykke til. Ikke la det gå så langt som sist!

Anonymous poster hash: 84403...599

[Gjest meg&mini]

Ja jeg har et stort tips:

SØK HJELP i morgen!

Ring til legen si at du skal ha hastetime uansett hva de sier. Dette må tas tak i med engang..

Tenk på barna dine og mannen din og gjør det for dem om ikke annet!

Hjelpen er der og du vil mest sannsynlig føle deg mye bedre etterhvert..

Finnes det kanskje noen sånne hjelpelinjer du kan ringe til med det første?

 

Utrolig trist at noen skal føle sånn og ha sånne tanker, og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for at du skal ha det bedre.

Livet kan være innmari vondt til tider, men kan være uendelig godt også, det er verdt å kjempe for det

 

Ønsker deg all lykke til videre, kommer til å tenke masse på dette og håpe at du ser alvoret i dette og søker hjelp. Du fortjener å ha det bra!

Stor klem til deg

[Anonym bruker]

1) Si fra til mannen din at det er likt som sist gang og at du trenger at han er sammen med deg nå.

2) Kom deg til lege så fort du klarer.

3) Tenk på at selv om du har hatt det slik før så ble det bedre igjen og du har det ikke slik hele tiden. Klamre deg fast til tanken om at barna dine trenger en mamma. Konsentrer deg om å holde ut til du får hjelp.

Anonymous poster hash: 2123d...8d1

[DaTuMa]

Fortell til mannen din hvordan du har det.

Be han hjelpe deg, også hvis du senere sier at du ikke mente det likevel.

Få deg time hos legen med en gang, ta mannen med deg. Kanskje han kan snakke på vegne av deg hvis du syns det er vanskelig.

 

Det finnes god hjelp du kan få, du må bare tørre å være helt ærlig på hvordan du har det.

[Anonym bruker]

Trodde at slike innlegg slettes med  en gang.

Anonymous poster hash: a3637...98f

[Anonym bruker]

 

1) Si fra til mannen din at det er likt som sist gang og at du trenger at han er sammen med deg nå.

2) Kom deg til lege så fort du klarer.

3) Tenk på at selv om du har hatt det slik før så ble det bedre igjen og du har det ikke slik hele tiden. Klamre deg fast til tanken om at barna dine trenger en mamma. Konsentrer deg om å holde ut til du får hjelp.

 

Anonymous poster hash: 2123d...8d1

 

Signerer. Skaff hjelp NÅ, før du synker dypere ned i depresjonen. Mannen, så fastlegen. I DAG!!!

Lykke til hi. Barna trenger mamman sin og mannen din trenger kjæresten sin og du trenger hjelp. Klemmer.

 

Anonymous poster hash: 60a65...16a

[Anonym bruker]

Kvinn deg opp og ring legen. Barna trenger deg. De er viktigere enn deg akkurat nå og trenger sin mor. Og mannen din trenger deg. Hva med å leve for barna dine.

En ting er før man har fått barn, men det er utrolig egoistisk og ikke å prøve å få hjelp når man har anskaffet seg barn. De er uskyldig oppe i dette og bør ikke vokse opp med bekymringer. Jeg skjønner at du har hatt en vanskelig barndom, og derfør bør det være viktig for deg å gi det beste du kan gi av deg selv til dine barn. Lær av deg selv, dine oppleverser og din harde livserfaring!

Dette klarer du. Søk hjelp.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 4697a...309

[Anonym bruker]

Men altså- driver du å kutter deg og fantaserer om å ta livet av deg mens dine stakkars små barn er hjemme og trenger mammaen sin? Dypt deprimert.... Det er jo absolutt ikke noe bra for barna dine. De merker det.

Overdose av piller når barnet var seks mnd, hvor var barnet da?

Og hvor er faren oppi alt dette? Du sier at han er verdens beste pappa til barna, men hvorfor tar ikke han noen grep da. Bestiller time til legen din og forlanger at du går og får øyeblikkelig hjelp?

 

Jeg forstår at du har det mildt sagt jævlig, men at du har hatt en dårlig barndom med en alkoholisert far og en fattig mor rettferdigjør ikke at du utsetter dine egne barn for dette.

Jeg er sikkert både frekk, kynisk og lite sympatiserende i dine øyne nå, men du har faktisk andre enn deg selv å tenke på, så søk hjelp, ikke bare for din egen skyld men for barna dine sin skyld.

 

Hvordan tror du deres følelsesmessige barndom og voksenliv blir hvis du holder på sånn og ikke minst klarer å gjennomføre selvmord? DU får det kanskje bedre, men jeg skal love deg med ett hundre prosent sikkerhet at deres liv blir ødelagt.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7e865...fdc

[Gjest Kjempeanonym]

Men altså- driver du å kutter deg og fantaserer om å ta livet av deg mens dine stakkars små barn er hjemme og trenger mammaen sin? Dypt deprimert.... Det er jo absolutt ikke noe bra for barna dine. De merker det.

Overdose av piller når barnet var seks mnd, hvor var barnet da?

Og hvor er faren oppi alt dette? Du sier at han er verdens beste pappa til barna, men hvorfor tar ikke han noen grep da. Bestiller time til legen din og forlanger at du går og får øyeblikkelig hjelp?

Jeg forstår at du har det mildt sagt jævlig, men at du har hatt en dårlig barndom med en alkoholisert far og en fattig mor rettferdigjør ikke at du utsetter dine egne barn for dette.

Jeg er sikkert både frekk, kynisk og lite sympatiserende i dine øyne nå, men du har faktisk andre enn deg selv å tenke på, så søk hjelp, ikke bare for din egen skyld men for barna dine sin skyld.

Hvordan tror du deres følelsesmessige barndom og voksenliv blir hvis du holder på sånn og ikke minst klarer å gjennomføre selvmord? DU får det kanskje bedre, men jeg skal love deg med ett hundre prosent sikkerhet at deres liv blir ødelagt. Anonymous poster hash: 7e865...fdc

Var ikke meningen å være anonym.