Anonym bruker Skrevet 23. juni 2013 #1 Skrevet 23. juni 2013 Leser til stadighet om menn som er utro, menn som lyver, menn som driter i kona og barna, menn som ikke bidrar i hjemmet, menn som bare tenker på seg selv. Dere som er sammen med slike menn, hvorfor gjør dere ingenting med det? Om det ikke hjelper å snakke sammen for å finne en løsning,er det ikke da riktig å bryte forholdet? Mange sier at grunnen er at dere har barn sammen. Greit nok. Men den gangen din datter kommer og forteller at hun blir dårlig behandlet av sin mann, kommer du da til å syntes at det er greit? Hva lærer dere egentlig barna deres om hvordan det er greit å behandle andre. Man blir ikke behandlet med særlig stor respekt i et slikt forhol, men man behandler ikke seg selv med særlig respekt heller ved å bli i et slikt forhold. Barna våre lærer av oss hvordan det er greit å ha det. Om min mann hadde behandlet meg slik jeg leser at mange blir behandlet her inne, hadde han ikke vert min mann særlig lenge. Vi har en kamerat som har en far som var veldig lite tilstede i hjemmet da han var liten. Han bidro ikke med noe annet enn penger. Han har aldri ryddet, aldri vasket klær, aldri passet barn. Gjett hvordan kameraten vår er i dag? Dette er selvsagt ikke tilfelle i hver eneste familie, men det går ofte i generasjoner. Men hvorfor er det greit for noen å være sammen med slike menn? Anonymous poster hash: 1d606...089
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2013 #4 Skrevet 23. juni 2013 Amen! Var du spydig nå, eller likte du det jeg skrev? Anonymous poster hash: 1d606...089
Gjest Skofantomet Skrevet 23. juni 2013 #5 Skrevet 23. juni 2013 Amen!Var du spydig nå, eller likte du det jeg skrev? Anonymous poster hash: 1d606...089 Enig!!
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2013 #6 Skrevet 23. juni 2013 Amen!Var du spydig nå, eller likte du det jeg skrev? Anonymous poster hash: 1d606...089 Enig!! Flott. Jeg opplever nemlig at det ikke er så mange som har samme mening om dette som meg. Anonymous poster hash: 1d606...089
Gjest Skofantomet Skrevet 23. juni 2013 #7 Skrevet 23. juni 2013 Amen!Var du spydig nå, eller likte du det jeg skrev? Anonymous poster hash: 1d606...089 Enig!! Flott. Jeg opplever nemlig at det ikke er så mange som har samme mening om dette som meg. Anonymous poster hash: 1d606...089 Der har du (desverre) rett i.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2013 #8 Skrevet 23. juni 2013 Dere får det til å høres ut som en simpel sak å bare gå fra hverandre, men sånn er det ikke alltid i virkeligheten dessverre! Anonymous poster hash: 743c4...4a9
Gjest Skofantomet Skrevet 23. juni 2013 #9 Skrevet 23. juni 2013 Dere får det til å høres ut som en simpel sak å bare gå fra hverandre, men sånn er det ikke alltid i virkeligheten dessverre! Anonymous poster hash: 743c4...4a9 Hvorfor ikke? Sett bort i fra barna.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2013 #10 Skrevet 23. juni 2013 Dere får det til å høres ut som en simpel sak å bare gå fra hverandre, men sånn er det ikke alltid i virkeligheten dessverre! Anonymous poster hash: 743c4...4a9 Hvorfor ikke? Sett bort i fra barna. Det lurer jeg også på. Hvis du ser på de eksemplene jeg skrev i innlegget, hva er det som gjør at en ikke kan gå hvis man lever i et slikt forhold? Anonymous poster hash: 1d606...089
