Mine jenter er som tom & jerry. Hva er vanlig?

[Anonym bruker]

Har 2 jenter med relativt kort avstand i år. Knappe 2 år.

De har fra de var små alltid vært sjalu på hverandre, kjempet om oppmerksomheten, sloss, kranglet og terget hverandre.

 

Jeg vet jo at vanlig søskensjalusi og krangling er helt normalt, men når jeg ser på andre venner etc så føler jeg mine er ekstreme noe andre også mener.

 

De krangler om alt. Morningene begynner ofte med hyl fordi den enes søsteren bare kikker på lekene til den andre, eller gud forby låner en barbie av den andre osv..

De kan også begynne dagen med å krangle om hvem som skal sitte på hvilket sete i bilen når vi skal kjøre ( de er så store nå at de har nesten like seter i bilen). 

De krangler om hvilken farge på koppen de skal ha, hvilken potet de skal...ja dere forstår tegningen..det er helt enormt!

 

Hvis den ene sitter på fanget begynner spesielt den minsten å sutre, enormt oppmerksomhets syk hun.

 

 

Nå tenker sikkert mange at vi må skille dem mer. La dem få egentid med oss alene osv, men jeg tror ikke jeg kjenner noen barn som får MER egentid med oss og andre enn våre.

En av jentene kan være med meg ut mens den andre er med faren, skjer ganske ofte. En av jentene kan sove hos tanten sin mens den andre hos besteforeldre osv osv...

 

De har fått mye tid fra hverandre fra de var 1 år gamle, mye pga den enorme sjalusien eldste hadde når minsten ble født ( hun var da bare 24 mnd gammel å skjønte kanskje ikke helt )

 

Ellers er de jo avskilt nesten hele dagen hver ukedag. Den ene går i bhg og den andre på skolen og de er fra hverandre fra 08.00 til rundt 16.30 hver dag!

I helgene og ferie er vi jo en del sammen som alle andre, men hender tid og ofte de blir avskilt der også en gang i blant.

 

Hva gjør jeg videre? Barna er jo faktisk 5 og 7 år.

 

Noen som kjenner seg igjen?

 

De er forresten verdens søteste jenter med fin personlighet og mange gode venner hver for seg:) 

 

Anonymous poster hash: 7d5a4...296

[Gulljnta]

Mine er som hund og katt for tiden, men de er bare 2,5 og 4 år. De har perioder der de leker mye sammen og det er koselig. Mine går på samme avdeling da, men de har ulike grupper så er ikke så mye sammen i løpet av dagen likevel.

 

Etter sommeren skal de på ulike avdelinger så det blir nok bra. De elsker alenetid så vi prøver å få til en del av det

[Gjest Sekretøsa]

Jada, akkurat sånn det er her og med mine på 5 og 8. Kjenner jeg er skikkelig glad for at begge tok ferie forrige uke og jeg er høygravid og søvnløs...

[Anonym bruker]

Mine er som hund og katt for tiden, men de er bare 2,5 og 4 år. De har perioder der de leker mye sammen og det er koselig. Mine går på samme avdeling da, men de har ulike grupper så er ikke så mye sammen i løpet av dagen likevel.

 

Etter sommeren skal de på ulike avdelinger så det blir nok bra. De elsker alenetid så vi prøver å få til en del av det

 

Dine er jo mye mindre da og går oppi hverandre på samme avd i bhg. Her har mine ALLTID vært avskilt i bhg, men like katt og mus...Jeg håpet det skulle bli bedre når den ene begynte på skolen , men nei da:P

De elsker hverandre da å sier det hver kveld til hverandre før de legger seg noe jeg synes er litt søtt da, men gud som slitsomt dette er til tider!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 27ea5...5fd

[Anonym bruker]

Jada, akkurat sånn det er her og med mine på 5 og 8. Kjenner jeg er skikkelig glad for at begge tok ferie forrige uke og jeg er høygravid og søvnløs...

Hehe....

 

HI

 

Anonymous poster hash: 27ea5...5fd

[Anonym bruker]

Har to gutter på 3 og 5 og de er akkurat makne. De er i tottene på hverandre fra morgen til kveld, og kan krangle om alt fra hvem som skal vaske henda først til hvilke kopper de skal ha. De har alltid gått på forskjellige avd i barnehagen, får masse egentid osv., osv, men de er like kranglete likevel. Heldigvis ser vi godt hvor glad i hverandre de er, og en sjelden gang i ny og ne har de god lek sammen. Jeg pleier å spørre dem om ikke de hadde vært morsommere å heller finne på noe gøy sammen enn å krangle hele tida, men nei, det hjelper ikke så mye. Så HI, du er ikke alene, det er flere av oss som har noen reale kranglefanter i hus.

Anonymous poster hash: 1bb3a...a6d

[Honningmelon]

Har gutt på 9 år og jente på 6 år. De er virkelig som hund og katt. Krangler og diskuterer alt! Ser fram til de herlige tenårene...

[Edelweis]

jeg har to jenter, ei som er 6,5 og ei som blir 5 nå i juli. de er akkurat som dine jenter. kjenner meg igjen i alt det du beskriver. det er ikke unormalt. de får tid fra hverandre i hverdagen. minste på barnehagen og eldste på skolen. men samtidig er de svært avhengig av hverandre også. er nok ikke verre enn andre barn =) men irriterende å høre på det er det. bruker å si at de kan gå ut om de skal være uenige. og så må de ordne opp i krangler selv. jeg aksepterer ikke sladring.

