Jobben tapper meg for all energi..:(

[Anonym bruker]

Jeg orker bare ikke jobben min, jeg føler meg super stressa og utslitt, og har ingen lunte ifht barna. Hver dag er et evig mas om alt som skulle vært gjort, ikke er gjort osv. Jeg får aldri fullført en oppg fordi jeg blir avbrutt hele tiden. Jeg drar hjem med dårlig samvittighet og gråter meg i søvn:(

 

Problemet er at jeg har bare jobbet der noen måneder. Byttet jobb pga flytting, og hadde ikke vært i den forrige jobben mer enn to år. Nå tenker jeg at jeg kan ikke bytte jobb igjen, for hvem vil vel ha en som ikke blir en stund i bedriften? Uff, jeg orker bare ikke mer:( gruer meg bare til ferien også, for jeg vet at det blir helt forferdelig å komme tilbake..

 

Anonymous poster hash: 2461e...53d

[Anonym bruker]

Det er jo en grunn for at man har prøvetid da. Det er ikke bare bedriften som prøver ut deg, det er også du som prøver ut bedriften. Hvis man mistrives så mye som du gjør, så må du enten ta deg en seriøs prat med sjefen din, eller så må du finne en annen jobb. Du kan helt ærlig ikke fortsette å leve på det viset der. Husk på det at jobben din faktisk er et sted du tilbringer nesten 1/3 av livet... Det er viktig å kunne trives der.

Anonymous poster hash: 857b3...435

[Anonym bruker]

Noen som har sluttet i jobben i prøvetiden? Fikk dere mye negative tilbakemeldinger på dette i ny jobbjakt?

 

Anonymous poster hash: 2461e...53d

[Anonym bruker]

Du må jo prate med sjefen og fortelle hva som gjør at du mistrives så enormt så de får en sjange til å gjøre noe med det..

Anonymous poster hash: b97ed...e00

[Anonym bruker]

Jeg har også en jobb som påvirket meg på den måten... det første halve året.

Jeg ble syk etter noen måneders vanvittig stress. 

Etter en sykdomsperiode med nedsatt arbeidstid ble jeg friskmeldt og startet opp for fullt igjen.

Så ble jeg gravid etter ett år og ble tidvis sykemeldt da også før jeg gikk ut i permisjon.

Etter at jeg kom tilbake har jeg håndtert jobben min bedre og bedre.

Skjønner nå at mye handlet om jobbmestring.

Nå vet jeg hva jeg skal prioritere og bryr meg ikke så mye om de evinnelige avbrytelsene lenger.

Tror det handler om at jeg nå kan alle oppgavene til fingerspissene og bruker mindre energi på å utføre dem.

 

Tror du at noe av dette også kan være tilfelle for deg?

Ville det vært lettere hvis du ikke var ny? 

Anonymous poster hash: 74672...1b0

[Anonym bruker]

Nei, egentlig ikke. Dette er i stor grad oppgaver jeg kan, og jeg er tildels også vant med å bli avbrutt. Men her har jeg rett og slett altfor mange oppgaver, og det er generelt et atbeidsmiljø med mye klaging. Oppgaver som må være ferdig NÅ dukker opp daglig, og jeg har aldri tid til de litt mer tidkrevende oppgavene - selv om jeg jobber så mye overtid jeg har mulighet til med små barn hjemme.

 

Anonymous poster hash: 2461e...53d