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2013 #11 Skrevet 23. juni 2013 Dere får det til å høres ut som en simpel sak å bare gå fra hverandre, men sånn er det ikke alltid i virkeligheten dessverre! Anonymous poster hash: 743c4...4a9 Hvorfor ikke? Sett bort i fra barna. Nå har jeg ikke selv vært gjennom et samlivsbrudd, men å stille spørsmål om hvorfor det ikke er simpelt/lett i virkeligheten må være det dummeste jeg har lest her inne på lenge. Om du og din partner skulle gått fra hverandre, ser du virkelig ingen andre utfordringer enn barna? Anonymous poster hash: ce24a...6e9
Cat_Woman Skrevet 23. juni 2013 #12 Skrevet 23. juni 2013 Jeg har en fantastisk mann, så jeg er kanskje egentlig ikke den rette til å svare. Jeg skjønner faktisk at det kan være vanskelig å bryte selv om man blir dårlig behandlet i forholdet. For det første og viktigste pga barna, økonomien, og alt det praktiske. Men også pga kjærlighet til mannen? Selv om mannen er umoden/utro/en slabbedask/hissig/lat så er det ikke bare å bestemme seg for å slutte å elske en person. Fornuft og følelser kan være sterke motsetninger :/
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2013 #13 Skrevet 23. juni 2013 Jeg har en fantastisk mann, så jeg er kanskje egentlig ikke den rette til å svare. Jeg skjønner faktisk at det kan være vanskelig å bryte selv om man blir dårlig behandlet i forholdet. For det første og viktigste pga barna, økonomien, og alt det praktiske. Men også pga kjærlighet til mannen? Selv om mannen er umoden/utro/en slabbedask/hissig/lat så er det ikke bare å bestemme seg for å slutte å elske en person. Fornuft og følelser kan være sterke motsetninger :/ Men hvordan går det an å elske en person som ikke kan behandle en bra? Anonymous poster hash: 1d606...089
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2013 #14 Skrevet 23. juni 2013 Dere får det til å høres ut som en simpel sak å bare gå fra hverandre, men sånn er det ikke alltid i virkeligheten dessverre! Anonymous poster hash: 743c4...4a9 Hvorfor ikke? Sett bort i fra barna. Det lurer jeg også på. Hvis du ser på de eksemplene jeg skrev i innlegget, hva er det som gjør at en ikke kan gå hvis man lever i et slikt forhold?Anonymous poster hash: 1d606...089 Fodri de fleste mennesker har flere kvaliteter og sider ved seg selv enn en. Utroli dumt spørsmål! Anonymous poster hash: 5043e...d4d
Cat_Woman Skrevet 23. juni 2013 #15 Skrevet 23. juni 2013 Jeg har en fantastisk mann, så jeg er kanskje egentlig ikke den rette til å svare. Jeg skjønner faktisk at det kan være vanskelig å bryte selv om man blir dårlig behandlet i forholdet. For det første og viktigste pga barna, økonomien, og alt det praktiske. Men også pga kjærlighet til mannen? Selv om mannen er umoden/utro/en slabbedask/hissig/lat så er det ikke bare å bestemme seg for å slutte å elske en person. Fornuft og følelser kan være sterke motsetninger :/ Men hvordan går det an å elske en person som ikke kan behandle en bra? Anonymous poster hash: 1d606...089 Man styrer jo ikke sine egne følelser. Som sagt har jeg en flott mann, men jeg kan jo prøve å forestille meg at jeg fant ut at han hadde vært utro. Jeg er rimelig sikker på at jeg hadde kastet ham "på hue og ræva ut" altså, men jeg VET at jeg ikke hadde sluttet å elske ham, innerst inne. Det kan jeg faktisk ikke bare skru av...
