Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #1 Skrevet 27. juni 2013 De har jo ræva full av penger. Får dekt hele livet av NAV.. Føler meg straffet for å være sammen med barnefar... Anonymous poster hash: 48c03...7c1
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #2 Skrevet 27. juni 2013 Har lurt på det samme selv... Fryktelig urettferdig. Anonymous poster hash: fae5a...767
Guttemor77 Skrevet 27. juni 2013 #3 Skrevet 27. juni 2013 Er jo en viss glede i å kunne forsørge seg selv også eller? Det syns i hvertfall jeg...
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #4 Skrevet 27. juni 2013 Jeg fikk ikke dekket annet enn utvidet barnetrygd da jeg var alene med 2 barn. Straffet for å bo med far til sine barn? Tro meg, jeg ville heller ha valgt ikke-splittet familie enn den doble barnetrygda. Økonomi er ikke alt. Anonymous poster hash: 20d69...948
Kliko Skrevet 27. juni 2013 #5 Skrevet 27. juni 2013 Ræva full av penger? De får strengt tatt penger i kun tre år, et år uten aktivitet. Tror du bør gå inn på nav å lese hva de får, for det er faktisk ikke veldig mye.
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #6 Skrevet 27. juni 2013 Er jo en viss glede i å kunne forsørge seg selv også eller? Det syns i hvertfall jeg... Selvfølgelig. Ingen følelse er deiligere enn når det kommer penger på konto du vet du har jobbet for.. Men alikevell. Hvorfor skal de belønnes opp i mente for å ikke klare å holde på forholdet? Irriterer vettet av meg.. Anonymous poster hash: 48c03...7c1
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #8 Skrevet 27. juni 2013 Ræva full av penger? De får strengt tatt penger i kun tre år, et år uten aktivitet. Tror du bør gå inn på nav å lese hva de får, for det er faktisk ikke veldig mye. Joda, men på de tre årene kan de ta gratis utdanning mens ungen er i gratis barnehage!!! Anonymous poster hash: 48c03...7c1
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #9 Skrevet 27. juni 2013 Jeg får vel ikke mer fra NAV enn du får HI. Har god inntekt og med FARS BIDRAG klarer vi oss svært godt. Hva med å ta seg jobb eller skaffe seg en utdannelse HI? Du framstår som riktig stupid Anonymous poster hash: f1318...773
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #10 Skrevet 27. juni 2013 Jeg får vel ikke mer fra NAV enn du får HI. Har god inntekt og med FARS BIDRAG klarer vi oss svært godt. Hva med å ta seg jobb eller skaffe seg en utdannelse HI? Du framstår som riktig stupid Anonymous poster hash: f1318...773 Jeg har både jobb og utdannelse jeg. Det som irriterer meg er at svært mange, ofte unge jenter får barn, går fra barnefar og deretter får servert alt på søvfat. Anonymous poster hash: 48c03...7c1
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #11 Skrevet 27. juni 2013 Er jo en viss glede i å kunne forsørge seg selv også eller? Det syns i hvertfall jeg... Selvfølgelig. Ingen følelse er deiligere enn når det kommer penger på konto du vet du har jobbet for.. Men alikevell. Hvorfor skal de belønnes opp i mente for å ikke klare å holde på forholdet? Irriterer vettet av meg.. Anonymous poster hash: 48c03...7c1 Ikke klare å holde på forholdet? Hvor gammel er dy, 15 og naiv? Er vel ikke min skyld at barnefar begynte å ligge med andre og slå meg. Man skal ikke bli i et forhold for enhver pris vettu. Hilsen tidl. selvforsørget alenemor, lykkelig samboende med ny mann. Anonymous poster hash: 20d69...948
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #12 Skrevet 27. juni 2013 Ræva full av penger? De får strengt tatt penger i kun tre år, et år uten aktivitet. Tror du bør gå inn på nav å lese hva de får, for det er faktisk ikke veldig mye. Joda, men på de tre årene kan de ta gratis utdanning mens ungen er i gratis barnehage!!! Anonymous poster hash: 48c03...7c1 [/quote Ehe, det kan de vel ikke. Du har jo virkelig ikke peiling på hva du snakker om Anonymous poster hash: 53f12...72d