[Anonym bruker]

Er sånn her også, de er 3 og 6. Hender de glimter til med utrolig fin lek innimellom, men generelt er det MYE krangling og sjalusi. Som om ikke dette var nok slo vi til på jente nr 3 da (6 mnd nå), hehe så får se hvordan familielivet blir etter hvert som hun blir større:)

Anonymous poster hash: 97d36...d10

[Anonym bruker]

Godt å høre at vi er flere i samme situasjon:) Her kan også mine jenter glimte til med god lek en sjelden gang, og de er veldig knyttet til hverandre. 

Satser på det ordner seg...

Det verste er "sladringen" "mamma, "Anne" gjorde det osv" .....

 

hi

Anonymous poster hash: 27ea5...5fd

[Anonym bruker]

Har dere forsøkt å gi dem mer tid sammen uten andrre alternativer og gjerne med en felles "fiende". Noen uker på hytta uten andre barn og uten at foreldrene engasjerer seg noe serlig i leken kan være nok til at de begynner å bruke hverandre som venner mer.

Anonymous poster hash: f310b...741

[Anonym bruker]

Høres ut som meg og min søster. Det var 20 mnd mellom oss. Vi er fortsatt sånn dessverre, selv om vi nå er over 30 begge to. Har en yngre søster også, som vi begge er venner med. Her er det personligheten. Vi hadde aldri på noe stadie i livet hatt noe med hverandre å gjøre om vi ikke var søstre. Jeg er glad i henne, bevares, men vi er bare så sykt forskjellige.

 

Anonymous poster hash: abb74...87d

[Anonym bruker]

Tror det er mye personlighet i dette jeg altså.

 

Jeg har en søster som er 3 år yngre enn meg og vi er veldig forskjellige, vi bare kranglet og lekte aldri sammen da vi var barn. Da jeg begynte på ungdomsskolen (jeg er eldst) sluttet vi å krangle, vi hadde bare minimalt med hverandre å gjøre. Vi synes begge den andre var teit, gikk i teite klær, hadde teite venner osv, siden vi vanket i totalt forskjellige miljøer og hadde helt forskjellige venner. Vi studerte på hver vår kant av landet og først da vi var ferdig studert og flyttet hjem igjen fant vi hverandre skikkelig. Nå har vi barn på samme alder og er virkelig gode venner. Vi er fremdeles forskjellige, men det er ikke noe problem nå som vi er voksne, nå koser vi oss skikkelig sammen, passer hverandres barn og stortrives sammen.

 

Selv har jeg to jenter med 21 mnd mellom, de er nå 4,5 og 6 år gamle. De krangler nesten aldri, de leker sammen fra morgen til kveld og ønsker aldri være fra hverandre. Var aldri noe sjalusi da yngste ble født heller, men det har nok noe å gjøre med av de er nr tre og fire i søskenflokken så de er allerede vant til å dele på oppmerksomheten. Var en del sinne, frustrasjon og sjalusi da yngste var mellom 10 mnd og 1,5 år omtrent, det var en slitsom tid, men da hun fikk språket på plass og de klarte kommunisere med hverandre løsnet det veldig og de har lekt sammen siden. Vi har som sagt fire barn og de kan ikke få min oppmerksomhet hele tiden, de søker derfor til hverandre og har mye glede av å leke sammen.

 

Men jeg merker det er en forandring nå, 6-åringen begynner på skolen til høsten og det skjer mye i kropp og sinn. Hun er i ferd med å vokse litt fra lillesøster og blir litt lei av henne, kan til og med være litt slem mot henne. Det gjør lillesøster fortvilet og sinna, hun freser og surver. Der er derfor mer krangling nå enn det noengang har vært før, men fremdeles leker de for det meste greit og krangler kanskje et par ganger om dagen.

 

Jeg regner med at dette kommer til å gå i faser.

 

Mine to eldste er gutter på 9,5 og 12 år, de kan være perlevenner en dag og fiender den neste. Det er sånn det er å ha søsken

 

Men som sagt tror jeg det er en del personlighet i det, man kan være veldig forskjellig selv om man er søsken. Man kan ha familie som man aldri ville valgt som omgangsvenner om det ikke var for blodsbåndene, da må man bare finne måter å omgås på selv om man ikke nødvendigvis har så mye til felles....

Anonymous poster hash: 58532...670

[Anonym bruker]

Har to jenter jeg også med knappe to års mellomrom. De er akkurat som dine, krangling fra morgen til kveld, utrolig slitsomt!! De har selvfølgelig sine bedre dager og perioder også, med mindre intens krangling, men de er sannelig i mindretall for tida. De er straks 3 og 5 år gamle og jeg håååper det ikke varer for evig dette her

Anonymous poster hash: a8d59...ba6

[Anonym bruker]

Hehe, min lillesøster og jeg var på akkurat samme måte, og noen dager var vi beste venner mens andre som katt og hund..det bedret seg da vi kom i sen tenårene og nå er vi beste venner uff bare vent til synkronisert menstruasjon, da var det krig i huset. Er to år mellom oss

 

Anonymous poster hash: 56a1b...ccd

[Mrs. Kaizer]

Godt å høre at jeg ikke er alene om å ha det slik. Har to gutter på 8 og 10 år som krangler og slåss noe voldsomt i perioder. Kan gå skikkelig hardt for seg noen ganger også.. Heldigvis har de gode perioder også