Å føle seg alene i samlivet.

[alein]

Hei!

 

Første post, og ganske desperat.

 

Jeg er en gift mann midt i 40-årene, som er gift og har to barn.

Jeg har egentlig ikke noe spørsmål, bare behov for å fortelle om meg og oss. Da jeg føler meg ganske ensom.

 

Min kone og jeg har vært sammen i snart 15 år. Og vi har svært liten intimkontakt. Dette har vi snakket om flere ganger. Der vi skal bli flinkere til å ta på hverandre, kose med hverandre og gi hverandre kompliment.

I løpet av de siste sju årene har hun ikke fortalt meg at hun elsker meg.  Kompliment får eg heller ikke.  De gangene "temaet" er kommet opp bedyrer hun at hun er glad i meg, og at hun har dårlig sammvittighet, for situasjonen vi har havnet i,

Men hun evner ikke å gjøre noe med det.

 

Det har vært perioder der jeg ikke greier å gi noe, i rent frustrasjon. Og det eneste det ender med er at hun distanser enda mer fra meg.

 

Når man har snakket om situasjonen, og er bevisst "problemene" og ingen ting blir bedre, hva gjør man da?

 

Jeg elsker henne, men å leve dette overfladiske livet, sliter.

 

Betrakninger mottas med takk!

[Anonym bruker]

Parterapi? Har dere prøvd å sette av alene tid til hverandre? Reise på tur, kino, en bedre middag. Ikke lett i en travel hverdag, men man må sette av tid til hverandre.

Anonymous poster hash: 06d52...339

[Anonym bruker]

...men er det noe du kan gjøre da? Du skriver at det er hun som har problemer med intimitet og nærhet, men hvorfor har det blitt slik?

 

Det ligger sikkert mye mer bak det du skriver, derfor er det litt vanskelig å komme med innspill. Parterapi høres ikke så dumt ut om dere ikke allered har prøvd det. Alenetid og kvalitetstid er en annen ting.

 

Hvis ting hangler og går over mange år, er det kanskje på tide å se fremover? Hva vil hun? Hva vil du? Hva ønsker du å "få ut" av et ekteskap? Hvor mye er du villig til å gi? Hvor mye vil du ofre? Hva sier du deg fornøyd med? Skal man være gift til enhver pris?

 

Ingen råd fra meg altså, bare mange spørsmål til ettertanke :-)

Anonymous poster hash: 05ea7...81c

[alein]

Hei!

 

Takker for svar.

Parterapi kunne kanskje vært noe, men så lenge vi vet tror vi vet hva som er "problemet" og ikke er i stand til å gjøre noe med det. Så er jeg redd det kan gjøre mer mer skade.

 

Hvorfor er det blitt slik, spørres det om, det finnes vel mange svar;

Travelhet i hverdagen.

Relativt små barn ( under 10 år)

Alderen, begge i 40- årene.

Hun trener ikke, og har lagt seg litt ut.

Jeg trener og er releativt veltrent,

Jobber som krever mye psykisk.

Aktive i nærmiljøet.

En del reisedøgn.

 

Listen, kunne vært uendelig.

 

Vi og jeg jeg får jobbe med å nærme oss hverandre, men det er tungt, når det føles som en må dra mye av lasset.

 

Betraktninger og forslag mottas, med takk :-)

[Anonym bruker]

Det høres tungt ut å ha det på denne måten og det er vanskelig å vite hva man kan gjøre for at et forhold skal bli bedre. Jeg vet ikke om krevende jobber, reisevirksomhet og engasjement i nærmiljøet er årsak til at ting har blitt som de har blitt. Et ekteskap hvor alt er på stell tåler etter min mening at livet er hektisk fordi det er "noe" der som holder en sammen og ivaretar det spesielle. Samtidig kan det selvsagt bli for mye av det gode slik at man glemmer hverandre og mister gløden.

 

For å være ærlig virker det som om du har gitt litt opp, eller ser litt mørkt på fremtiden når det gjelder eget forhold. Hvis du tenker at ingenting vil forandre seg, eller at ingenting hjelper fordi dere ikke får til å gjøre noe med problemene, hva vil du da gjøre? Ha det sånn som du har det og håpe på bedre tider? Hvordan skal du da bedre egen trivsel? Eller tenker du i retning av å bryte ut av forholdet? Du skriver at du elsker henne, samtidig som fortvilelsen også er til stede. Kjærlighet er ikke alltid nok, som det heter. Hva skal til for at du skal bli fornøyd? Hva ønsker du helt ærlig skal skje fremover? Vil du kjempe med nebb og klør eller er du nær ved å gi opp? Hvor ser du for deg selv fremover? Vet man dette, blir det kanskje lettere å orientere seg videre tenker jeg.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 05ea7...81c