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #13 Skrevet 27. juni 2013 Jeg får vel ikke mer fra NAV enn du får HI. Har god inntekt og med FARS BIDRAG klarer vi oss svært godt. Hva med å ta seg jobb eller skaffe seg en utdannelse HI? Du framstår som riktig stupid Anonymous poster hash: f1318...773 Jeg har både jobb og utdannelse jeg. Det som irriterer meg er at svært mange, ofte unge jenter får barn, går fra barnefar og deretter får servert alt på søvfat. Anonymous poster hash: 48c03...7c1 Og hva går da straffen ut på ved å være sammen med BF? Anonymous poster hash: f1318...773
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #14 Skrevet 27. juni 2013 Dere må jo nesten være tenåringsmødre for å synes at det alenemødre kan få i trygdeytelser er lukrativt. Så slapp av: Dere blir antagelig aleneforeldre selv også i løpet av de neste ti årene. Anonymous poster hash: 22751...74c
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #15 Skrevet 27. juni 2013 Ræva full av penger? De får strengt tatt penger i kun tre år, et år uten aktivitet. Tror du bør gå inn på nav å lese hva de får, for det er faktisk ikke veldig mye. Joda, men på de tre årene kan de ta gratis utdanning mens ungen er i gratis barnehage!!! Anonymous poster hash: 48c03...7c1 <for å kunne jobbe og betale skatt etterpå. Svært få jobber der kun videregående duger er 8-16. Da havner man på sosialen i mange år til barnet er stort nok til å være hjemme alene. Og unge jenter som går fra barnefar? I min omgangskrets er det vanligvis vordende fedre som gir beng, krever abort og stikker av. Anonymous poster hash: 20d69...948
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #16 Skrevet 27. juni 2013 Lett og lett, Fru Blom? Jeg vet ikke helt..... Før var jeg i jobb (turnus) og tjente godt over 500 000 i året. DET var deilig det! Så gikk mannen fra meg, jeg fant ikke jobb innen yrket mitt (har ikke familie her så jeg kan kun jobbe dagtid da far har bestemt seg for å ikke stille opp) og da fikk jeg innvilget overgangsstønad så jeg kunne ta en ny utdannelse. Å leve på 15000,- i måneden (og nei, det er ikke gratis barnehage) var en STOR overgang. Å ha barna hele tiden og ALDRI ha avlastning var en STOR overgang. Å ha barn som gråt etter pappa, som lengtet etter huset vi bodde i og barn som måtte slutte på aktiviteter på grunn av min økonomi, pluss at far ikke gidder å betale bidrag, skjærer meg i hjertet. Kanskje du mener det er lett? Jeg synes det er fryktelig vanskelig og selv om jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk denne muligheten så jeg slapp å gå arbeidsleidig så jobber jeg hardt hver dag for å få det til å gå rundt med levering i barnehage, skole, lesing, henting, middag, lekser, leking, handling og alt som skal gjøres. Anonymous poster hash: e4cc2...3e7
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #17 Skrevet 27. juni 2013 Lett og lett, Fru Blom? Jeg vet ikke helt..... Før var jeg i jobb (turnus) og tjente godt over 500 000 i året. DET var deilig det! Så gikk mannen fra meg, jeg fant ikke jobb innen yrket mitt (har ikke familie her så jeg kan kun jobbe dagtid da far har bestemt seg for å ikke stille opp) og da fikk jeg innvilget overgangsstønad så jeg kunne ta en ny utdannelse. Å leve på 15000,- i måneden (og nei, det er ikke gratis barnehage) var en STOR overgang. Å ha barna hele tiden og ALDRI ha avlastning var en STOR overgang. Å ha barn som gråt etter pappa, som lengtet etter huset vi bodde i og barn som måtte slutte på aktiviteter på grunn av min økonomi, pluss at far ikke gidder å betale bidrag, skjærer meg i hjertet. Kanskje du mener det er lett? Jeg synes det er fryktelig vanskelig og selv om jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk denne muligheten så jeg slapp å gå arbeidsleidig så jobber jeg hardt hver dag for å få det til å gå rundt med levering i barnehage, skole, lesing, henting, middag, lekser, leking, handling og alt som skal gjøres. Anonymous poster hash: e4cc2...3e7 Trist situasjon men far må vel betale bidrag? Om han er i jobb og bor i Norge så slipper han vel ikke unna det? Anonymous poster hash: f1318...773
