Min første MA....

[*junijente*]

Imorgen har jeg time på sykehuset og ska møte fastende. Har aldrig hatt MA tidligere og gruer meg / lurer på hva som ska skje imorgen. Jag ble otroligt lei meg når jeg var hos gynekologen tidligere idag og fikk ikke helt med meg hva hun sa... Var ikke helt forberedt på att det ikke var liv. Var bekymret pga småblødninger, men på ingen måte forberedt.

 

Jeg skulle eg vært 10 uker idag, men fostret har antagligen dødt i uke 7.

 

Bestemmer man selv om man ska ha utskrapning eller stikkpille? Det virker som begge deler er vanlig. Hvor lenge er det vanlig å vare sykemeldt? Orker ikke tanken på jobb....

[LizbethOsnes]

Jeg har ingen erfaring selv heldigvis, vil bare sende deg en god klem.. <3 

[Anonym bruker]

Føler med deg! Husker første gangen jeg var gravid... Ingen mistenkte noe galt. Så kom dagen til ordinær ultralyd i uke 18.... Fosteret døde i uke 4! Jeg opplevde det samme andre gangen jeg var gravid, - men var mer forberedt den gangen! Det ble oppdaget i uke 10, fosteret døde uke 4.

Dette begynner å bli noen år siden nå, og ettersom jeg var helt knust begge gangene, husker jeg ikke stort fra det, annet enn den voldsomme sorgen. Det jeg derimot husker fra sykehuset, var at jeg ble innlagt, fastende, og fikk en veneflon i hånda. Jeg husker de stresset med å legge den inn, da blodårene hadde trukket seg sammen fordi jeg var fastende, og hadde fått for væske i meg. Jeg fikk også tabletter i skjeden som skulle mykne opp mormunnen (er det ikke det det heter?). Deretter ble jeg liggende på et venterom med flere andre (gardin mellom hver pasient), og så ble jeg endelig trillet ut på operasjonssalen. Jeg husker det var ganske mange der, kanskje 4-6 stk. De beroliget meg, spurte om jeg var klar. Jeg fikk noe i veneflonen som sved, og jeg mistet raskt evnen til å røre meg ordentlig. Jeg følte jeg holdt på å tisse på meg, jeg ble så voldsomt tissetrengt helt plutselig, husker jeg, og antageligvis tisset jeg på meg, selvom jeg prøvde å knipe for harde livet. Så ble en maske lagt over ansiktet mitt, og det siste jeg husker, er at de løfta beina mine opp, og knærne var helt oppe med ansiktet mitt (jeg kjente ingenting! Jeg så bare beina mine plutselig komme opp!). Det stod benbøyler klare. Så husker jeg ikke mer før etter at jeg våknet, på et rom med flere andre pasienter i samme modus som meg (gardin mellom hver pasient). Jeg var forvirret, og sorgtung. Jeg var øm i nedre del av magen. En sykepleier kom bort til meg, og jeg fikk et par paracet for smerten, selvom den ikke var sååå ille. Jeg sovnet igjen, og da jeg våknet igjen, kunne jeg dra hjem. Jeg fikk med meg paracet og voltaren, men jeg hadde ikke så mye smerte, og også sparsom blødning etterpå. 

Ønsker deg lykke til!

 

Anonymous poster hash: 5c23d...eb6

[Anonym bruker]

Jeg hadde forresten utskrapning, og er veldig glad for det. Jeg har hørt fæle ting om stikkpillene! Og at man kan ende å likevel måtte ta utskrapning fordi ikke alt kommer ut...

#3

Anonymous poster hash: 5c23d...eb6

[*ønskegull*]

Jeg har forsøkt stikkpillene flere ganger (både med MA og med rester etter revisio), men det fungerer ikke på meg. Ingen endring. Så jeg må inn på utskrapning hver gang. Har hatt totalt 6 utskrapninger. Burde nok vært gjennom den 7. også, men da var jeg så deppa av alle kontroller og diverse at jeg blødde heller gjennom hele sommeren og litt til for at kroppen skulle ordne det selv. 

 

Hvis jeg ikke hadde født før så hadde jeg evt. bedt om stikkpiller en time ca før operasjonen, for å mye opp livmormunnen. 