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2013 #16 Skrevet 23. juni 2013 Jeg tror kanskje at man på en eller annen måte prøver å forsvare det som gjorde at man ble sammen i utgangspunktet. Det er også menneskelig å prøve å dysse ned problemer, og tenke at "det er sikkert ikke så ille", "mange har det verre enn meg" osv. Nå er det jo sånn dessverre at mange ikke har råd til å flytte, og at de også kanskje tenker at det blir mer styr ved å dra enn ved å bli boende. Det er utrolig mange ting å tenke på og vurdere i en slik situasjon. Jeg er i en selv akkurat nå, og jeg har endelig tatt valget om å flytte. Det har tatt lang tid og mye frustrasjon, men nå er det gjort. Det er helt fantastisk og jeg angrer på at jeg ikke har gjort dette før. Men jeg visste ikke hva jeg gikk glipp av. Jeg hadde vendt meg til at livet var "bra" sånn det var. Det var det ikke! Anonymous poster hash: 7c48a...70a
Gjest Skofantomet Skrevet 23. juni 2013 #17 Skrevet 23. juni 2013 Dere får det til å høres ut som en simpel sak å bare gå fra hverandre, men sånn er det ikke alltid i virkeligheten dessverre! Anonymous poster hash: 743c4...4a9 Hvorfor ikke? Sett bort i fra barna. Nå har jeg ikke selv vært gjennom et samlivsbrudd, men å stille spørsmål om hvorfor det ikke er simpelt/lett i virkeligheten må være det dummeste jeg har lest her inne på lenge. Om du og din partner skulle gått fra hverandre, ser du virkelig ingen andre utfordringer enn barna? Anonymous poster hash: ce24a...6e9 Om min mann hadde vært som beskrives øverst, så nei. Hvilke utfordringer da? Økonomiske? Nei, jeg hadde heller levd alene med respekt for meg selv en med en idiotmann!
<3 Skrevet 23. juni 2013 #18 Skrevet 23. juni 2013 Ingen som tenker på at vi kun hører en side av saken her inne?
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2013 #19 Skrevet 23. juni 2013 Jeg tror kanskje at man på en eller annen måte prøver å forsvare det som gjorde at man ble sammen i utgangspunktet. Det er også menneskelig å prøve å dysse ned problemer, og tenke at "det er sikkert ikke så ille", "mange har det verre enn meg" osv. Nå er det jo sånn dessverre at mange ikke har råd til å flytte, og at de også kanskje tenker at det blir mer styr ved å dra enn ved å bli boende. Det er utrolig mange ting å tenke på og vurdere i en slik situasjon. Jeg er i en selv akkurat nå, og jeg har endelig tatt valget om å flytte. Det har tatt lang tid og mye frustrasjon, men nå er det gjort. Det er helt fantastisk og jeg angrer på at jeg ikke har gjort dette før. Men jeg visste ikke hva jeg gikk glipp av. Jeg hadde vendt meg til at livet var "bra" sånn det var. Det var det ikke! Anonymous poster hash: 7c48a...70a Det er nok en del i det du skriver. Jeg ønsker deg lykke til videre. Anonymous poster hash: 1d606...089
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2013 #20 Skrevet 23. juni 2013 Ingen som tenker på at vi kun hører en side av saken her inne? Hva mener du? Anonymous poster hash: 1d606...089
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2013 #21 Skrevet 23. juni 2013 Jeg tror kanskje at man på en eller annen måte prøver å forsvare det som gjorde at man ble sammen i utgangspunktet. Det er også menneskelig å prøve å dysse ned problemer, og tenke at "det er sikkert ikke så ille", "mange har det verre enn meg" osv. Nå er det jo sånn dessverre at mange ikke har råd til å flytte, og at de også kanskje tenker at det blir mer styr ved å dra enn ved å bli boende. Det er utrolig mange ting å tenke på og vurdere i en slik situasjon. Jeg er i en selv akkurat nå, og jeg har endelig tatt valget om å flytte. Det har tatt lang tid og mye frustrasjon, men