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #18 Skrevet 27. juni 2013 Lett og lett, Fru Blom? Jeg vet ikke helt..... Før var jeg i jobb (turnus) og tjente godt over 500 000 i året. DET var deilig det! Så gikk mannen fra meg, jeg fant ikke jobb innen yrket mitt (har ikke familie her så jeg kan kun jobbe dagtid da far har bestemt seg for å ikke stille opp) og da fikk jeg innvilget overgangsstønad så jeg kunne ta en ny utdannelse. Å leve på 15000,- i måneden (og nei, det er ikke gratis barnehage) var en STOR overgang. Å ha barna hele tiden og ALDRI ha avlastning var en STOR overgang. Å ha barn som gråt etter pappa, som lengtet etter huset vi bodde i og barn som måtte slutte på aktiviteter på grunn av min økonomi, pluss at far ikke gidder å betale bidrag, skjærer meg i hjertet. Kanskje du mener det er lett? Jeg synes det er fryktelig vanskelig og selv om jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk denne muligheten så jeg slapp å gå arbeidsleidig så jobber jeg hardt hver dag for å få det til å gå rundt med levering i barnehage, skole, lesing, henting, middag, lekser, leking, handling og alt som skal gjøres. Anonymous poster hash: e4cc2...3e7 Trist situasjon men far må vel betale bidrag? Om han er i jobb og bor i Norge så slipper han vel ikke unna det? Anonymous poster hash: f1318...773 Han skal betale, men det tar tid å få det igjennom NAV-systemet og trekk i lønn. #17 Anonymous poster hash: e4cc2...3e7
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #19 Skrevet 27. juni 2013 akk, at det virkelig går an å være så naiv.....hahahahaha ja man er selvfølgelig rik når man er enslig mor/far og mottar overgangsstønad på maks 13000 kr i mnd som skal dekke husleie/lån, strøm, bil eller andre transportutgifter, barnehage/dagmamma, mat, klær, bleier, etc. ta regnestykket selv du HI og legg ut et nytt innlegg når du har funnet svaret ;-) og dere som er enige med HI: har dere samme innstilling som de fleste andre her inne, nemlig at dere er imot abort? ifølge mange her inne er det en synd å ta abort slik som mange velger fordi de blir alene om ansvaret, men samtidig syns dere det er en synd å velge å ta vare på fosteret og bli enslig forsørger???? skjønner meg ikke på noen av dere her inne jeg. dere må ha det utrolig godt med dere selv som har så snevert syn på det som angår andre..... Anonymous poster hash: 57f4a...091
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #20 Skrevet 27. juni 2013 Det er faktisk ikke hyggelig å lese slikt og at folk faktisk tror at vi alenemødre har vangt å være alene, vel noen har det, men de fleste får det ikke til å fungere med bf. jeg var bare 16 år da jeg ble gravid og 17 år da jeg fikk sønnen min, jeg var sammen med bf, og jeg visste ikke at jeg kunne få overgangsstønad i det hele tatt før sønnen min var komemt til, så hva jeg hadde planlagt av det økonomiske var sammen med bf, da han skulle jobbe og jeg skulle begynne å jobbe etter at sønnen vår hadde blitt 3 år, men med tiden ble bf voldelig, drev med andre jenter og jeg gikk til slutt fra han, jeg fikk hjelp av helsesøster til å søke om penger hos nav, og de varer bare 3 år, så 2 av de årene gikk jeg på skole, og i dag jobber jeg rævva av meg for at jeg skal kunne gi sønnen min alt han trenger og mere til. Det er faktisk ikke enkelt i det hele tatt, og den summen du får fra nav de 3 årene du trenger det, så er ikke det veldig mye altså. Alenemødre skal ha kredd for den jobben de gjør, alenefedre også! Så de tankene du sitter med bør du holde for deg selv, du krenker mennesker som prøver å gjøre det beste ut av det. Prøv å få deg litt lærdom om en sak du ønsker å diskutere om, da kunne det faktisk vært interessant, men nå er det bare patetisk det du sier. Anonymous poster hash: b7517...dc2