[*ønskegull*]

Cytotec er best fysisk på kroppen. Revisio er jo et inngrep. Men psykisk er det tungt med begge deler. Minst en ukes ventetid? Var veldig rart. Jeg har kommet inn på dagen, max ventet til neste dag hvis jeg kommer inn seint på ø-hjelp. 

[great]

Litt trøstende ord fra meg også. Skulle bare til en gynekologisk skjekk .Var da i uke 10. Var ikke forberedt på og høre den dårlige nyheten om at fosteret døde i uke 5. Ble så lammet der og da at jeg husket ikke at jeg hadde levert min 3.5 år gamle sønn i barne hagen. Den søte kvinnelige gyn . tok seg tid og trøstet meg. Og sa at ingen ting jeg hadde gjort var orsaken til dette. ( ikke luftveis innfeksjonen ) jeg hadde på det tidsrommet. Hun sa det er vanskelig og gå et helt svangerskap uten og være syk. Måtte ta to hcg prøver for og se at de var fallende og ikke stigende for og være på den sikre siden. Da jeg kom til Ullevål nå på fredag følte jeg meg utrolig godt ivaretatt , de sa at dette gjorde de hver dag. Det hendte alle både i 20,30,og 40 . Vi har brukt nesten to år på og få det til igjen. Men som legen trøstet meg med var at da har jeg bevist at jeg kan bli gravid ( selv ved 40 ) Fikk også Cytotec og masse smertestillende. Har født før , men disse smertende var ikke lyst betonte. Har vært veldig trøtt og svimmel i dag og for det meste holdt sengen. ( blør en del ) ( viktig og skifte ofte , for og ungå innfeksjon ) Har ferie i tre uker til før jeg skal tilbake på jobb. Så nå prøver jeg bare og kose meg med masse godt lese stoff . Og når ferien er over skal vi prøve igjen. Dette er aldri noen god opplevelse. Gyn min sa forøvrig at etter en ma var det som regel litt lettere og bli gravid igjen , da noe hcg enda kunne være i kroppen. God sommer og all lykke til dere alle !

[venterpå nr 3 ♡]

Urtolug trist og høre at du mistet, og sender deg en klem <3

Jeg har sjøl hatt to MA først en i august og en ny i desember i fjor.. begge gangene var jeg 12uker, men fosteret døde i uke 8..

Den første jeg mistet , mistet jeg dagen etter at vi hadde vært hos gyn, sykehuset skulle ringe meg dagen etterpå. Når de ringte var alt i gang, og de sa da at d var ikke noe de kunne gjøre, så derfor ingen smertestillans, d var helt for j****** rett og slett.. blødde ca 4uker etter d.. så ble vi gravide igjen etter en mensen, fikk tidlig UL og alt så fint ut! Hjerte slo.. men så noen uker seinere begynte jeg og små blø igjen, fikk time hos legen, gyn og sykehuset samme dag! Og en ny MA hadde skjedd.. fikk da dobbel dose av alle de tab man får der oppe.. denne aborten gikk "bedre" ! Smertestillendevhjalp litt.. vondt er d jo uansett, fysisk og psykisk!!

Etter denne aborten blødde æ kun i 3dager og mensen kom tilbake noen uker etterpå

Har ei jente på 5år fra før av

Denne historien ender godt, jeg er nå 22uker på vei me en liten gutt

[great]

Så godt og lese at det finnes håp. Lykke til og kos deg resten av svangerskapet ; )

[great]

Dere som har mistet i ma . Virket de svangerskapene annerledes enn evnt etter første mann ? Selv hadde jeg ikke halv parten så ømme pupper og var ikke så stup trøtt heller . Mere lukt over følsom som legen min kalte det. Måtte igjennom en medisinsk abort med sytotec i begynnelsen av juli. Har latt meg få høre at man kan bli fortere gravid igjen etter en ma el sa. Så vi har allerede begynt og prøve igjen og håper på det beste. Skal i bryllup den 10 aug. og har time til kikkhullsopperasjon den 26. aug. Kan bli en litt for spennende aug for min del . Har forsikerhetskyld planer om videre utdanning som starter også i høst. Livet blir kansje ikke mere spennende enn hva vi gjør det til .