Er jeg alene om å tenke...

[Anonym bruker]

"Hvis jeg ocerlever fødselen, så skal jeg...."

 

Venter andre barnet.

 

Anonymous poster hash: dd254...535

[Anonym bruker]

*overlever

 

Anonymous poster hash: dd254...535

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt at det umulig kan gå like bra på andre fødselen som på første. Og at det kanskje er en risikosport å føde, eller å spille russisk rulett. Det skal lite til for at noe går galt, og det kan ha store konsekvenser for mor og barn. Skremmende engentlig. Men så prøver jeg å se for meg at det er tusenvis av kvinner som føder barn hver eneste dag, og at for de aller fleste så går det veldig bra! Får bare satse på at jeg havner i den kategorien og at kroppen fortsatt vet hva den skal gjøre når den tiden kommer. Tror tankemønsteret og innstillingen kan ha vel så mye å si for en vellykket fødsel, så jeg må jobbe litt fremover tror jeg  

Anonymous poster hash: f2773...7b6

[Anonym bruker]

Hmmm, virker sånn

 

Anonymous poster hash: dd254...535

[Anonym bruker]

Jeg håper det går bra med både meg og barnet under fødselen. Jeg prøver å tenke at det går bra i de fleste tilfellene, men jeg er så redd for å ikke komme inn til føden tidsnok. Sist dro jeg inn for en sjekk før jeg hadde 5 minutter mellom hver rie og når jeg kom inn var hjertelyden til babyen veldig dårlig så alt gikk veldig fort når jeg kom inn. Denne gangen er jeg så redd for at jeg skal sitte hjemme å tro at alt er bra også er hjertelyden dårlig og jeg skulle egentlig vært på føden... Er også redd for alt som kan skje meg under en fødsel. Denne gangen har jeg jo ett barn hjemme også.

 

Anonymous poster hash: 46752...6eb

[Anonym bruker]

Jeg er mer redd for svangerskapet enn fødselen, men det er helst fordi jeg hadde eklampsi i første svangerskap og fordi jeg ikke merket det før jeg var veldig alvorlig syk. Så med andre baby følte jeg hele tiden at jeg ikke kom til å overleve. Men det gjorde jeg:)

Anonymous poster hash: fbf28...d36