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #21 Skrevet 27. juni 2013 Det er faktisk ikke hyggelig å lese slikt og at folk faktisk tror at vi alenemødre har vangt å være alene, vel noen har det, men de fleste får det ikke til å fungere med bf. jeg var bare 16 år da jeg ble gravid og 17 år da jeg fikk sønnen min, jeg var sammen med bf, og jeg visste ikke at jeg kunne få overgangsstønad i det hele tatt før sønnen min var komemt til, så hva jeg hadde planlagt av det økonomiske var sammen med bf, da han skulle jobbe og jeg skulle begynne å jobbe etter at sønnen vår hadde blitt 3 år, men med tiden ble bf voldelig, drev med andre jenter og jeg gikk til slutt fra han, jeg fikk hjelp av helsesøster til å søke om penger hos nav, og de varer bare 3 år, så 2 av de årene gikk jeg på skole, og i dag jobber jeg rævva av meg for at jeg skal kunne gi sønnen min alt han trenger og mere til. Det er faktisk ikke enkelt i det hele tatt, og den summen du får fra nav de 3 årene du trenger det, så er ikke det veldig mye altså. Alenemødre skal ha kredd for den jobben de gjør, alenefedre også! Så de tankene du sitter med bør du holde for deg selv, du krenker mennesker som prøver å gjøre det beste ut av det. Prøv å få deg litt lærdom om en sak du ønsker å diskutere om, da kunne det faktisk vært interessant, men nå er det bare patetisk det du sier. Anonymous poster hash: b7517...dc2 Jeg skulle begynne å jobbe etter at sønnen vår hadde fylt 1 år mente jeg Anonymous poster hash: b7517...dc2
midgard Skrevet 27. juni 2013 #22 Skrevet 27. juni 2013 Syntes du (HI) virker uvitende.... misunnelig? Jeg er alenemamma (24/7) - vi snakker ikke mye avlastning, utdanningen var i orden før jeg fikk barn, fast jobb, eier leilighet... tja, det meste på stell. Nav løper ikke etter meg med penger, jeg får dobbet barnetrygd (utgjør en snau 1000 lapp), bidrag - jo, når han har penger blir det trukket fra BF`s konto og så får jeg stønad til barnetilsyn -1490,- . Jeg har EN inntekt (ganske god...) , men det er faen meg min fortjeneste at vi har det såpass greit økonomisk.
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #23 Skrevet 27. juni 2013 Lett?? Jeg priser meg selv lykkelig hver eneste dag for at jeg ikke er alene Livet er jo såå mye enklere når man er to om alle oppgavene! Så jeg ser opp til alle alenemødre som må gjøre alt selv. Har selv vokst opp med alenemor, og setter nå virkelig stor pris på alt hun gjorde! Anonymous poster hash: 45c90...234
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #24 Skrevet 27. juni 2013 Blir rett å slett dårlig av sånne innlegg. Uvitenhet lenge leve. Ville heller hatt to inntekter og hjelp med barna og noen å dele det med en å være alene om alt. Hvor får du det fra at vi får så mye penger??? Anonymous poster hash: 4121e...cfa
Anonym bruker Skrevet 27. juni 2013 #25 Skrevet 27. juni 2013 Os er mye penger når man får det utbetalt kun fordi man er deltids- eller aleneforelder. Om dette ikke er tilstrekkelig tilskudd fra stat til deg for å forsørge deg og dine barn, så finnes det jo et alternativ som gjelder for de aller fleste mennesker over myndig alder. Man må jobbe forsørge familien sin. At os mottakere klager over dårlig råd gjør meg uvel, når de ikke engang skjønner at de er forsørget av skattebetalere, men heller velger å anse seg som berettiget. Anonymous poster hash: 56e9d...5af
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå