abort eller alenemor?

[Lykke1986]

Er i en veldig vanskelig sitvasjon for tiden.

 

Kom tilbake fra en studietur på 5 månder å fant ut for to uker siden at jeg er gravid.

Er i uke ti å har vært på ultralyd. var fælt å se den lille klumpen på sjermen,

Har time til kirurgisk abort på tirsdag men er veldig usikker på dette valget.

 

Og det bli verre, det står mellom to stykker som en potensiell barnefar,

En som jeg holdt på meg rundt en månde og som er 22 år.

Og en annen som mere var en one night stand som er 25 år.

Jeg er da 27 år å føler meg jo på en måte klar for det.

Høres sikkert helt teit ut men jeg har aldri trodd at jeg kunne bli gravid da jeg har hatt en del ubeskyttet sex i løpet av livet. 

 

Legen sier at dette skjedde rundt den 25 april. Den andre mannen traff jeg den 17ne. og var med han "faste den 26 som da kom inni meg.

Pleier å ha mens rundt den 14ne. 

Tror mest det er han yngste da men man kan jo ikke vite for sikkert.

 

Har gått så lenge rundt å visst at jeg er gravid nå å merker at kroppen er helt i forandring.

I går fikk jeg angstanfall og besvimte nesten på gata for at dette tærer så på meg. 

 

Har vært på amathea men ble egentlig ikke noe klokere.

 

Noen som har noen råd ? 

 

Hilsen ulykkelig.. 

[Anonym bruker]

Vanskelig situasjon... Men jeg tenker følgende; hva hvis du tar abort nå, og du senere ikke greier å få barn? 

Som du selv sier har du trodd at du ikke har kunnet få barn, siden du har hatt mye ubeskyttet sex. 

 

Da tror jeg du kommer til å angre Big time, om dette skulle være din eneste sjanse for å få barn. 

 

Alt i alt, er dette noe du må vurdere selv, så jeg ønsker deg lykke til med valgets kvaler. 

Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 3e323...67f

[Gjest Hyacinth Bouquet]

Huff, klem til deg. Ikke noe greit med sånne tanker.

På meg så høres det ut som du innerst inne ikke har lyst til å ta abort, men at du tenker på å gjøre det nettopp fordi du ikke vet sikkert hvem som er faren. Tenker du at du ville beholdt barnet hvis du visste hvem faren er? Skjønner at dette er veldig vanskelig. Har du fortalt det til din mor, og hva var hennes reaksjon? 

Det kan være vanskelig i begynnelsen men når dine nærmeste får vent seg til tanken så går det helt sikkert mye bedre. Forresten så vil jeg råde deg til å ikke fortelle så mange at du ikke vet hvem som er faren, det blir fort mye rykter og snakk. Si heller at folk ikke trenger å vite hvem som er faren, fordi dere ikke har kontakt. Så får dere tatt dnatesten i all "stillhet" når det lar seg gjøre.

Dette vet du sikkert at du må finne ut av selv. Men jeg kan si at hvis du ikke er sikker på at du vil ta abort, ikke gjør det. Veldig klisje, men dette er sant: Du kan angre på at du tok abort, men du kommer aldri til å angre på et barn du fikk. Er alenemor selv og det er slett ikke ille.

[Anonym bruker]

Jeg har tatt abort selv om jeg egentlig ønsket å beholde, det er 10 år siden nå, har fått ett barn etter dette men angrer fortsatt på den aborten. Det endeet meg som person og jeg tok mange dårlige valg i årene etter aborten, det var og er helt ubeskrivelig vondt. Jeg unner ingen noe sånt, får vondt av å skrive om det. Mitt råd er. ..ikke ta abort om du er i tvil, du vil aldri angre på å beholde.

 

Anonymous poster hash: 125c3...c84

[Anonym bruker]

Enig med nr 2 og 3

 

Anonymous poster hash: bdddb...82b

[Lykke1986]

ja..er sånn jeg tenker selv. hva om jeg angrer på dette valget å ikke kan få barn senere. ¨

og kanskje finner jeg meg ikke en mann å får den perfekte sitvasjonen.

Barn kommer jo helst til de som ikke vil ha det og ikke planlegger sånt.

Selv om det var overhode ikke sånn her jeg så det for meg. 

Har sagt det til han ene at jeg er gravid, han som jeg holdt på med lengst å som jeg tror er barnefar.

Han er hysterisk å ringer meg å ber meg fjerne det så dette er vondt,er jo på en måte begges barn.

Så det tærer også på meg at ungen ikke er ønsket av faren.

Samtidig har jeg fast jobb å er på en måte ferdig med festing og klar for å slå meg til ro. 

Nei huff..dette er det vanskeligste valget jeg noen gang har hatt.

[Anonym bruker]

Dette er helt og holdent ditt valg, og jeg håper du finner ut av det og velger det som fungerer for deg. Jeg hadde, om jeg hadde vært i din situasjon, tatt abort. Jeg kjenner mange kvinner som har tatt abort og som ikke sliter med senskader som de øvrige som har kommentert later til å ha. De jeg kjenner som har valgt abort, har selvfølgelig ikke av den grunn valgt dette av letthet, men rett og slett fordi de visste at de ikke kunne ta vare på barnet, og det var en uholdbar situasjon partnermessig.

 

Du må vite det at selv om barnefar ikke bor sammen med deg, har barnet en rett (mener jeg)  til å få vite hvem sin far er, og du har en plikt (igjen, mener jeg) å informere den vordende far om situasjonen. Det vil ikke være enkelt siden dere ikke engang bor i samme land å oppdra dette barnet, og sørge for at det blir kjent med sin far og fars familie. Og så, om BF er totalt uinteressert, må du vite at det er du som må formidle alle skuffelsene igjennom et helt liv, for det slutter ikke på 18-års dagen.

 

I tillegg er du antageligvis mutt putt alene hele sped- og småbarnsperioden som, skal ikke pakke dette inn for deg, DRITTØFF, og kan tære utrolig mye på et menneske. Har du familie som kan stille opp og hjelpe deg? Det er ikke sikkert at du klarer dette alene nemlig....

 

Jeg ville i hovedsak vektlagt følgende:

1. kommer du til å klare å ta deg av et barn alene økonomisk og omsorgsmessig?

2. er du forberedt på de endringene det vil medføre? DVS treffer du en ny mann går barnet først, så om forholdet mellom mannen og barnet er dårlig er det mannen som må ryke...

3. er du forberedt på utfordringene på det å få et barn med en mann som ikke engang bor i samme land? Det vil mest sannsynlig si at det vil bli en god detl ekstra kostnader med reising, og ikke valg av feriested.

4.er du forberedt på å forholde deg til en mann du mest sannsynlig kommer til å være uenig med masser av ganger og synes er en komplett dust, men som nå vil være en del av ditt og barnets liv bestandig?

 

Jeg håper du finner ut av det. Ikke tenk så mye på skrekksenarioene på at dette er din eneste sjanse for å få barn, det er TULL. Du er 27 år og har allerede blitt gravid en gan. Om du treffer en likandes kar om 2-3 år er sjansene GODE for at du vil kunne få barn!

 

Ønsker deg masser av lykke til HI

Anonymous poster hash: 46500...ef6

[Tauriel]

Høres egentlig ut som du er ganske klar for barn...

 

Valget er opp til deg, faren har ingenting han skulle ha sagt

 

Jeg valgte og beholde selv på tross av barnefaren, og kan ikke si at det var så ille som enkelte skal ha det til Men nå har jeg familie som støtter opp

[Kanutten83]

Jeg tenker atbhar du det minste tvil om å ta abort, IKKE gjør det, erfaring fra de fleste i den situasjonen angrer selv flere år etter. Hadde det vært meg hadde jeg ikke gjort det. Akkurat nå vet du ikke hvem som er far, men det finner du jo ut når barnet er født

 

Masse lykke til uansett hva du velger

[Anonym bruker]

Ikke gjør noe du kommer til og angre på. Du takler nok dette så bra på egenhånd, og ikke veit du om dette er din eneste mulighet heller. Jeg ble gravid på pilla og samboeren skulle flytte vist jeg ikke tok det bort, men han ble igjen for det. Men nå prøver vi igjen, og nå blir jeg ikke gravid. Så ta den muligheten du kanskje bare kan ha en gang. Lykke til med valget ditt

 

Anonymous poster hash: 5252b...0f4

[Anonym bruker]

Har tatt abort, og angrer selv om det var det "riktige" valget da. Du har gode forutsetninger til å greie dette om du vil beholde barnet. Men om du ikke vil, så er det ikke en skam å velge den veien heller. Det som er viktig her er at du gjør det som er riktig for deg Stor klem til deg

Anonymous poster hash: 539ee...400

[Anonym bruker]

Var i samme situasjon... 

 

Enten en som var yngre enn meg eller en som var 20 år eldre.. Håpte virkelig på at det var han eldre siden jeg ikke takler han andre.. 

Klarte jo ikke si det til noen av de så det verste av alt var at jeg ikke visste hvem av de det var...

Jeg var inne for å ta abort, klarte ikke ta pilla, bare grein og grein... så de bestilte ny time for meg til kirurgisk abort.. 

i løpet av en uke ombestemte jeg meg.. tenkte jeg skulle klare å være alenemor, og trodde av en eller annen grunn at jeg skulle klare meg helt alene og aldri si til NOEN hvem faren var....

 

ehhe ble ikke helt sånn... Men det gikk nesten et år før jeg endelig turde å spør de om å ta test... Følte meg så forferdelig dum.... MÅTTE bare tenke på datteren min sitt beste, beit i meg hvor fælt og flaut det var og bare sa det... fikk raskt svar, det var han unge som var faren..

 

sleit litt med å godta det ganske lenge men nå er hun 4 år og de har jevnt samvær. bedre for meg og å få litt fri.. angrer ikke på noe nå bortsett fra at jeg ikke sa det helt fra starten at de måtte ta test....

Anonymous poster hash: 22230...d04

[Tired mama]

Høres veldig ut som om valget allere er tatt for deg. Tror du kommer til å angre mer på en abort enn å bære frem barnet...

 

Uansett lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt abort, men alle har sin egen mening. Lykke til, tenk nøye over saken;)

Anonymous poster hash: 789ce...38c