Er dette greit? Grenser til en på 1,5 år

[Anonym bruker]

Vi sitter og spiser middag. Ho sier først en gang ferdig og begynner å klatre i stolen sin, vi lar ho gå ifra. Men når ho har gått ned vil ho opp igjen, vi tilbyr ho mat igjen men ho rister på hodet, sier ferdig og bare tuller med klatring i stolen. Da tar vi ho ut av stolen, dermed vil ho opp i stolen igjen, nå sier vi nei, du har sagt at du er ferdig. Dette resulterer i et raseriutbrudd uten like. Vi stod på vårt og at vi hadde sagt nei. Så dermed stod ho på gulvet og skrek under hele middagen. Men når vi var ferdige å hadde ryddet av bordet var ho like blid igjen.

 

Jeg lurer på er det for strengt for en på 1,5 år å ikke få klatre opp og ned av stolen som ho vil eller syntes dere at dette hørtes greit ut?

Anonymous poster hash: 3db01...120

[Musemorbr /]

Da han var 1.5 løp jeg runder rundt bordet med han for å lure i han mat, og noen ganger sneik jeg det i han mens han satt oppslukt og så på Disney Junior. Han spiste rett og slett ikke og bare tullet. For meg virker det litt strengt, men hvis hun ellers spiser nok før hun begynner å tulle er det vel ikke krise. Om hun faktisk egentlig er mer sulten er det slemt.

[Anonym bruker]

Tabben var å la henne komme tilbake en gang. Da blir det vansklig for henne å forstå om det er lov eller ikke.

Anonymous poster hash: 325d5...557

[May-Linn]

 Synes ikke det var strengt i det hele tatt. Har lest artikler og snakket med flere av pedagogene i bhg om grensesetting og barn vet allerede i en alder av 5-6 mnd hva nei og ja betyr. Hvis man sier nei til et barn så skal man alltid holde seg til det, men av erfaring at det ikke alltid er like lett :-)

[Anonym bruker]

 Synes ikke det var strengt i det hele tatt. Har lest artikler og snakket med flere av pedagogene i bhg om grensesetting og barn vet allerede i en alder av 5-6 mnd hva nei og ja betyr. Hvis man sier nei til et barn så skal man alltid holde seg til det, men av erfaring at det ikke alltid er like lett :-)

 

Really? 5-6 mnd? 

 

 

Anonymous poster hash: 7d5c7...b19

[May-Linn]

Ja, 5-6 mnd. Fikk sjokk selv når jeg hørte det. Om de hører etter er noe annet

[Anonym bruker]

Barn klarer å forholde seg til grenser. Bestem hvilke grenser som gjelder hos dere og hold dere til dem. For meg er det en selvfølge at det ikke er lov til å klatre på stolen under et måltid. Sitte pent så lenge som mulig, og når barnet ikke lenger har glede av måltidet og det ikke forstyrrer de som ikke er ferdige kan de gå fra. Klatring vil i så fall være typisk forstyrring og dermed ikke lov.

 

Dessuten er det viktig at et nei følges opp. Noen ganger kan man kanskje angre hva man sa nei til, men jeg synes det er viktig at de ikke opplever at nei bare er nei uten protester.

Anonymous poster hash: a8914...c59

[Anonym bruker]

Til min som er litt eldre er det EN advarsel som gjelder hvis hn gjør noe ved matbordet som ikke er lov. Da har hn lært og forstår at måltidet er slutt om hun gjør det igjen. Samme gjelder når hun går ifra bordet. Har hun allerede gått ifra, så får hn ikke spise mer. Disse reglene tror jeg vi hadde allerede fra 1,5 års alder uten at jeg tør å si det helt for sikkert. Vi har aldri hatt problemer med at hn har spist for lite mat, så mulig det hadde vært annerledes i et slikt tilfelle.

Anonymous poster hash: c1709...bdb

[Anonym bruker]

Da han var 1.5 løp jeg runder rundt bordet med han for å lure i han mat, og noen ganger sneik jeg det i han mens han satt oppslukt og så på Disney Junior. Han spiste rett og slett ikke og bare tullet. For meg virker det litt strengt, men hvis hun ellers spiser nok før hun begynner å tulle er det vel ikke krise. Om hun faktisk egentlig er mer sulten er det slemt.

 

Jeg tenker i HI sitt tilfelle, at det ikke er slemt selv om barnet er mer sulten. Det går an å løse det i en mellomperiode hvis de ønsker å innføre regler ved matbordet. Feks ta vare på middagsrestene og tilby det (eller noe annet) en halvtime etterpå feks. Bare akkurat lenge nok til at hn skjønner regelen ved matbordet.

 

Anonymous poster hash: c1709...bdb

[Anonym bruker]

Så godt å høre at dette ikke var helt på jordet. Følte meg som tidenes værste mamma. Jeg ønsker at ho skal lære at jeg står for det jeg sier og at ho ikke kan skrike til seg viljen sin. Jenta har matvett og lider nok ingen nød for å ha gått glipp av litt middag, ho hadde også spist om ho var sulten. HI

 

Anonymous poster hash: 3db01...120

[Anonym bruker]

Synes det høres helt greit ut. Hvordan skal barn lære å sitte ved bordet å spise hvis foreldrene løper etter det rundt bordet med maten?

 

Jeg ville gjort det akkurat det samme med min 1 åring, at man tar barnet opp første gangen er for å forsikre seg om at man faktisk ikke har misforstått barnet og at det allikevel er mer sulten. Dessuten må det være lov også for barn å ombestemme seg. Her innfører vi regler etterhvert og vår 4 åring har ingen problemer med å skjønne at når han går i fra bordet er måltidet over...

Anonymous poster hash: ae46e...743