nå er det gjort. Det er helt fantastisk og jeg angrer på at jeg ikke har gjort dette før. Men jeg visste ikke hva jeg gikk glipp av. Jeg hadde vendt meg til at livet var "bra" sånn det var. Det var det ikke! Anonymous poster hash: 7c48a...70a Det er nok en del i det du skriver. Jeg ønsker deg lykke til videre. Anonymous poster hash: 1d606...089 Takk Jeg råder andre i samme situasjon til å være egoistiske (for en gangs skyld, mest sannsynlig..). Man må ha det bra med seg selv for å kunne være bra for andre, og da spesielt barna. Og de er det viktigste i livet. Uansett! Dette er ikke snakk om urealistiske syn på lykke eller jakten på det perfekte, men ting behøver ikke være nest best bestandig. Dere damer der ute er utrolig mye mer verdt enn dere tror Anonymous poster hash: 7c48a...70a
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2013 #22 Skrevet 23. juni 2013 Dere får det til å høres ut som en simpel sak å bare gå fra hverandre, men sånn er det ikke alltid i virkeligheten dessverre! Anonymous poster hash: 743c4...4a9 Hvorfor ikke? Sett bort i fra barna. I virkeligheten kan man ikke bare se bort i fra barna, så det trenger ikke være så mange andre grunner. Men sant som sies her også, at man kan ikke velge følelsene sine heller. Er mange ganger jeg tenker at jeg skulle ønske jeg ikke var glad i mannen min, og mange ganger kan jeg ikke forstå hvorfor jeg i det hele tatt er glad i han, men det er jeg dessverre. Anonymous poster hash: 743c4...4a9
Gjest Skofantomet Skrevet 23. juni 2013 #23 Skrevet 23. juni 2013 Dere får det til å høres ut som en simpel sak å bare gå fra hverandre, men sånn er det ikke alltid i virkeligheten dessverre! Anonymous poster hash: 743c4...4a9 Hvorfor ikke? Sett bort i fra barna.I virkeligheten kan man ikke bare se bort i fra barna, så det trenger ikke være så mange andre grunner. Men sant som sies her også, at man kan ikke velge følelsene sine heller. Er mange ganger jeg tenker at jeg skulle ønske jeg ikke var glad i mannen min, og mange ganger kan jeg ikke forstå hvorfor jeg i det hele tatt er glad i han, men det er jeg dessverre. Anonymous poster hash: 743c4...4a9 Men hvordan kan man være glad i seg selv ved å bli behandlet slik da?
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2013 #24 Skrevet 23. juni 2013 Dere får det til å høres ut som en simpel sak å bare gå fra hverandre, men sånn er det ikke alltid i virkeligheten dessverre! Anonymous poster hash: 743c4...4a9 Hvorfor ikke? Sett bort i fra barna.I virkeligheten kan man ikke bare se bort i fra barna, så det trenger ikke være så mange andre grunner. Men sant som sies her også, at man kan ikke velge følelsene sine heller. Er mange ganger jeg tenker at jeg skulle ønske jeg ikke var glad i mannen min, og mange ganger kan jeg ikke forstå hvorfor jeg i det hele tatt er glad i han, men det er jeg dessverre. Anonymous poster hash: 743c4...4a9 Men hvordan kan man være glad i seg selv ved å bli behandlet slik da? Vel, si det.. Er i hvert fall glad i meg selv vil jeg påstå. Har barn som som sørger for det blant annet Også er jeg fornøyd med utseende mitt, utdannelse, jobb, familie, venner osv. Føler ikke jeg har noen grunn til å mislike meg selv, selv om mannen ofte er en håpløs idiot som ikke tenker på andre enn seg selv. Anonymous poster hash: 743c4...4a9
<3 mine søte små<3 Skrevet 24. juni 2013 #25 Skrevet 24. juni 2013 Det er ikke like lett å bryte ut av et samliv. Jeg var enda glad i eksen da jeg gikk. Mest pga at jeg ble ikke bra behandlet og jeg mistenkte at han var utro. Men har i ettertid vist seg at mine mistanker var rett.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå