Hvordan forholde seg til, tja hva skal man si....?, "rare" foreldre?

[Anonym bruker]

Min datter på 6 har ei venninne. Det er ofte litt krangling mellom de og det hender jeg må irettesette henne litt for hvordan hun prater til meg, men stort sett ei blid og hyggelig jente

 

Men så er det foreldrene... Ofte er venninnen her på ettermiddagene og frem til leggetid, i helger hele dager, spiser selvfølgelig mat osv... Nevner min jente at hun vil besøke hennes venninne svarer ofte venninnen at nei noe besøk får hun ikke ha. Innimellom er de dog der en kort stund og så er de her igjen... Noen episoder som eks har det også vært:

- etter tre dager hvor venninnen var her "hele tiden" ringte plutselig foreldrene å skulle ha de med å bade. Jeg smurte med mat osv, når de hentet viste det seg å bare være faren som skulle følge de på stranda. Han er en ordknapp mann: "og etterpå?" Tja, jeg forsto etterhvert hva han mente og sa han selvfølgelig bare måtte kjøre jenta vår hjem igjen. Da sa han " ja, og siden vi da har hatt de med å bada er det kanskje bare rett og rimelig at xx får være her hos dere da!" Ja, jo da... 20 minutter etterpå hørte jeg en bil som spola på grusen, der sto jentene, faren var borte...

- etter en dag hvor hun igjen var her hele tiden skulle hun hjem å spise før hun igjen skulle hit for å sove over. Vi møtte de tilfeldig på butikken og siden jeg måtte kjøre et stykke for noen æren tilbød moren seg å ta med min datter hjem til de. Etter 1,5 time ringte hun å lurte på hvor i alle dager jeg ble av for nå var det da på tide ungene kom til oss! Hun visste meget godt det tok en time bare å kjøre frem og tilbake i den butikken jeg måtte et par æren i...

- så har vi i dag. Nå har venninnen vært her så og si sammenhengende siden søndag. Også sovet over. I dag fant moren ut hun skulle komme innom også med et yngre barn så også han fikk leke. I oppkjørselen lå det noen leker, vel de kjørte hun over. TO ganger... Mannen min lurte på om hun kanskje ikke så de, men jeg så hun stoppet foran de og kikket en stund før hun bestemte seg for å bare kjøre så den tror jeg bare ikke på!

 

Hvordan forholder man seg til slikt? Kjenner de foreldrene begynner provosere

 

Anonymous poster hash: c3397...b65

[Tired mama]

Hæ??? Herregud dette var litt vel sært.

 

Min første tanke er at de utnytter dere som barnevakter. Til de grader!!

[Anonym bruker]

Hadde jeg visst om en seksåring som ikke får lov til å være hjemme hadde jeg meldt foreldrene til barnevernet!

Anonymous poster hash: 752b9...e40

[Anonym bruker]

Wow for noen folk. Vet ikke hva mer man kan si... Du kan jo foreslå at de kan parkere langs veien for sist ble noen leker overkjørt og ødelagt.... Og gjør opp din egn mening om hvor lenge og mye veninnen får være hos dere uten å forvente de samme tilbake for det virker ike som de ønsker å gjøre stort. Send hjem venninnen når dere ha fått nok. Ikke lit på dem til å passe ditt barn ved ærender osv i fremtiden.

 

Anonymous poster hash: e2ad8...983

[Anonym bruker]

Tror ikke jeg ville hatt barna mine hos dem, jeg.

Hadde ikke stolt på at de tok vare på dem.

 

Ellers hadde jeg gitt beskjed om når det ikke var greit at den venninnen kom på besøk, eller når hun hadde vært der lenge nok.

 

Men tror du hun har det bra hjemme?

Anonymous poster hash: 326e1...32a

[Anonym bruker]

 

Hadde jeg visst om en seksåring som ikke får lov til å være hjemme hadde jeg meldt foreldrene til barnevernet!

 

Anonymous poster hash: 752b9...e40

 

 

Er så inderlig enig i det # 3 sa!!!

 

Min mor meldte en gang noen som oppførte seg litt likt det du beskriver, HI. En god stund senere kom faktisk moren i denne familien til min mor og takket for at hun hadde meldt fra. For pga det hadde de fått den hjelpen de trengte for å få en funksjonell familie med barn som trivdes både borte OG hjemme.

Barna ble igjen harmoniske og glade og utadvendte, hadde ikke det jagede uttrykket som stadig lå under tidligere om enn forsøkt gjemt bak en maske. Barna kunne igjen ta med seg venner hjem fordi det var et ordentlig hjem. De falt heller ikke utenfor på skole slik de hadde begynt å gjøre tidligere.

 

Så meld fra - det du beskriver er ikke gode forhold å vokse opp i for barna!

 

Og ikke slutt å ta imot datteren din sin venninne - det kan hende du er det mest stabile i denne lille jentas liv akkurat nå!

 

Anonymous poster hash: 81907...ccd

[Anonym bruker]

Hi her... Venninna får være hjemme, men ikke ha besøk hjemme i noen særlig grad later det til. Neida, hun må bare være her, det irriterer meg ikke, men kjenner jeg koker litt av foreldrene. Dessverre ingen god skuespiller så er redd min datter ser det på meg. Også er det dette med å la henne være der. Kjenner det strider mot magefølelsen min å la henne være der/bli med etc, men dersom deres barn er mer her enn hjemme hos seg selv lurer jeg fælt på hvilke unnskyldninger jeg kan bruke for ikke å sende min jente til de. Vil nødig tråkke denne venninnen på tærne som innimellom kommer så stolt og forteller hva min jente kan bli med på... Det har i grunnen blitt så heftig de siste dagene at jeg tar med meg ungene mine bort noen dager fra i morgen tidlig. Jeg trenger luft og avstand! Dessverre

 

Anonymous poster hash: ffd31...9a4

[Anonym bruker]

Har det helt likt her med nabojenta.

Hun er 10 år men er på stadiet til mine gutter på 5 og 7 år. Alltid foretrukket å leke med dem framfor en annen nabojente som går i klassen hennes. Problemet i mine øyne er at vi bor i 1.etg, de bor i 2. Altså er det bare vi som har plen. Og ungene løper inn og ut her og leker og roter på plenen. Er det dårlig vær så går de inn på rommet og roter ned det. Men om gutta mine for en gangs skyld går opp til dem får de ALDRI lov til å gå inn til dem. Så jeg har rett og slett begynt å si nei til at de kan leke inne her, og jeg legger ikke skjul på hvorfor jeg sier nei...

 

Anonymous poster hash: 04b57...356

[3 i april]

Neste gang de kommer og mener at det bare er rett at du tar deg av ungene side de tross alt har hatt dem i hele 30 minutter så kan du jo spørre hva de egentlig mener med det siden de stort sett er hos dere i mange timer i strekk hver eneste dag...

 

Eller så bør du prøve og sette ned foten : Send jenta hjem igjen om det ikke passer og prøv og kort ned besøkene til max et par timer om dagen, og prøv og avtal besøk.

Og så kan du gjøre det samme som disse foreldrene gjør, når det har vært hos dere noen timer så går du bare bort med barna og sier " nå har de lekt hos oss i 2 timer så nå er det bare rett at de er hos dere ete par timer". Om du gjør dette ofte nok så muligens de tar poenget eller evt at de slutter og sende bort ungene til dere når det passer dem.

 

Om du mistenker at disse foreldrene trenger hjelp og veiledning som foreldre så ringer du bv.