Dere som er blitt bedratte, forlatte og sorgtunge..

[Anonym bruker]

..når i alle dager ble dagene bedre?

 

Hva fikk deg til å komme over kneika? Var det noe spesielt som brått skjedde en dag og som du i ettertid kan identifisere som det som var utslagsgivende for at du kom deg videre i livet?

 

Status er nå alenemor, økonomisk trangt, 'aldri' fri, sorg etter at familien ble fragmentert.. og det nærmer seg et år siden med stormskritt.

 

Må jeg møte en ny mann før jeg kan glemme drømmen om han jeg hadde, drømmen om familien? ..eller er det kun 'tiden leger alle sår' som gjelder?

 

Og hvilket forhold har du til eksen i dag? Klarer du å forholde deg greit til ham? Selv sliter jeg en god del med å forholde meg til barnefar. Historien rundt bruddet preger samarbeid og forventninger i stor grad.

 

Tar mer enn gjerne imot 'solskinnshistorier' -om noen slike finnes.

Anonymous poster hash: 3ea1f...5af

[Rivjernet]

Tror man bare må bestemme seg! Hvis drømmen blir knust så må man rett og slett finne seg en ny drøm !

[Anonym bruker]

 

..når i alle dager ble dagene bedre?

 

Hva fikk deg til å komme over kneika? Var det noe spesielt som brått skjedde en dag og som du i ettertid kan identifisere som det som var utslagsgivende for at du kom deg videre i livet?

 

Status er nå alenemor, økonomisk trangt, 'aldri' fri, sorg etter at familien ble fragmentert.. og det nærmer seg et år siden med stormskritt.

 

Må jeg møte en ny mann før jeg kan glemme drømmen om han jeg hadde, drømmen om familien? ..eller er det kun 'tiden leger alle sår' som gjelder?

 

Og hvilket forhold har du til eksen i dag? Klarer du å forholde deg greit til ham? Selv sliter jeg en god del med å forholde meg til barnefar. Historien rundt bruddet preger samarbeid og forventninger i stor grad.

 

Tar mer enn gjerne imot 'solskinnshistorier' -om noen slike finnes.

 

Anonymous poster hash: 3ea1f...5af

 

 

 

Jeg måtte møte en ny mann for å bli kvitt sorgen. Selv om alle mine velmenende venninner sa at jeg må bare bestemme meg for å eeelske å være singel. Hva som er så elskbart å sitte hjemme hver kveld og helg hele året (hadde null avlastning med barna), aldri prate med noen voksne, ha sex, få kos og klem og støtte forstår jeg ikke, er nok ikke skapt for å leve som singel jeg.

 

Anonymous poster hash: d6fbb...241

[Anonym bruker]

jeg ble bedratt, forlatt eller strengt talt jeg forlot i svangrskapet. Det tok meg nesten 2 år før jeg var ordentlig over det. Jeg ville ikke bruke en mann for å komme over en annen. ville ha kontroll over følelsene mine og være sikker på hva jeg ville. Jeg prøvde hele tiden å fokusere på det dårlige med eksen min, ikke drømmen som han knuste. 

nå når jeg møter han så føler jeg ingenting og skjønner ikke hva jeg så i han. er sjeleglad for han ikke er min mann. 

 

Det har ikke noe med å bestemme seg for noe, men å snu tankegangen eller bli litt mer bevisst på ting ikke la følelsene ta overhånd. Tenk med hodet ikke hjertet..

Anonymous poster hash: 4818d...28a

[Anonym bruker]

Takk for svar, alle.

 

Har ikke lyst til å bli gjenkjent, så skriver ingen detaljer, men for å belyse min situasjon litt, så ble det sagt på Familievernkontoret at historier rundt et samlivsbrudd som min egen er sjelden kost -også for dem. Terapeuten var 'sjokkert' -jeg var et vrak.

 

Historien og erfaringene har medført et grundig sjelesår. Jeg VIL tenke annerledes. Jeg VIL ha en annen tilnærming. Det varer i ganske nøyaktig '5 minutter', så er jeg i den samme gropa igjen.

 

'Det første året kommer til å bli tøft', sier mange. Jeg kan skrive under på det. Tøft har det vært.

Nå ønsker jeg bare at det skal bli annerledes snart. At sjelesåret skal begynne å lukkes..

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 3ea1f...5af